Gå til sidens hovedinnhold

Så høy kan renten bli

Bankenes beste boliglånsrente kan bikke syvtallet etter jul. -Særnorsk høyt, tordner Høyre.

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

Den norske styringsrenten ligger over en prosent høyere enn renten i den europeiske sentralbanken og våre naboland.

- Dette svir i lommebøkene til folk, det er det ingen tvil om, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1.

NA24 - din næringslivsavis

At sentralbanksjefen høynet styringsrenten med 0,25 prosent i forrige uke til 5,25, hindrer ikke bankene i å ta enda hardere i. Dagen etter hevet DnB NOR lånerenten med 0,4 prosent. Beste rente er derfor i dag 6,35 prosent. Nordea basis utlånsrente ble tirsdag endret til 6,85.

Allerede nå har sentralbanken varslet et nytt rentehopp etter jul. Legg til fortsatt høy pengemarkedsrente, og vi nærmer oss en utlånsrente på syv prosent. De dyreste bankene vil passere åtte.

LES OGSÅ: Norges Bank hevet renten

Tåler ikke mer
I en undersøkelse Sparebank1 gjorde i september, sa rundt en femtedel av husstandene med en inntekt under 400.000 kroner at de ikke tålte flere renteøkninger. Etter dette har vi fått to nye renteøkninger.

Finanspolitisk talsmann i Høyre, Jan Tore Sanner, sier at også kommunene og bedriftene merker rentetrykket. Han legger deler av skylden for at vi har kommet opp på dagens rentenivå på regjeringen, med Jens Stoltenberg i spissen. 13 av 14 renteøkninger har nemlig kommet med Kristin Halvorsen i finansministerstolen.

- I Sverige og Danmark og EU for øvrig ligger renten på rundt fire prosent. Vi begynner å få et særnorsk høyt rentenivå, og det er opplagt at politikken har en betydning, sier han.

- New Zealand har 8,25
Kristin Halvorsens statssekretær, Geir Axelsen, skriver i en mail til NA24 at det ikke grunnlag for å omtale en styringsrente på 5, 25 som en veldig høy rente. Han peker blant annet på at styringsrenten i England er lik Norges, og at Australia og New Zealand har en rente på henholdsvis 6,75 og 8,25 prosent.

Han mener heller ikke at rentespriket på 1,25 prosent mellom Norge og Sverige/ Euro-området er å betrakte som stort.

- Når det norske rentenivået likevel er noe høyere enn rentenivået hos et gjennomsnitt av våre handelspartnere, har det sammenheng med de svært gode tidene i norsk økonomi, skriver han, og viser til at Norge er inne i en markert høykonjunktur med høyere vekst enn de andre landene.

- Gjør ikke nok
Høyres talsmann mener på sin side at vi i Norge overlater for mye av konjunkturstyringen til Norges Bank, og at regjeringen ikke gjør nok for å bøte på mangelen på arbeidskraft.

- Statistikk viser at dersom vi ikke hadde hatt arbeidsinnvandring fra EØS-landene, hadde vi hatt 1-2 prosent høyere rente. Det sier sitt, presiserer Sanner.

Les mer om Sanners angrep på politikken: - Takk Kristin for rentesmellen

Lang nedtur
Forbrukerøkonom Gundersen tror likevel ikke at det er slik at en femtedel av de lavlønnenede husholdningene er på konkursens rand, selv om de har sagt at nok er nok for lenge siden.

- Jeg tolker det heller slik at de må kutte på andre områder og endre livsførsel, sier han.

Gundersen beskriver de siste 2,5 årene som en eneste stor nedtur for mange med store lån, og tror det kommer overraskende på de fleste at bankene strammer renteskruen vesentlig hardere til enn sentralbanken.

Bankene har ikke alltid vært like «grådige». Da Norges Bank høsten 2005 så smått begynte å sette renten oppover, valgte mange banker å beholde renten uendret.

- Det får de igjen for nå, sier Gundersen.

- Får det i fleisen
Styringsrenten er hevet 14 ganger siden bunnoteringen på 1,75 prosent juli 2005. Den gang opererte bankene med en lånerente på rundt 3 prosent, men Gundersen forteller at bankene hadde en fem prosents renteøkning med i regnestykket da de ga lån.

Når begynner vi altså å nærmer oss det bankene selv beregnet som et «worst case scenario».

- Nyetablerere med fullt boliglån får dette midt i fleisen, sier han.

Spist opp
Undersøkelser fra Sparebank1 viser at en av tre nordmenn må redusere forbruket som følge av rentegaloppen. Bufferen med lønnsøkninger mener forbrukerøkonomen langt på vei er spist opp.

Han trekker frem de husstandene som har en samlet inntekt under 400.000 kroner og ungdom under 30 år som de som får merke rentekjøret kraftigst på kroppen.

Klikk og se hva NA24s Sigvald Sveinbjørnsson sier om rentetaket her.

203154

Se flere saker fra NA24-TV her

Reklame

Oppdateres daglig: 10 kupp du gjør i dag