(Avisa Nordland): Ungdomstiden er vanskelig for mange. For Anne Schjelderup (22) fra Melbu i Nordland, ble den så vanskelig at hun knakk fullstendig sammen.

– Jeg som mange andre ungdommer opplevde ungdomstiden som vanskelig. Man skal bli kjent med seg selv, finne sin egen sti og man skal oppfylle alle krav som stilles. For min del ble det altfor vanskelig og på grunn av hendelser tidligere i livet, sier Schjelderup til an.no.

Den i dag 22 år gamle jenta utviklet etter hvert sterke depresjoner, sosial angst, PTSD og spiseforstyrrelser.

– Jeg hadde også selvmordstanker, sier jenta åpent.

For å få bukt på problemene fant hun sin egen «medisin»: Selvskading.

Selvmordsforsøk

Det førte til at hun som 17-åring ble innlagt på ungdomsavdelingen for psykisk syke i Bodø. Siden det har hun vært innlagt elleve ganger på psykiatrisk avdeling, og på somatisk sykehus etter selvmordsforsøk.

– Selvmordsforsøkene var egentlig rop om hjelp. Jeg ville aldri dø, sier Schjelderup.

I dag ser hun med gru tilbake på det hun pådro seg av skader, og har valgt å være åpen om dette i sin egen blogg.

– Jeg har tidligere sagt at jeg kuttet meg for å få fokuset over på noe annet enn problemene mine. Men det er bare halve sannheten. Jeg ønsket at noen skulle se det, at noen skulle hjelpe meg å plastre sårene mine og spørre om hva som var galt. Jeg var sugen på oppmerksomhet, sier Schjelderup.

Sju år i terapi

I fjor ble Schjelderup gravid. Da forandret alt seg for henne. I oktober fikk hun dattera Victoria.

– Etter at Victoria ble født har jeg lært at det går an å elske et menneske så mye at det nesten gjør vondt. Hun lyser opp dagen min og kan gjøre en dårlig dag til verdens beste, og jeg har fått mye mer energi enn jeg hadde før. I tillegg er jeg blitt mye mer opptatt av at alle rundt meg skal ha det godt til enhver tid og føler selv at jeg tar mye mer ansvar enn jeg gjorde tidligere, sier Schjelderup.

Da Victoria var tre måneder, følte den unge moren at det var på tide å avslutte terapien hos psykolog etter sju år.

– I dag er jeg helt frisk! stråler Schjelderup.

Det takker hun takker foreldre, søsken og øvrige familie for.

– Og ikke minst helseapparatet. Men selve vendepunktet var da jeg traff kjæresten min, som også er Victorias far, sier 22-åringen.

Stygge rykter

Men tiden før fødselen bød på enda flere utfordringer for den vordende moren. Hun opplevde rykter og møtte folk med fordommer.

– Hvordan skulle jeg klare å ta vare på et barn, når jeg ikke engang klarte å ta vare på meg selv, vet jeg at de sa om meg, forteller Schjelderup.

Hun har også hørt rykter om at enkelte mener at Victoria må tas fra henne.

– Disse menneskene vet tydeligvis svært lite om meg da ting faktisk har forandret seg de siste tre årene. I begynnelsen ble jeg lei meg og veldig skuffet, men etter hvert følte jeg et stort behov for å vise dem at de har tatt skammelig feil, sier Schjelderup.

LES FLERE SAKER FRA AVISA NORDLAND HER

Må godta arrene

Selv om 22-åringen er frisk, viser de dype arrene på armer og bein hva hun har vært gjennom.

– Jeg ber andre ungdommer som sliter psykisk med å frastå fra selvskading som kutting. Dere vil angre! Dessuten går det ikke bare utover deg selv, men også venner og familie. Ikke gjør deg og dem så vondt! oppfordrer Schjelderup.

Selv er hun nødt til å godta sine egne arr.

– Det skjer at folk spør hva jeg har gjort meg. Det verste er hvis barn spør, sier Schjelderup, og fortsetter:

– Men arrene er blitt en del av meg og min historie, og det kan jeg aldri legge skjul på.