Gå til sidens hovedinnhold

Rik og lykkelig

Ny forskning: Du blir likevel lykkelig av å være rik.

(NA24-KOMMENTAR): Som jeg har skrevet om før, har økonomer og samfunnsforskere til nå ikke klart å konstatere at man blir lykkelig av å være rik.

Det vil si: Innen et samfunn er de velstående lykkeligere enn de fattige. Men innbyggerne i rike land er tilsynelatende ikke lykkeligere enn innbyggerne i fattige land, og ettersom et land blir rikere ser ikke innbyggerne ut til å bli lykkeligere, i alle fall ikke når man kommer over et minimumsnivå.

Det som betyr noe er tilsynelatende ikke hvor rike vi er, men at vi er rikere enn naboen.

Denne tendensen ble påpekt av økonomen Richard Easterlin i denne studien for over 30 år siden, og har siden levd videre som Easterlin-paradokset.

Paradokset borte
Men nå har to økonomer fra University of Pennsylvania, Betsey Stevenson and Justin Wolfers, laget en studie basert på nye spørreundersøkelser og økonomiske nøkkeltall. Her konkluderer de med at det rett og slett ikke finnes noe paradoks.

Som før finner de at de rike i et samfunn er lykkeligere enn de fattige i samme samfunn.

Det nye og oppsiktsvekkende er at folk i rike land faktisk er lykkeligere enn i fattige land, og det ser også ut som folk blir lykkeligere ettersom landet deres blir rikere, selv om dette punktet er noe mer uklart.

Her er hovedtrenden i en svært illustrerende graf.

De to mener man rett og slett hadde for dårlige data for 30 år siden. Spesielt var det vanskelig å sammenligne personers oppfatning av lykke mellom rike og fattige land.

Politisk spørsmål
Dette er mer enn et sært akademisk spørsmål. Det har politiske implikasjoner. Hvis det er slik at økonomisk vekst, i alle fall vekst over et visst minimumsnivå, ikke gjør et samfunn lykkeligere, hva er da vitsen i å mase med konkurranseevne og produktivitet?

Trolig er bildet ganske sammensatt og dertil vanskelig å forske på, for lykke er ikke akkurat enkelt å kvantifisere.

Alle skjønner intuitivt at økonomisk velstand ikke automatisk gir lykke. Men samtidig er det for enkelt å si at man bare kan kutte veksten over et visst nivå. For det første er det ikke lett å gjennomføre uten drastiske politiske inngrep. For det andre glemmer man lett at økonomisk vekst (som i bunn og grunn kommer av at vi jobber smartere), ikke bare dreier seg om ny bil og større hus, men også om bedre helse, lengre liv, bedre arbeidsmiljø og mulighet for å velge mer fritid.

Uansett kan vi altså (i alle fall inntil eventuelle nye forskningsresultater foreligger) si som The Beatles:

The best things in life are free.
But you can keep’em for the birds and bees.
Now give me money (that’s what I want).

Your loving gives me a thrill.
But your loving don’t pay my bills
Now give me money (that’s what I want).

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Lysbakken tuller med tall
Innblikk i finanslureriet
Ja til økt matmoms
Skatt er gøy
Dumme journalister

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Reklame

Nå kan du trene med Norges beste trenere hjemme i stua

Kommentarer til denne saken