– Vi må være særlig observante nå. Mange har det vanskelig, og det er samtidig grunn for å tro at man lettere kan «gå under radaren» fordi vi møtes i mindre grad.

Det sa Ann-Jorid Møller, leder ved Vivat Selvmordsforebygging da Nettavisen snakket med henne i april.

Selvmordstanker kan ramme alle, påpeker hun, og er vanligere enn mange tror. Ifølge Møller antar man at omkring fem prosent av befolkningen har selvmordstanker i løpet av et år.

De fleste som har selvmordstanker tar ikke livet sitt. Tall fra Dødsårsaksregisteret viser at mellom 500 og 700 personer dør i selvmord i Norge hvert år.

Torsdag la FHI frem tallene for hele 2020, der det kommer frem at det ikke har vært noen økning i antall selvmord koronaåret. Samtidig har hjelpetelefonene hatt økt pågang under koronakrisen.

– Tallene viser faktisk en svak nedgang sammenlignet med de to siste årene. Det er likevel ingen som føler at tiden er inne for å slappe av i forhold til det selvmordsforebyggende arbeidet. Vi er på alerten og tenker at det er særs viktig at mange lærer seg hvordan man kan oppdage, snakke og hjelpe mennesker som har selvmordstanker.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i Nettavisen, saken er oppdatert og publisert på nytt.

Da Nettavisen snakket med Møller i april uttrykte hun bekymring for hvordan koronaviruset vil prege selvmordsstatistikken.

– Vi er bekymret for hva som skjer med selvmordsstatistikken. Det følges nøye med nå.

Ser du disse tegnene hos noen du kjenner, så bør du strekke ut en hånd

Økt pågang

Da hovedstaden stengte ned i høst, eksploderte hjelpetelefonen til Kirkens SOS. Mange meldte om selvskading, selvmordstanker og følelsen av motløshet, ifølge TV 2.

Til Nettavisen forteller kommunikasjonsansvarlig Hailey Hammer at de etter en markant økning da smittevernstiltakene ble innført i mars i fjor, har hatt større pågang enn vanlig i 2020.

– Vanligvis, før korona, mottok vi 500-600 henvendelser daglig på telefon, mens det siste året ser vi at dette har økt til 600-800 henvendelser daglig, forteller hun.

Særlig har de sett en økning i samtaler som handler om ensomhet, men også samtaler om selvmord har økt.

– I 2019 omhandlet 16 prosent av telefonsamtalene selvmord, mens i 2020 lå dette tallet på 18 prosent.

– Når vi vet at vi besvarer rundt 400 samtaler hvert eneste døgn, blir dette 60 til 70 samtaler om dagen, hvor innringeren snakker om at de ikke orker å leve lenger, påpeker Hammer.

Hun påpeker at det er bra folk ringer.

– Det er en trist utvikling, som kan være en følge av at mange har fått livet gjort vanskelig av koronasituasjonen. Mange har mistet jobben, mange er ensomme og isolerte, mange får ikke den oppfølgingen av psykisk helsevern de kanskje har behov for. Likevel er det bra at folk ringer oss og snakker om at de har selvmordstanker.

Hammer understreker at det hjelper å snakke om mørke tanker.

– For mange gjør det stor forskjell bare det å få snakket om de mørke tankene med noen, en anonym frivillig som tåler å høre, og har tid til å lytte. Vi er også så heldige at vi noen ganger får høre fra innringere som har snakket med oss, hvor de forteller at etter å ha snakket med oss om selvmordstankene sine klarte de å søke den hjelpen de trengte, for eksempel ved å ta kontakt med fastlege.

Også Mental Helse Hjelpetelefonen har opplevd økt pågang. På grunn av økte tjenester og bemanning, og utvidede åpningstider på chat, er det vanskelig å si hva som er en eventuell effekt av koronakrisen.

Daglig leder Aslaug Timland Dale, sa likevel til Nettavisen i april at de merker koronakrisen hos dem – særlig blant barn og unge på deres chattetjeneste.

– En pandemi forsterker alt, også for de gruppene som i utgangspunktet ikke under normale omstendigheter er brukere av våre tjenester. Det er nok ikke mange mennesker som ikke kjenner på en eller annen følelse eller tanke i denne tiden vi er i, og det merkes hos oss i forhold til antall henvendelser.

Forebygging

Det finnes noen mennesker som har økt risiko for selvmord, men Møller er opptatt av å få frem at det å ikke holde ut livet kan ramme uavhengig av hvilke grupper vi tilhører.

