(SIDE2): - Det blir litt som å spille punk, man kommer veldig nærme publikum – og det er et uretusjert miljø å spille i, sier Andreas Grega, som vet hva han snakker om etter 15 år som punkartist i hjemlandet Sverige, til Side2.

Og nei, det er ikke snakk om et særdeles vanskelig publikum, men et eldre et. Nemlig de som frekventerer seniorsentrene - pensjonistene.

Ny tradisjon
Sammen med kjæresten Samsaya har Andreas nylig startet en egen tradisjon - de holder konserter på eldresentere. Låter fra deres egne karrier, nedstrippet i form av kassegitar og vokal. Så langt har de gjort konserter i hjembyene Oslo og Stockholm, til god respons.

Men gjengen i publikum sier altså fra dersom det er noe de ikke er fornøyde med.

- De er ærlige. Dersom vi spiller det som blir for lavt for enkelte, så sier en eller annen ifra i løpet av de første strofene. Og de prater gjerne litt seg imellom mens vi spiller. Det er bare helt herlig, det er som den ærligheten man har før man blir voksen, sier Samsaya, og følges opp av Andreas:

- Eldre har et yngre indre. De har gitt slipp på karrieremaset og alt det som føltes viktig i forhold til det. De er dermed den kombinasjonen av ung innvendig, med opparbeidet klokskap, som vi andre strever etter å oppnå, mener han.

De to legger ikke skjul på at de selv får masse igjen av å spille på seniorsentrene.

- Gamle mennesker har mye å fortelle, men de får for lite respekt i samfunnet. For egen del får jeg mye ut av å høre hva de har gjort og opplevd. Da vi spilte på Furuset seniorsenter sist, hadde vi planer om å være der en times tid. Det ble flere timer, det var så hyggelig, sier Samsaya, som understreker at det ikke bare er snakk om å formidle musikk.

- Det er en blanding av litt konsert og mye samtale, noe som passer meg veldig bra. Nesten som en visekonsert, forteller de, og poengterer at de også kaller seniorene for samfunnets høvdinger.

Nytt fokus
- Vi kaller konsertene Lovetapes. Det kan også bety kjærlighetsbånd, kjærlighet mellom medmennesker. Det har jeg fra moren min, hun er en fantastisk brubygger. Andreas kaller henne sin Ghandi, smiler 33-åringen.

Men de har også en annen tanke bak navnet Lovetapes.

- For oss er det en motvekt til «sextapes». Det ytre utgjør bare 10 prosent av livet ditt, men fokus på utseende og sex er så stort. Inne i deg er det derimot en hel verden, og den blir bare bedre og bedre med årene. Det er det vi feirer på eldresentrene!

Samsaya har selv bestemt seg for å forandre fokus, og leve etter tanken om å gjøre det som gjør henne lykkelig.

- De tre siste årene har jeg fulgt hjertet, i stedet for å ta hensyn til krav andre setter til meg. Og ting ordner seg stort sett da, man har det bedre.

Avbrekk
Kjæresteparet slapp tidligere denne uka låta «Billett til fortiden» (Sjekk den ut nederst i artikkelen).

Den kom til etter at Samsaya ble bedt om å bidra på Postkort 2012, der hun skulle velge ut et bilde hun likte og lage en sang til det. Samsaya endte med et bilde av en gammel veske og en veievektsbillett, samtidig med at hun fikk servert den tilhørende historien om Marit og hennes forhold til mormoren sin.

- Det var en følsom historie. En låt om den, måtte skrives på norsk følte jeg. Det er jeg derimot ikke vant til, og ettersom jeg ville det skulle flyte like bra i tekst og melodi som jeg liker å gjøre det, ba jeg Andreas om hjelp.

Svensken kom med mange tips, og resultatet ble en låt om det å minnes med glede.

- Låta handler om gamle menneskers minner, der også de gode minnene ofte huskes med litt sorg. Det er litt synd det er slik, og vi ønsker at låta kan bidra til å se det som noe man har fått og ikke noe man mistet, sier svensken.

Samsaya sammenligner det med de små avbrekkene man plutselig får i hverdagen og som man først da kjenner man trenger.

- Her om dagen så var vi og trente sammen, da strømmen plutselig gikk i treningsstudioet. Det ble så deilig da det ble mørkt og stille, man legger merke til mer rundt seg da. Det er litt slik med denne tradisjonen med eldrekonsertene, de blir som et lite strømbrudd i det vi ellers driver med. Det er avbrudd jeg virkelig trenger, beskriver Samsaya.

Utenfor normen
Både hun og Andreas er aktuelle med egne skiver – hun har spilt inn en rekke låter i London og slipper album neste år, hans skal promoteres på det norske markedet i løpet av våren.

- Jeg bruker mye tid i Norge og liker meg her. Det er et åpent syn på alternativ musikk her, forteller Andreas, og de to setter i gang utveksle erfaringer ved å være artist i hverandres naboland.

De håper at andre skal la seg inspirere til å dra på eldresentre og underholde.

- Det er mye å hente for både artister og de eldre, begge får så mye igjen for det. Dette er vårt bidrag til å faktisk gjøre noe, men det er også balsam for sjelen for vår del. Dette er noe som er uten regi og satt inn i det vanlige bransjesystemet, og det er starten på noe jeg har lyst å gjøre i minst 30 år til.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!