Jeg sklir på ski ned en slakk skråning 3000 meter til værs. Rundt meg ligger alpetoppene som et ruglete, hvitt teppe. Jeg er i Sölden i Østerrike og har utsikt til både Frankrike og Italia. Her startet verdenscupen i alpint forrige helg.

Foran meg ligger en massiv kuppel, en bergtopp av titusener år gammel is. Den står steilt til værs mellom breene Rettenbach og Tiefenbach. Det vil ta minst en dag å klatre over. Og masse svette og slit. Men det slipper jeg.

Her gaper nemlig et digert hull, verdens foreløpig eneste skitunnel mellom to fullvoksne isbreer. Det tok to helikoptre og 10–15 arbeidere tre måneder å grave seg gjennom. Prislappen er en hemmelighet.

Skitunnelen heller skrått nedover fra Rettenbach mot Tiefenbach. Den er ikke bratt, men jeg får likevel et sug i magen av spenning da jeg står på det glassurlignende underlaget innover i den mørke tunnelen og føler skiene skyte fart.

Det er gode skiløpere foran og bak meg. Både sprelske ungdommer og voksne.

Men ingen gjør noen sprell. Alle står vi lett andektige som fjernstyrte roboter på skinner mens vi sklir gjennom tunnelen. Skiene gjør sporvalgene for oss.

Big 3

Skitunnelen har gitt Sölden en enestående attraksjon. Takket være den kan du stå på ski ned fra tre topper som alle er på over 3000 meter på en og samme dag. Denne skirallyen

mellom fjelltoppene Gaislachkogl (3058 meter), Tiefenbachkogl (3309 meter) og Schwarze Schneide (3370 meter) har fått navnet BIG 3. Erfarne alpinister og brettkjørere klarer trippelen på rundt fire timer.

På hver av toppene er det bygd en plattform med 360 graders utsikt. Og for å komme fra topp til topp står du med ski eller snøbrett 50 kilometer i alle typer gondoler, heiser og skitrekk.

Her våkner man om morgenen på 1377 meter nede i Sölden, vagger i digre ski eller snøbrettstøvler bort til gondolbanen og begynner en ferd oppover og innover i Alpene som ikke trenger å ende før man er på 3370 meter. Da kan den lange nedturen begynne.

Pils med fransk vri

Selv om Sölden ligger i Østerrike og nasjonalspråket er tysk, sniker det seg inn litt påvirkning fra nabolandene. Skikken som ellers i skiverdenen har fått det engelske ordet afterski, er ikledd fransk språkdrakt og heter apres ski her.

Og til denne viktige trivselsfaktoren under enhver skiferie er Marco’s Apres ski et afterski sikkerstikk. Når du kommer hit, har du lagt all skikjøring for dagen bak deg. Den lange nedfarten ned fra høyfjellet ender her, midt i Sölden sentrum, rett ved hovedgaten gjennom den hyggelige alpe-småbyen.

Marco’s er passe støyende, passe løssluppent, du kan feste innendørs eller utendørs. Det er faktisk veldig morsomt å sitte ved et rundt høybord like ved løypens slutt utendørs og følge med på ski- og snøbrettkjørerne som kommer ned fra andre afterskistopp lenger oppi fjellet mens kveldsmørket sakte senker seg.

Noen bråstopper så spruten står. Andre kaster seg ned for ikke å ende opp på veien. Det er mye skrik, skrål og jubel av ren lettelse over å ha kommet helskinnet ned. Noe som naturlig nok blir feiret med en skummende halvliter.

For det hjelper også på at i tillegg til sin skitunnel og sine snøsikre isbreer er Sölden også viden kjent for sitt heftige natteliv.