– Det finnes mange fortellinger fra pårørende som opplevde at selvmordet kom som lyn fra klar himmel, sier Møller.

Hun påpeker samtidig at alle kan øke sin handlingskompetanse når det gjelder å oppdage og forebygge selvmord.

Vivat jobber, som et av Helsedirektoratets forebyggende tiltak, med å utvikle og levere kurs i selvmordsforebygging. Blant annet har de laget en film på 26 minutter som gir en innføring i hvordan du kan oppdage og spørre om selvmordstanker, og hjelpe personen til kontakt med hjelpeapparatet.

– Vi tror at i et samfunnsperspektiv så kan de fleste være gode hjelpere, men på ulike nivå. Hvis vi ser for oss en pyramide, så er grunnlinjen at åpenheten er tilstede. Den skaper forhold for å snakke om selvmordstanker, både for den som er hjelpetrengende og for en potensiell hjelper, sier Møller.

– Mot toppen av pyramiden vil vi finne ulike behandlere og spesialistene. De er selvsagt svært viktige i dette bildet, men dersom jeg ikke blir oppdaget med mine selvmordstanker, hvordan kommer jeg da dit?

Signaler og tegn på at en person har selvmordstanker er ofte vage, og kan være vanskelige å oppfatte.

Men selv om noen vil forsøke å holde tankene sine skjult, så vil også de fleste som strever med selvmordstanker ønske hjelp, og bevisst eller ubevisst vise dette på ulike måter.

Signalene du får på at noen trenger hjelp er gjerne en total sum av ting du ser, hører og kanskje kjenner til om vedkommende, som gjør at du kjenner uro og bekymring.

Det kan for eksempel være ting som:

  • Synlige endringer: At vedkommende trekker seg unna, endrer bruk av rusmidler eller ser trist ut.
  • Noe som blir sagt: Kanskje vedkommende uttrykker en følelse av håpløshet, utmattethet, sinne eller fortvilelse.
  • Hendelser: Det kan være at du får vite om hendelser i vedkommendes liv som styrker bekymringen din.

– Spør

I mange tilfeller er imidlertid det aller første tegnet på at noe er galt din egen magefølelse.

– Om spørsmålet er når du skal strekke ut en hånd, så er det da – i det øyeblikket du begynner å få bekymring for noen, sier Møller.

Kanskje klarer du ikke helt å sette fingeren på hva som er galt. Men oppfordringen er at er du urolig, så undersøk.

– Da bør du ta en nærmere prat med vedkommende, sier Møller.

Kanskje ønsker du å stille noen spørsmål til tingene du allerede har oppfattet, og som har gjort at du bekymrer deg.

– Om vedkommende har uttrykt håpløshet, kan du prøve å etterspørre: «Hva ser du for deg fremover nå?», «Hva tenker du om fremtiden?»

Kanskje dukker det opp noe annet i samtalen som gjør at din bekymring forsterkes. Får du høre at vedkommende har mistet noen, gått gjennom et brudd eller mistet jobben? Eller opplever du at vedkommende snakker mye om tidligere vanskelige hendelser?

Dersom samtalen underbygger din bekymring rundt selvmordstanker, så skal du spørre om det.

– Vi skal spørre om selvmordstanker raskere enn folk tror. Det er mindre farlig å spørre enn det mange tenker. Still deg selv spørsmålet «hva skjer hvis jeg ikke spør om dette nå».

Forskere: Trening kan ha like god effekt mot depresjoner som medisiner

Vær forberedt på et ja

– Mange vil synes det er veldig vanskelig?

– Ja, og det skal vi ha respekt for. Vi sier at man skal spørre, men det å være en potensiell hjelper som spør, det er et stort steg.

– Vi tenker gjerne at «dette må noen andre ta seg av – dette kan ikke jeg nok om», og vi er på jakt etter unnskyldninger for å ikke spørre – for å slippe dette. Dette er vanlige, menneskelig mekanismer, eller barrierer, som slår inn, påpeker Møller.

– Vi har erfart at å bruke de ordene som skal til for å spørre og snakke direkte om selvmord er spesielt utfordrende og en del av grunnen til at vi avfeier eller unngår. Vi må sikre at vi bruker ord som skaper tydelighet. Dersom vi trenger å vite om noen tenker på å ta sitt liv, så må vi spørre om akkurat det, sier Møller.

En annen grunn til at vi vegrer oss for å spørre om selvmord er muligheten for å få «ja» på spørsmålet.

