Starten på krigen i Vietnam er satt til 1.november 1955 (eller som det heter oversatt fra offisielt amerikansk: konflikten i Vietnam). Starten er regnet som da president Eisenhower i USA lot amerikanske militærrådgivere som var generelt stasjonært i sørøst-Asia lage en egen gruppe som kun skulle være i Vietnam. Krigen, eller konflikten, varte fram til 30.april 1975. I løpet av de 19 årene kan så mange som 5,6 millioner mennesker å ha dødd som en følge av konflikten.

Det kunne likevel vært stoppet mange ganger.

I 1956 skulle det gjennomføres valg i Vietnam etter at landet hadde vært delt i to om landets fremtid. Ngo Dinh Diem, statsminister i Sør-Vietnam, erklærte i juni 1955 at valgene ikke ville gjennomføres siden "man ikke kunne forvente frie valg i kommunist-nord." Problemet var sannsynligvis at kommunistlederen, Ho Chi Minh, ville fått flertall i hele Vietnam.

HTML EMBED

I en folkeavstemning i oktober i 1955 skulle så styresettet i Sør-Vietnam bestemmes. Valget stod mellom den tidligere keiseren Bao Dai (som hadde vært keiser fram til 1945) og Diem. Resultatet ble at landet ble en republikk, mest sannsynlig på grunn av utpreget valgfusk av Diem (han fikk 133 prosent av stemmene i Saigon). Diem hadde også stor støtte fra USA, den sittende presidenten Eisenhower og mange andre. Blant annet en relativt ung amerikansk senator som sa følgende:

- Burma, Thailand, India, Japan, Filippinene, Laos og Kambodsja er blant de landenes sikkerhet som vil bli truet hvis den røde tidevannsbølgen av kommunisme får lov til å rulle inn over Vietnam.

Senatorens navn? John F. Kennedy.

Startet Kennedy Vietnamkrigen?

Det var mange uroligheter i Sør-Vietnam (da under navnet Republikken Vietnam) mellom 1955 og 1960, men det er lite som kan bevises om at dette skyldtes direkte eller indirekte støtte fra regimet i nord. Etter at Kennedy vant mot Richard Nixon i valget i 1960 arvet han utenrikspolitikken til sin forgjenger, Eisenhower.

Etter tre år hadde Kennedy økt antall militærrådgivere i Vietnam fra 900 under Eisenhower til 16 000. Den 1.november i 1963 gjør militæret et kupp mot Diem, som hadde vist seg å være en svak leder. Kuppet var støttet av USA.

HTML EMBED

Kennedy var redd for at en krig i Vietnam var umulig å vinne, men var redd for å tape ansikt i den kalde krigen mot Sovjetunionen. Hans forsøk på forhandlinger med Sovjetunionen hadde gitt Laos sin frihet, og Kennedy hadde håp om noe lignende. Historikerne er uenige om Kennedy virkelig ville trekke troppene ut av Vietnam, eller la dem bli.

Uansett var det etter militærkuppet ingen særlig vei tilbake for verken USA eller Sør-Vietnam i en krig mot kommunistene i nord, og den 23. november ble Kennedy skutt. Ny president ble Lyndon B. Johnson.

Kunne krigen vært unngått i 1965?

Lyndon B. Johnson startet en opptrapping av USAs engasjement i Vietnam etter råd fra blant annet Eisenhower, og i 1965 hadde det blitt gjennomført svært mange bombeangrep mot nord.

Dette fikk Ho Chi Minh til å advare USA:

- Hvis amerikanerne vil ha krig i tjue år skal de få krig i tjue år. Hvis de vil ha fred så kan vi ha fred over en kopp te.

Som sin forgjenger, skjønte Lyndon B. Johnson at krigen i Vietnam var vanskelig å vinne. Støtten til kommunistene i nord var også stor i sør, og for kommunistene var det snakk om en gjenforening av et land. For de amerikanske soldatene var det et oppdrag utrolig langt hjemmefra i en fremmed kultur. Derfor jobbet Lyndon B. Johnson svært hardt for en fredsavtale, en fredsavtale som var klar for signering i 1968.

Helt til Richard Nixon hørte om det.

Nixons svarteste øyeblikk

Hvis du besøker presidentbiblioteket til Lyndon B.Johnson vil du kunne se flere tidligere hemmelige dokumenter om tiden hvor Johnson var president. Ett slikt dokument er tre sider med tilhørende dokumenter kalt «memorandum for the record» skrevet av Walt W. Rostow, som var såkalt NSA-ansatt (National Security Advisor).

