Da Russlands president Vladimir Putin kunngjorde og beordret den såkalte «spesialoperasjonen» i Ukraina 24. februar, fremmet han krasse advarsler mot vestlig innblanding. Advarselen kunne tolkes som en direkte trussel om bruk av atomvåpen.

Et halvt år senere har atomvåpentrusselen i Ukraina-krigen nok en gang blitt aktualisert gjennom illevarslende retorikk og ikke minst situasjonen for russiske styrker på bakken. Russland har lidd ydmykende tilbaketrekninger på slagmarken, mens ukrainske styrker stadig presser på med suksessrike offensiver i Kharkiv og Kherson, samt gjenerobringer av stillinger i Donbas.

Les siste: Putin minner om sitt atomvåpenarsenal i sin første tale siden krigen startet: – Jeg bløffer ikke

«Nå snakker de om taktiske kjernevåpen på russisk statlig TV igjen,» kunne BBCs Francis Scarr, som overvåker russiske medier, melde på Twitter denne uken.

Scarr henviste til den russiske TV-kommentatoren Igor Korotsjenko som nylig uttalte følgende på russisk fjernsyn: «Tiden er inne for at vi skal avholde øvelser for å øve på scenarier hvor russiske taktiske kjernevåpen tas i bruk. Vi vil snart stå overfor et direkte atom-ultimatum fra Nato.»

Nettavisen har stilt seks anerkjente forskere og eksperter følgende spørsmål:

Kan Russlands militære tilbakeslag øke faren for en atomvåpen-konflikt?

Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi):

– Man kan ikke helt avskrive det, men nesten. Vi hadde en diskusjon om dette da krigen startet, for da kom det en del litt vage og sprikende russiske uttalelser. Og da var hensikten ganske sikkert å holde Vesten på en viss avstand. Det er mulig at disse uttalelsene gjorde at våpenhjelpen fra Vesten var litt mer forsiktig til å begynne med enn den ellers ville vært. Men det var mye lettere å tenke seg hvordan dette ville skade russerne mer enn det ville hjelpe dem – at det ville være å skyte seg selv i foten, sier Lodgaard til Nettavisen.

– I det siste har det kommet noen få uttalelser som gjentar det som står i den russiske doktrinen, og som har stått der i en årrekke. Nemlig at bruken av atomvåpen vil bare komme på tale hvis Russlands eksistens står på spill. Man kan ikke avskrive det helt, men nesten, sier Lodgaard.

Les også: Putin skremmer: - Har formulert seg på en måte som i verste fall kan antyde bruk av kjernevåpen

Kjølv Egeland, postdoktor ved Senter for internasjonale studier ved Sciences Po i Frankrike:

– Da svarer jeg nok ja. Jeg tror det er naturlig å tenke at det kan øke sannsynligheten. Samtidig tror jeg risikoen fortsatt er relativt begrenset. Det er nok mye mer sannsynlig at det ikke skjer enn at det skjer. Når det gjelder potensiale for eskalering, tror jeg det er lite sannsynlig at andre atommakter som USA, Storbritannia og Frankrike skulle svare på eventuell russisk bruk av atomvåpen med egne atomvåpen, sier Egeland til Nettavisen.

– Man kunne kanskje se for seg en atomprøvesprengning for å sende et veldig tydelig signal. Et kjernevåpen-angrep mot en by tror jeg per definisjon ville vært et strategisk angrep, mens taktiske mål kunne ha vært militære anlegg, forsyningslinjer, ukrainske luftforsvar-anlegg eller andre mål på slagmarken, sier han.

– Jeg tror ingen av disse scenariene er sannsynlige. Men vi må også vedgå at jo dårligere det går for Putin i denne krigen og i den grad russisk territorium blir truet, noe Putin vil kunne anse som en eksistensiell trussel for hans regime og posisjon, desto mer sannsynlig er det at han tyr til enda mer drastiske skritt, sier Egeland.

Les også: Oppgir risiko for atomkrig i prosent: - Dette tallet er veldig skremmende

Beatrice Fihn, leder av Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN):

– Ingen vet hvor sannsynlig det er, bortsett fra Putin selv. Men selvfølgelig vet vi at risikoen har økt nå. Det er det som er så farlig når vi stoler på atomvåpen og avskrekking som strategi, at vi legger vår sikkerhet i Putins hender og bare kan håpe at han ikke vil bruke disse masseødeleggelsesvåpnene, sier Fihn til Nettavisen.