Det å ville ta livet sitt handler mindre om at man ønsker å dø, og mer om at man ikke holder ut å leve.

Ann-Jorid Møller, leder i Vivat selvmordsforebygging

– Det kan være godt å kjenne til at å lytte er et viktig trinn når det gjelder denne type førstehjelp.

– Men som jeg også har sagt tidligere, så kan vi være hjelpere på ulike nivå. Kanskje er det å spørre og lytte, så langt vi kan klare å gå. Så det gjelder å kjenne til, og kunne involvere noen som kan gi videre hjelp, påpeker Møller.

Det å ville ta livet sitt handler mindre om at man ønsker å dø, og mer om at man ikke holder ut å leve, forklarer Møller.

Det at du tør å stille spørsmålet og lytte på det som kommer, kan vise at dette er noe du tør å gå inn i sammen med vedkommende, og bare det kan være svært viktig.

– Det kan gjøre at man orker å holde ut litt til, sier Møller.

Ingen økning i fjor

Selv om hjelpetelefonene merker økt pågang av mennesker med selvmordstanker, så viser de nye tallene fra FHI altså at det var registrert 2 prosent færre selvmord i 2020 enn året før.

– Det er mye av det samme mønsteret som vi så de tre første månedene. Overordnet er det ingen økning i selvmord under pandemien og det er en signifikant reduksjon i antall selvmord hos menn i aldersgruppen 40 til 49 år, forteller forsker Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttets avdeling for psykisk helse og selvmord til Nettavisen etter at de nye tallene er kommet.

Samtidig ses også en økning i selvmord hos alle eldre i aldersgruppen 70 til 79 år.

Sistnevnte er imidlertid ikke en såkalt signifikant økning. Altså er det per nå sannsynlig at den er tilfeldig, men det er en økning forskerne følger med på.

– Det er noe man har vært bekymret for, og sett under andre epidemier, at eldre kan være særlig sårbare, påpeker Stene-Larsen.

Studier fra Japan og Tyskland har også sett en reduksjon i antall selvmord under de strengeste tiltakene i pandemien. Den japanske studien fant imidlertid at selvmordsraten økte da samfunnet ble åpnet igjen i fjor høst, men disse funnene er ikke nødvendigvis overførbare til Norge.

I en undersøkelse Folkehelseinstituttet gjorde i fjor, ble det heller ikke vist noen økning i diagnostiserte psykiske lidelser helt frem til september.

Pandemiens påvirkning: Flere sliter med sosial angst. – Løsningen er så enkel

Flere med selvmordstanker

26. april 2021 ble også helt nye tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), publisert.

Den viser at én av fem sier de har tenkt seriøst på å ta sitt eget liv, men ikke faktisk forsøkt å gjøre det. Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv, mens 1 av 6 studenter har hatt selvmordstanker.

I rapporten heter det at det har vært en jevn økning av andelen som rapporterer om selvmordstanker siden 2010. Økningen siden 2010 er nesten en dobling.

Andelen som sier de sliter med alvorlige psykiske plager, har økt fra 32 prosent i 2018 til 45 prosent i 2021, ifølge undersøkelsen, mens andelen som sier de savner noen å være sammen med, føler seg utenfor eller isolert, er økt fra 30 prosent i 2018 til 54 prosent.

– Usikkert

Samtidig tyder altså tallene til hjelpetelefonene på at flere sliter.

En undersøkelse FHI gjorde mellom 18 november og 4. desember i fjor fant at flere nordmenn sliter med ensomhet og psykiske plager. Tall fra UiO og Modum Bad har også vist at langt flere har symptomer på angst og depresjoner.

– Det er alltid en usikkerhet rundt dette fordi vi har begrenset med kunnskap om selvmordsrisiko under pandemien. Det vi kan si nå er noe om hvordan bildet har vært under det første året, og så kan bildet bli annerledes. Vi har hatt en ny smittebølge etter 2020, og tiltak som har vart ganske lenge nå, påpeker Stene-Larsen.

Også han har påpekt overfor Nettavisen at han mener det er mye du og jeg kan gjøre for å forebygge selvmordsfare.

– Jeg tror vi alle er kjempeviktige, og kan bety langt mer enn et vi tror.

– Når du ser på statistikken ser du at halvparten av de som begår selvmord har en tilknytning til spesialisthelsetjenesten. Den andre halvparten har ikke det. For alle de er det et stort potensiale i at vi rundt klarer å fange opp at noen sliter, og viser at vi er tilgjengelig og kan støtte opp om det trengs.