Gå til sidens hovedinnhold

Test: Samsung Z Fold3

Vi elsker denne telefonen. Og hater den. Og er begeistret. Og fullstendig likegyldig.

Hvor mange følelser kan man ha om en mobil? Uansett hva svaret er: Vi har gått gjennom de fleste under testing av Samsungs nye flaggskipmobil.

Som egentlig ikke er en mobil.

Og som egentlig ikke er et flaggskip.

Dette er nemlig en av de mest forvirrende produktene du kan få kjøpe. Den er et flashback til årtusenskiftet, samtidig som det er innblikk i fremtiden. Det er elsk. Det er hat. Det er begeistring. Og likegyldighet.

Basert på en idé

Fold 3 er Samsungs tredje - eller egentlig fjerde - forsøk på å lage et nettbrett som kan foldes sammen til en mobil - uten at skjermen er delt i to.

Bøybare skjermer har vi hørt om i mange år, og da Samsung for første gang viste frem den opprinnelige Fold gikk det som alle trodde: Skikkelig dårlig. Det tok ikke lang tid før testeksemplar etter testeksemplar ble ødelagt.

Samsung gikk tilbake til tegnebordet, forsøkte å fikse den, og lanserte telefonen uten at noen egentlig brydde seg så mye. Så lagde de en oppfølger.

Og nå er det kommet til trede generasjon, og nå bryr folk seg faktisk. Kanskje er det fordi Samsung har erstattet proffmobilen Note med den nye Fold 3. En av nyhetene er at den nå har støtte for penn (ekstrautstyr). Kanskje er det fordi telefonen nå teknisk sett er ganske så strålende.

Kanskje er det fordi programvare denne gangen fungerer ganske så bra. For eksempel har man nå et multitasking-system som faktisk fungerer.


Tekniske spesifikasjoner er i toppklasse. Den er til og med blitt vanntett. Den kan for alle praktiske formål alt. Den har alt. Ansiktsgjenkjenning. Fingeravtrykkleser. Trådløs lading. 5G. Markedets raskeste prosessor. Godt med minne.

En Nokia Communicator i moderne drakt

Ideen er egentlig langt på vei den samme som Nokia hadde rundt årtusenskiftet: Lag en telefon som bretter seg ut, med en stor skjerm inni - og en litt mindre skjerm på forsiden.

Men der Nokia plasserte et fysisk tastatur på den ene halvparten, har Samsung gått for en 7,6" OLED-skjerm (2208x1768 px) som dekker hele innsiden. Siden den er trykkfølsom kan den i praksis brukes til hva du måtte ønske - inkludert å vær et tastatur.

Fysiske lover gjør at denne skjermen må ha en liten bulk langs brettekanten, men selv om den kjennes godt med hendene, er den faktisk i de fleste tilfeller ikke spesielt godt synlig. Det er kun når du har litt merkelig lys fra sidene, i kombinasjon med mørk bakgrunn på skjermen, at den synes.

Telefonen bretter ut helt flatt, og oppleves i denne modusen som et lite nettbrett. Den er rett frem fabelaktig å sitte med i sofaen, på T-banen osv. Det er egentlig ikke så mye mer å si om dette.


Skjermen er ikke fullt så fabelaktig som den superfabelaktige skjermen du får på Galaxy S21, og den har et litt myk fremtoning, men dette fungerer.

Noen har klaget på at dette skjermformatet som er omtrent i 4:3-størrelse fungerer dårlig til film, men denne delen har ikke jeg opplevd som noe problem: De fleste av dagens mobiler har et format som er bredere enn HD, og du må velge mellom om du skal ha svarte striper på siden - eller croppe bildet ved å strekke bildet helt ut. Med Fold 3 får du et større bilde enn du får med iPhone 12 Pro Max.

Siden et 4:3-format er et forholdsvis unormalt format for apper, er det nesten en større utfordring at apper som er laget for en verden av kort-og-lang-side sliter litt.

I denne modusen er telefonen for øvrig nær håpløs å bruke med én hånd, og tastaturet deles i to for å legge opp til skriving med to tomler.

Skjerm nummer to

Skal du bare bruke én hånd, har telefonen en helt annen løsning for deg: På forsiden er det nok en stor skjerm. Denne er på 6,2" tommer, og er en merkbart smal. Høy og supersmal. Dette er telefonens «raske» skjerm. Den du bruker når du bare skal se et varsel, sjekke været eller gjøre hva-som-helst som innebærer at du bare bruker telefonen med én hånd. Facebook. Twitter. Osv.

