Da den forrige Nasjonal Transportplan (NTP) ble lagt fram for fire år siden, ble det fremhevet som «tidenes samferdselsløft» - og i det offentlige ordskiftet blir det til stadighet påpekt at en aldri har brukt mer penger på vei og samferdsel enn det man gjør nå.

Ser man på de direkte tallene fra statsbudsjettet, så er dette også sant. I år har staten satt av over 39 milliarder kroner til samferdsel, mens tallet i 2007 var 24,5 milliarder kroner på det samme.

Men er samferdsel høyere prioritert av dagens politikere enn tidligere?

Opp mot den totale pengebruken

Å se på samferdselsbudsjettet opp mot den totale pengebruken i staten, er den mest direkte måten å se om samferdsel prioriteres høyere over tid. Grunnet prisstigning må det nødvendigvis brukes mer penger år for år for at man skal få igjen det samme.

Andelen av statsbudsjettet er spesielt viktig fordi handlingsregelen sier at oljefondet skal brukes til utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftskutt.

Et sammensurium av tall

Å få en oversikt over samferdselsbudsjettet over tid er derimot ingen enkel oppgave. Nettavisen NA24 har i noe tid gjennomgått offentlige dokumenter, statsbudsjettene og regjeringens redegjørelse til Stortinget for å få en større totaloversikt. Å sammenligne tallene ble derimot som å sammenligne epler og pærer, fordi tallene som oppgis i forskjellige sammenhenger ofte ikke er korrigert på forskjellige måter.

For å få en korrekt oversikt stilte nestlederen i transportkomiteen på Stortinget, Bård Hoksrud (Frp), et formelt skriftlig spørsmål til samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) om budsjettallene over en lengre periode.

Svaret fra én kilde sikrer at tallene kan sammenlignes, selv om de kan avvike fra andre offisielle tall. For eksempel er totaltallet for samferdsel i 2013 oppgitt å være 3,5 milliarder høyere enn departementets egen pressemelding for statsbudsjettet - fordi merverdiavgift er tatt med i totaltallene fra og med i år.

Sammen med tallene som viser samferdselsbudsjettet fra midten av 80-tallet og fram til i dag, legger Arsntad ved et lengre svar om hvorfor tallene som legges fram ikke kan settes opp mot hverandre.

Ansvaret har endret seg over tid

- I løpet av en så lang tidsepoke har det skjedd en rekke omfattende endringer i ansvarsforhold mellom forvaltningsnivåer, i og mellom etater, tidligere forvaltningsorganer har blitt skilt ut i selskaper og det har skjedd omlegginger av avgiftssystemet, bare for å nevne noen eksempler.

- Selv om det er mulig å fremskaffe bevilgningstall over en så lang tidsepoke, vil det å sammenligne utviklingen i for eksempel samferdselsbudsjettets andel av det totale statsbudsjettet ha svært begrenset informasjonsverdi uten inngående kjennskap til omfang og innhold i SDs ansvarsområde på de ulike tidspunkter. Det lar seg i praksis ikke gjøre å korrigere for alle de forannevnte endringene for å få direkte sammenlignbare tall over en så lang periode.

Arnstad påpeker at selskaper som Televerket, Postverket, Luftfartsverket og NRK har forsvunnet ut av budsjettene over tid, og at SD tidligere hadde betydelige rammeoverføringer til fylkeskommunene.

Riktigere på enkeltområder

Departementet har derimot skilt ut vei og jernbane i egne kategorier, som i liten grad påvirkes av strukturelle endringer i postvesenet og andre organer.

Men heller ikke veiformål er lett å sammenligne direkte år for år. I 2010 gjennomførte staten en såkalt forvaltningsreform som overførte to tredeler av riksveinettet til fylkeskommunene, og dermed forsvant dette ut av samferdselsdepartementets ansvarsområde. Dette var i all hovedsak de «minst viktige» og dårligst vedlikeholdte riksveiene, så den praktiske betydningen av dette er uklart, men i overføringen fulgte det med 7,1 milliarder kroner.

På toppen av dette ble merverdiloven endret fra nyttår, noe som gjør at veiformål ikke lenger er fritatt merverdiavgift. Dermed er veibygging dyrere nå enn tidligere. For staten er det primært en regnskapsmessig formalitet, siden de er mottakere av merverdiavgiften som betales.

De to siste elementene har departementet forsøkt å korrigere for i årene 2010-2013, med egne tall vi har uthevet.

Oversikten viser at samferdselsdepartementets totalandel av statsbudsjettet har falt betydelig siden midten av 80-tallet, mye på grunn av ansvarsområder som er skilt ut.

Derimot viser tallene tydelig at investeringene til vei og jernbane har svingt en del. Jernbaneinvesteringene har holdt seg relativt jevnt på 1-1,5 prosent over en lengre periode, med unntak av i 2000 da det var en enkeltoverføring i forbindelse med Gardermobanen.

For veier er situasjonen derimot annerledes.

Andelen av statsbudsjettet som går til riksveisformål gått markant nedover fra 1986 og fremtil i dag. I 1986 brukte staten nesten tre prosent av pengene på vei, mens i 2002 falt tallet for første gang under to prosent.

Også hvis en tar hensyn til merverdi- og forvaltningsreformen, er andelen av statsbudsjettet som brukes på veier i dag er betydelig lavere enn tilfellet var på store deler 80- og 90-tallet.

Årsaken til at det i dag er betydelig større byggeaktivitet i veisektoren, er nesten utelukkende grunnet en betydelig økning i bompengebruken.

- Vil ikke satse på infrastruktur

Bård Hoksrud (Frp) mener tallene viser at samferdsel er kraftig nedprioritert.

- En kunne jo sagt at den «historiske satsingen» til de rød-grønne ikke er så historisk likevel, for historisk brukte vi jo mer av pengene på infrastruktur. Men tallene viser jo at det er en mangel på vilje til å satse på samferdsel gjennom mange år, sier Hoksrud til Nettavisen NA24.

- Det er skremmende at vei- og jernbaneinvesteringer har blitt nedprioritert i Norge samtidig som at oljeinntektene og befolkningen har økt. Stoltenberg-regjeringen har forlatt det opprinnelige målet med handlingsregelen om at oljepengene skulle brukes til å styrke vekstevnen i norsk økonomi gjennom investeringer i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser, sier Hoksrud.

- Jeg mener at det smarteste et land med store oljeinntekter kan gjøre er å bygge ut lønnsomme infrastrukturprosjekter som fremtidige generasjoner kan ha glede av.