Gå til sidens hovedinnhold

Rollespillet som skuffer

Vi trodde «Blue Dragon» skulle rocke hardt. VI tok feil.

(Spillmagasinet): Etter å ha spilt gjennom den første tredjedelen av rollespillet «Blue Dragon», var jeg overbevist om at det skulle rocke hardt og hadde begynt å varme opp terningkast fem.

Nå som jeg er ferdig med hele spillet har jeg funnet ut at jeg tok litt vel av.

Kjedelig historie

«Blue Dragon» er så absolutt ikke dårlig, men jeg synes heller ikke at det er den rollespillstjernen som Microsoft hadde håpet på. Til det er ikke historien og måten spillet er bygd opp på god nok, «Blue Dragon» slet med å holde på interessen min i de mange timene det varte.

Spillet handler om en gjeng barn (og diverse andre ting) som skal ta rotta på den onde trollmannen Nene. Han liker å gjøre livet surt for innbyggerne i spillverdenen, men frem til helt på slutten er historien veldig lite spennende.

Meningsløse langturer

Den eneste begrunnelsen Shu, Jiro, Kluke og de andre hovedpersonene får for Nenes handlinger er at han er ond, uten noen videre forklaring. Noen veldig slitsomme stemmer og stort sett daff dialog førte til at jeg hadde store problemer med å engasjere meg i det som skjedde i «Blue Dragon».

En annen ting jeg ikke har sansen for, er at spillet tvinger deg til å utforske store landområder uten noen annen grunn enn å trekke ut levetiden. Altfor mange timer i «Blue Dragon» går med til å vandre rundt uten noe mål og mening, og uten friheten i for eksempel «Oblivion», synes jeg at det er kjedelig.

Underholdende og utfordrende kamper

Omgivelsene er fulle av fiender som du selv velger om du vil slåss mot og det rundebaserte kampsystemet er «Blue Dragons» største stjerne. Istedenfor figurene dine er det deres monsterformede skygger som slåss, og disse kan tilpasses på en hel haug måter.

Du kan når som helst bytte både klasse og ferdigheter, og ved å lade opp spesialangrepene dine kan du utsette de og gjøre så du angriper ved et mer gunstig tidspunkt. De varierte fiendene setter ferdighetene dine prøve og krever at du tenker et par trekk fremover.

Hvilke fiender du velger å kjempe mot har også noe å si, «riktig» kombinasjon kan fort gjøre livet ditt mye lettere. Hvis du klarer å lokke til deg to typer fiender som hater hverandre, tar den ene rotta på den andre før du står for tur.

Rollespillenes supermodell

Helt til slutt har jeg lyst til å skryte av den utrolige grafikken, «Blue Dragon» er noe av det flotteste jeg har sett.

De mange omgivelsene, fiendene og figurene er varierte, sjarmerende og glimrende designet.

Midt på treet

Dessverre skal det mer enn fantastisk grafikk og et underholdende og utfordrende kampsystem til før jeg blir imponert, ihvertfall når historien sliter med å engasjere og spillet sender deg på eviglange og tilnærmet meningsløse oppdagelsesferder.

For meg er «Blue Dragon» et spill som hører hjemme midt på treet, men hvis du fortsatt elsker rollespill fra 90-tallet (hvor dette var vanlig) skal du ikke se bort i fra at det faller mer i smak.

Les flere spillsaker på våre spillsider.

Reklame

Kurs: Dette må du vite om vin og bobler til 17. mai

Kommentarer til denne saken