Som standard er denne skjermen satt opp med en helt egen hjem-skjerm, som må konfigureres for seg. Det virket i første omgang som irriterende, men når man først forstår at man bruker denne skjermen på en helt annen måte, så gir det mening.

Tidligere Fold-brukere rapporterer at det er dette som er skjermen de bruker oftest, så denne gangen har også denne fått 120 Hz oppdateringsfrekvens. Vi har også tatt oss selv i å bruke den stadig mer under testing.

Den smale utformingen gjør riktignok at tastaturet er svært trangt, så det er ikke det letteste å skrive på. Og nettleseren blir ofte lurt til å gi deg full PC-versjon - noe som ikke passer den smale skjermen overhode.

Det som er ganske fancy, er at telefonen (nesten alltid) lar deg fortsette en sesjon på den store skjermen, hvis du bare åpner opp telefonen når du bruker den lille.

OK-ish kameraer

Fold 3 skal liksom være Samsungs flaggskip, men det betyr ikke at de har brukt det beste de har tilgjengelig til alle formål. Prosessoren er det råeste du får fra Qualcomm, og ytelsen er bra - men når det kommer til kameraer har de tenkt at det er greit å spare litt.

Test: Samsung Galaxy S21 Ultra 5G

Derfor har de hentet hovedkameraet fra S21, og litt deler fra både FE-utgaven og billigere mobiler for kameraoppsettet. Resultatet er at mobilen tar OK bilder. Men ikke forvent noe markedsledende. Da må du opp på S21 Ultra.

De forsøker å heve seg litt ved at bakkameraet faktisk er selfie-kameraet, fordi du kan vri det mot deg selv og bruke forskjermen.

Det er ellers verdt å merke seg at de har forsøkt å legge kameraet på innsiden bak skjermen, hvor kameraet ser «gjennom» pikslene. Akkurat der hvor kameraet er, så er pikselene mye grovere enn i resten av skjermen. De forsøker nok å maskere det ut, men det er såpass annerledes at blikket i stedet trekkes mot dette feltet. Det er en smule irriterende.

Men er ideen god nok?

Teknologien som har gjort det mulig å lage denne mobilen er genial. Det er kult at man kan brette skjermer, og når man har muligheten, er dette den åpenbare måten å bruke teknologien på.

Nå som Samsung er på sitt tredje forsøk, har de dessuten laget en mobil som er ganske imponerende. Den er lynende rask. Å bruke skjermen i utbrettet modus er omtrent som å bruke et nettbrett - og vil du bare bruke én hånd, så har du en god skjerm på forsiden. Den har all teknologien innebygget som du kan forvente. Og så får man bare se gjennom fingrene på en del av irritasjonsmomentene med at nettsider ikke alltid forstår om du har liten eller stor skjerm.

For å toppe det hele av: Mobilen er jo nærmest sitt eget deksel, og ved å folde den sammen så har du en skjermbeskytter.

Hvis dette er nok for deg, så kan du bare stoppe her.

Men Folds største utfordring, er at ideen kanskje ikke er god nok. Eller moden nok.

For Nokia ble Communicator en ganske kortlivet serie, og ble erstattet av større, flate mobiler. Og hovedproblemet til Z Fold 3 er ganske enkelt at den er usedvanlig tung og klumpete. Og for å være brutalt ærlig: Den er ikke særlig pen heller.

Å ha den liggende i lomma går jo an, på samme måte som du kan gå rundt med et brilleetui, men det er mye mer behagelig å ha en tynn telefon. Og i 9 av 10 tilfeller bretter du ikke ut skjermen for å gjøre småting, men i stedet tar du til takke med skjermen på forsiden.

I den modusen er mobilen beint frem er en dårligere løsning enn nesten enhver annen Android-telefon på markedet, selv om skjermen isolert sett er god. Ingen ville kjøpt en så tykk telefon med så smal skjerm.

Personlig blir jeg sittende igjen med at «wow, den er virkelig flott i de rette øyeblikkene - men jeg kan ikke leve med den i hverdagen». Den biter over for mye på en gang. Den forsøker å være alt, men ender opp med å ikke helt tilfredsstille på noe felt.

En telefon til 20.000 kroner som ikke engang har medfølgende batterilader, bør være noe man lengter etter. Nærmest et begjær. Og noen vil helt sikkert også elske denne høyere enn det meste. Men jeg tror det er en grunn til at Apple ikke har hatt det spesielt travelt med å konkurrere i det brettbare markedet.