– De ekspertene som sier at vi ikke trenger å bekymre oss fordi sannsynligheten er lav, har ingen bevis eller grunnlag for sånne påstander. Det er bare en naiv tro på at Putin skal agere «rasjonelt». Vi trenger en stor mobilisering mot atomvåpen nå, sier Fihn.

Les også: Fredsprisvinner ICAN fortvilet over russisk trussel: - Nå er det alvor

Adelina Trolle Andersen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier:

– Sannsynligheten for at Russland ville brukt et atomvåpen regnes stadig som lav. Det er det flere årsaker til. Russland vet ikke hvordan et slikt angrep ville blitt besvart. Tre av Natos medlemsstater har også atomvåpen. Dessuten behøver ikke et angrep besvares symmetrisk. Heller ikke Russland ønsker en direkte militær konflikt med Nato, sier Andersen til Nettavisen.

– Derfor har Russland brukt atomvåpnene sine som trusler for å forsøke å påvirke Nato fra å intervenere. Til tross for at Natos medlemsstater bidrar militært til Ukraina, har ikke Nato intervenert. Natos militære bidrag kan derfor ikke tolkes som at Russlands avskrekking ikke har fungert, sier hun.

– Sannsynligheten for bruk kan likevel endres. Til tross for at den er lav, kan konfliktens utvikling rykke oss nærmere et scenario hvor bruk av et atomvåpen fremstår mer rasjonelt. Russland har forbrukt en større del av sine konvensjonelle kapasiteter. De oppnår heller ikke målene sine. I første omgang trenger ikke et faktisk bruk av atomvåpen være rettet mot et befolkningssentrum. Det kan være en test av et våpen eller et angrep mot et avsidesliggende sted for å sjokkere. Flere poeng taler imot å gjøre dette. Jeg skal nevne ett: Dette er et av Russland sterkeste kort på hånden. Vil de bruke det før de står ansikt til ansikt med Nato? sier Andersen.

Les også: Tyskland skal plassere alle de nye F35-flyene på atomvåpenbase

Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets høgskole:

– Nei, jeg tror vi er veldig langt unna mulig bruk av atomvåpen. Du kan se på den russiske doktrinen for bruk av atomvåpen. Det er grovt sett fire punkter for situasjoner som gjør det aktuelt, sier Karlsen til Nettavisen.

– Det første punktet er at Russland blir angrepet med atomvåpen. Det er helt uaktuelt. Det andre punktet er et angrep mot russiske kommando- og kontrollsystemer for atomvåpen, noe som vil tolkes som et innledende atomangrep. Der er ikke situasjonen i dag. Det tredje punktet er at de blir utsatt for et massivt missilangrep (konvensjonelle missiler red.anm.) mot kritisk infrastruktur eller forsvarskapasiteter. Det er helt uaktuelt. Det siste punktet, som er litt vagere, er trusler mot Russlands eksistens. Min vurdering er at situasjonen for Russland nå er vanskelig, men ikke desperat, og langt ifra eksistensielt truende, sier oberstløytnanten.

– En ting man må huske på, er at de atomvåpnene som er klare til bruk til enhver tid, er strategiske langtrekkende atomvåpen. Mens de taktiske atomvåpnene er lagret, og det vil bli oppdaget umiddelbart av vestlig etterretning hvis de henter ut disse atomvåpnene og gjør dem klare, sier Karlsen.

Les også: - Uklart om president Putin ene og alene kan avfyre atomraketter

Pavel Podvig, direktør for Russian Nuclear Forces Project i Sveits:

– Jeg vil nok si nei, fordi hvis du ser på tilbakeslagene og hvordan situasjonen har utviklet seg de siste dagene, så er det ingenting som kan oppnås med taktiske kjernevåpen, i den forstand at det ikke ville vært mulig å stanse de ukrainske militære operasjonene, sier Podvig til Nettavisen.

– Etter mitt syn er den militære nyttefunksjonen av taktiske kjernevåpen mot for eksempel offensiven i Kharkiv-regionen veldig begrenset, med mindre Russland er innstilt på å bruke kjernevåpen mot hver eneste Humvee eller stridsvogn, sier han.

– Man kan forestille seg at kjernevåpen kan bli brukt for strategiske formål, som å angripe en by for å sjokkere motstanderen til å overgi seg. Men da må noen faktisk ta en konkret beslutning om å drepe titusener eller hundretusener i kaldt blod for å stanse en offensiv. Terskelen for et sånt trekk er veldig høy, og jeg tror ikke den grensen vil kunne krysses av det nåværende lederskapet i Russland, sier Podvig.

Les også: Én av verdens fremste eksperter på Russlands kjernevåpenstyrker snakker ut om faren for atomkrig: - Dypt bekymringsfullt