Gå til sidens hovedinnhold

Rick Ross samler gjengen

Nesten tøffe nok for tredje gang.

Rick Ross & MMG
Self Made Vol. 3
Maybach Music Group/Warner

Det ser ikke ut som om Rick Ross vil løsne balletaket han har hatt på hip-hop-verdenen de siste årene. Via flere solide soloskiver har Miami-bamsens over-the-top-eventyr om lukrativ, gateorientert business holdt seg hot, samtidig som han holder nogenlunde koken med sin label MMG. Selskapets første samler, 2011s «Self Made Vol. 1», kan med hånden på hjertet kalles en nyklassiker. Det må i alle fall være den sterkeste posse-platen siden Jay Z’ «The Dynasty: Roc La Familia». Oppfølgeren til Rozay & co klarte selvsagt ikke å matche det første kapittelet, til tross for å være et godt forsøk. Del 3 er også et stykke unna «originalen».

Det største problemet kan være at vi har hørt det samme før. Kriminalitet, den rause kompensasjonen gutta får og det søte livet som pengene fører med seg. Noe som er greit, ettersom dette er Rick Ross. Det er slik det skal være. Samtidig som han vet at det lønner seg å forandre litt. Disse forsøkene er dog midt på treet.

For eksempel forsøker MMG å bli litt mer «conscious» med å rekrutere Lupe Fiasco på «Poor Decisions», hvor Chicago-luringen spytter kloke linjer som «even the tepee is a full house / simple shelter keep you out the cold / if you hold it close together, we'll never fold / why you lettin' the devil beat you out your soul». Noe som føler malplassert på en slik plate. Det offisielle medlemmet Omarion drar også ned ved sine ekstremt mjuke bidrag. Team Rozay er best når de får kjøre på hardt, som via «Gallardo» med fenomalt harry frøken Trina og gale Gunplay, og ikke minst når de lar unge, fortsatt skrubbsultne Meek Mill slippe til, som på forrykende «Levels». Slike doser er det nok av til at vi fortsatt vil høre «MMG Vol. 4».

Reklame

Regntøyet du trenger til den norske sommeren

Kommentarer til denne saken