Det som var et brev til presidentbiblioteket til Johnson hadde påskriften: Skal åpnes av den som styrer Lyndon Baines Johnson Library ikke før enn 50 år etter denne dato, 26. juni 1973. Nå ventet ikke presidentbiblioteket så lenge og den 22. juli 1994 ble brevet åpnet.

Dokumentene, som delvis er tilgjengelig for offentligheten (noen ble hemmeligstemplet med en gang) viser et svært skittent spill fra Richard Nixon som direkte påvirket skjebnen til hundretusenvis av unge amerikanere.

Å bli president viktigere enn fred

I 1968 var det valg i USA. Den sittende presidenten, Lyndon B. Johnson ville ikke stille for demokratene. De tre som kjempet mot hverandre for å bli president var derfor Hubert Humphrey for demokratene (som var visepresidenten til Johnson), den uavhengige kandidaten George Wallace og mannen som hadde tapt valget mot Kennedy i 1960 - Richard Nixon.

HTML EMBED

USA var et splittet land i 1968 med en sterk motkultur og en delvis stor motstand mot krigen i Vietnam (i mars viste en måling at 49 prosent var i mot krigen). Nixon var konservativ og appellerte til sine republikanske velgere ved å si at han kunne skaffe fred i Vietnam og kjempe ned uroen i landet.

I starten av valgkampen ledet Nixon stort, men mot slutten begynte det å bli dødt løp mellom Humphrey og Nixon. Valget skulle gjennomføres den 5. november. Den 31. oktober ga Lyndon B. Johnson ordre om at bombingen av Nord-Vietnam skulle avsluttes. Bakgrunnen var at nordvietnameserne ønsket å komme til forhandlingsbordet for å lage fred i Vietnam.

Noen dager før hadde Johnson gitt beskjed om å avlytte kommunikasjon mellom amerikanere og ambassaden til Sør-Vietnam. Det var sterke mistanker om at noen prøvde å stanse fredsforhandlingene. I løpet av kort tid ble det avslørt at Anna Chennault, som var en del av Nixons valgkampanje, avholdt hemmelige møter med ambassadøren for Sør-Vietnam.

Johnson tok opp virksomheten med Nixon, som på sin side erklærte at han støttet presidenten ett hundre prosent. Den 2. november viste så en avlytting noe helt annet. Chennault hadde kontaktet ambassadøren igjen med følgende beskjed:

- Hold igjen, vi kommer til å vinne. Hold igjen, min sjef skjønner alt.

Den samme dagen trakk den sørvietnamesiske lederen, Thieu, seg fra forhandlingene om fred i Vietnam som skulle foregå i Paris.

Johnson holdt igjen informasjonen fra offentligheten. Bakgrunnen kommer fram fra dokumentene i presidentbiblioteket:

- Jeg tror det vil sjokkere det amerikanske folket hvis de får vite at en presidentkandidat har oppført seg slik. Jeg vil ikke at noe slik skal komme ut. Hvis Nixon holder Sør-Vietnam fra forhandlingsbordet så blir det hans ansvar.

Ingen informasjon ble gitt til offentligheten av Lyndon B. Johnson og han stoppet også alle forsøk på lekkasjer. Den 5. november vant Richard Nixon valget. Han slo Humphrey med totalt 500 000 stemmer. To dager etter valget fikk Lyndon B. Johnson et hemmeligstemplet dokument overlevert. I dokumentert var det en kopi av et brev skrevet av en militært ansatt på ambassaden til Sør-Vietnam i USA. I dokumentet uttrykker Major Minh at Sør-Vietnam hadde prøvd å hjelpe Nixon, og at om de hadde gått til forhandlingsbordet så ville Humphrey ha vunnet valget.

Den 22. januar 1973 døde mannen som hadde prøvd å få fred i 1968, Lyndon B. Johnson, av hjerteinfarkt på sin ranch. Dagen etter kunne det amerikanske folk se Richard Nixon på tv som erklærte at krigen i Vietnam var over. Johnson fikk aldri selv høre om freden.

HTML EMBED

At Nixon ikke lærte noe av avlyttingen er likevel ikke sant. Han brukte selv de samme metodene, i valgkampanjen i 1972. Du kjenner det som Watergate.

Les en nærmere gjennomgang av dokumentene her

Kilder: Lyndon Baines Johnson Presidential Library, Manchester Guardian, Nancy Gibbs og Michael Duffy «The President's Club», History News Newtork, Johns Hopkins University Press og Library of Congress.