Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4Fosnes Hansens dristigste bok

Det er en begivenhet når Erik Fosnes Hansen kommer med en ny roman. Ikke noe småtteri heller, men hele 450 sider med leseglede og opplevelser - skal vi tro mye av det han har skrevet før.

Det gikk rykter på forhånd. Dette skulle bli en bok helt utenom det vanlige. Og det er det blitt.

Vi skal til et surrealistisk univers som har lite har med moderne menneskers vanlige liv å gjøre. Som gir assosiasjoner til Willy Wonkas sjokoladefabrikk og Alice in Wonderland. Og til surrealisten Boris Vians «Dagenes skum» fra 1947

Det starter med at to gullmakere treffer hverandre på landeveien mellom Cottbus og Berlin. De to, som er en slags alkymister, en yngre og en eldre, ender etter hvert opp i byen Jüterbog. De blir enige om å gå sammen om en forestilling i byen og får smått om senn en avtale med byens teater. De må bruke all verdens krokveier for å få dette til. Byråkratiet i Jüterbog står ikke tilbake for noe og er nærmest av Kafka-liknende dimensjon.

Særlig den eldre gullmakeren er flink til å takle byråkrater og manipulerer seg fram. De oppsøker teateret og leter etter teatersjefen og finner først skuespillere i kunstnerisk dvale!

«Fra taket hang det digre, sorte sekker med snøring, lik digre kokonger. Snorene hadde forskjellige farger. Ned i hver sekk stakk det slanger og ledninger fra et arrangement i taket og på hver av dem hang det et brett der det var festet et skjema og et portrettfotografi. Det var fra disse kokongene den tunge pustingen kom. De duvet stille i mørket.»

Det praktiske med arrangementet er at snøringene er av forskjellig farge. Rødt for komedieskuespillere. Blått for tragedieskuespillere. Grønt er allroundere osv. Dermed kan teatersjefen raskt sette sammen et ensemble…på billigste måte.

Det absurde er overtydelig. Avisene flyr gjennom lufta og lander med et klask på dørmatten. Vi møter et par snakkende hunder og en av hovedpersonene er en snakkende katt. Til og med en snakkende vorte er det gjort plass til.

Og matskribenten Fosnes Hansen fornekter seg ikke. Han ironiserer friskt over den mest jålete delen av moderne gastronomi. Her er eggedosis med friterte hanekammer og honningsøt muldvarpaspik med savoyardkjeks og kandiserte anemoner! Eller en enkel blomkålsuppe med tørkede korinter og hyperkortporsjert sjøhestrogn!

Og restaurantregningen:

«Regningen kom flyvende inn fra kassen. Den var brettet som en origamifugl, nærmere bestemt en trane, og slo elegant og dovent med vingene mens den ga fra seg klagende, poetiske rop…»

Selve byen er senteret i et markgreveskap, et lite fyrstedømme. Lille Clotilde har arvet tronen etter sin onkel markgreven. Og hun kjeder seg. Av og til utbryter hun «fuck», «shit» og «bugger» når noe går galt. Som når hun lar en av ministrene «stå på pinne». Dette er en straff for slett byråkratisk håndverk som medfører elektriske støt. Ministeren tar sin død av det. I sin kjedsomhet og mangel på regent-erfaring er hun for hissig med strømbryteren. Shit!

Og da hun tiltrer som fyrste søker man sentralmyndighetene i Potsdam om å iverksette kirsebærblomstringen utenfor sesong…selv om det er dyrt.

Clotilde vil gjerne at mest mulig skal være farget rosa og hun kommuniserer med sine undersåtter via «himmelskriveren». Apparatet viser hennes budskap på himmelen slik at alle i byen kan se og lese.

Det er i det hele tatt ingen mangel på det vi kan kalle overnaturlige og fantasifulle hendelser i byen. Groteske og grusomme avstraffelsesmetoder og tortur er heller ikke uvanlig. Det er en undertone av brutal vold og triste skjebner som gir leseren signaler om at dramatiske hendelser lurer rundt neste hjørne.

Vi følger de to gullmakerne en ukes tid fram mot den store «benefisen», veldedighetsforestillingen i byens teater. Parallelt med dette forbereder hvite mus en omveltning av den ganske rigide og klassedelte samfunnsorden i Jüterbog. Hvite mus? Joda, tusenvis av mus representerer de undergravende kreftene som finnes i byen.

Mens gullmakerne forbereder sitt show, lever søsknene Hans og Freya under kummerlige forhold sammen med moren sin. Hans er en skikkelig drittunge som plager sin mor og alle andre ustanselig. Mor får da også råd fra skolen om å forsøke å selge gutten, men læreren tror det er skrint med kjøpere.

Mor henvender seg til den lokale presten som oppretter direktekontakt med Gud og svaret er: Avliv gutten! Denne uken har kirken nemlig et kjempetilbud på barnebegravelser! Med fullt guttekor og solist gratis…

Søsteren Freya er syk og sengeliggende. Etter hvert som handlingen skrider fram blir Hans, om ikke snill, så noe mer sosial. Freya kommer seg også på bena.

Hans er stort sett innestengt på et loftsrom. I sin husarrest oppvartes han av de hvite musene, han nærmest forføres og blir mentalt sett helt i musenes vold. De har skumle planer for den slemme gutten.

Og på slutten av en kort uke kulminerer handlingen i attentat og brå død…med opptil flere uventede innslag. Dette er boka der nesten ingen er den de utgir seg for å være. Det er altså duket for overraskelser…store overraskelser. Et drap behøver ikke være et drap når to gullmakere er i byen. Noen lurer sikkert på om de greier å lage gull? Les og se. Gull spiller utvilsomt en sentral rolle i fortellingen.

Det er ingen tvil om at Erik Fosnes Hansen har laget en unik bok i norsk litteratur og det sprøeste prosjektet i sitt forfatterskap. At boka er velskrevet overrasker ingen, men hvorfor skal hvert av de 82 korte kapitlene slutte med «Men»? Neste kapittel starter rett på, med liten bokstav. For noen skaper det kanskje kontinuitet. Noen blir irritert.

Erik Fosnes Hansen har uansett tatt et dristig valg og tatt det helt ut. Han nekter seg ingenting og basert på forhånds-hypen venter mange en ellevill og helsprø lesefest. Joa, det er ganske sprøtt og innimellom temmelig vilt. Men er det nok til å tilfredsstille de høye forventningene det er lov å ha til en av våre beste forfattere? Jeg tviler på om ideen om det absurde alternativsamfunnet i Jüterbog med sine intriger og hvite mus holder helt til mål. Mange vil være uenige i det. Da er det bare å lese boka.