(YEYE): Heldigvis er SATS-filmen på vei, og den har premiere nå til våren. Vi har alle blitt så glade i de fire New York-venninnene: Carrie, Charlotte, Miranda og Samantha. Men igjennom seks sesonger har vi også blitt kjent med en hel rekke menn – menn som har utfordret, skapt intriger, kjærlighetssorg, latter og morsomme øyeblikk. La oss hedre gutta i «Sex and the City» og gjøre ventetiden noe kortere:

Mr. Big og Stanford Blatch var de aller første vi ble kjent med. Mr. Big ble vi glad i med en eneste gang – den mystiske kjekkasen som, selv om vi ikke visste det da, kom til å bli Carries første, store kjærlighet. Og Stanford – den uerstattelige vennen, og Carries støttespiller igjennom tykt og tynt.

Deretter dukket Steve Brady opp. Den søte og godhjertede bartenderen, som fylte Mirandas liv med etterlengtet solskinn.

Aidan Shaw – behøver vi si noe mer? En god og kjærlig møbeldesigner i stor kontrast til flyktige Mr. Big, og Carries andre, store kjærlighet.

Charlotte møtte endelig drømmemannen (trodde hun). Trey MacDougal syntes å være den perfekte mannen, og kapret Charlottes hjerte.

Etter som serien fortsatte, ble vi kjent med enda flere menn som skulle forandre og gjøre inntrykk på jentenes liv.

Richard Wright og Smith Jerrod ga Samantha muligheten til å oppleve ekte kjærlighet i tillegg til sex, mens Anthony Marentino ga Charlotte den oppmuntringen hun trengte for å møte Harry Goldenblatt – mannen som Charlotte konverterte til jødedommen for.

Og for ikke å glemme humørsyke Jack Berger, og den russiske kunstneren Aleksandr Petrovsky, som Carrie falt for i siste sesong.

Carrie, Charlotte, Miranda og Samantha var så sterke, fantastiske og selvstendige at de aldri ville ha falt for svake og tøflete gutter! Møt gutta som er verdt bryet:

Mr. Big (spilt av Chris Noth)
«Absofuckinglutely»

Hvis det er et eneste forhold i «Sex and the City» som symboliserer hvor berusende en kjærlighet kan være, så er det Carrie og Mr. Big sitt. Fra det øyeblikket Carrie mister vesken sin på gaten, er elektrisiteten mellom dem til å ta og føle på.

Sofistikert og drevet – Big var Carries perfekte match. Men det betyr ikke at han var perfekt. Hver gang Carrie lette etter bevis på at han virkelig elsket henne, ble han mer og mer unnvikende.

Kjemien mellom dem var så sterk at uansett hvor mange ganger de gjorde det slutt, så endte de opp i armene til hverandre igjen.
Carrie og Big gjorde det slutt to ganger, før de endte opp i en intens affære bak ryggen til Bigs kone, Natasha, og Carries kjæreste, Aidan. Det hele endte med at Carrie sa til Big: «We’re so over, we need a new word for over».

Til tross for Big sin unnvikende oppførsel, så håpet vi likevel at de skulle finne tilbake til hverandre. For igjen og igjen beviste Big at han var der for Carrie når hun trengte det mest – da hun var ensom, blakk eller såret.

Mr. Bigs tendens til å dukke opp når man minst ventet det, gjorde at vi seere ble like avhengig av han som Carrie ble. Selv om Big etter hvert flyttet til Napa i California, så var han likevel alltid tilstede. Da han var tilbake i New York for en hjerteoperasjon, så han på Carrie og sa: «Seriously kid, what are we doing?». Og vi lurte alle på det samme.

Mot slutten av siste sesong flyttet Carrie til Paris med Aleksandr Petrovsky. Men da alt kom til alt, uansett hvor bra Petrovsky var, så var Big bedre.

Kanskje trengte de all denne tiden til å få frem det beste i hverandre? I aller siste epiosde flyr Big til Paris for å hente Carrie tilbake til han, jentene og New York – men viktigst av alt, tilbake til henne selv.

Til tross for hans til tider dårlige oppførsel, og hans tendens til å skuffe Carrie gang på gang, så var han på en eller annen måte den eneste som var ”big enough a man” for Carrie.

Aidan Shaw (spilt av John Corbett)
«Is this all because I suggested getting Maui’d?»

Aidan var selve symbolet på den perfekte kjæresten. Tilgjengelig, lojal, trofast og hengiven – han var tvers igjennom det motsatte av Mr. Big.

Vi møtte Aidan første gang da Carrie og Stanford sjekket ut hans nyåpnede møbelbutikk - og det tok ikke lange tiden før de begynte å date. Aidan viste seg å være direkte, ærlig og litt gammeldags – han fortalte at han ikke kunne date en som røyket (så Carrie sluttet), og at han ikke ville hoppe til køys for tidlig (så de ventet).

Men jo mer hengiven Aidan var, jo mer rastløs ble Carrie (i typisk nevrotisk New York-stil) – som endte med at hun var utro med Mr. Big. Da hun fortalte sannheten til Aidan, ble han så såret at det var vondt å se på. Han sa «I just know myself. This isn’t the kind of thing I can get over». Og så dro han.

Da han forlot serien første gang, ble HBO bombardert med brev og diverse miniatyrmøbler fra fans, og en bønn om at Aidan måtte komme tilbake. Og det gjorde han. Noen få episoder ut i sesong fire dukket han opp igjen – slankere, strammere, kulere og mer uimotståelig.

Carrie og Aidan ga forholdet en ny sjanse – Aidan ble derfor den første mannen Carrie bodde med, og også den første som fridde til henne.

Aidan var på knærne etter Carrie, og kalte henne ting som ”Nuts” og ”Lovebird” - Carrie kunne ikke noe annet enn å elske han tilbake. Dessverre, til tross for den sterke kjærligheten mellom dem, følte ikke Carrie seg klar for å gifte seg som Aidan. Hun trengte mer tid, og en såret Aidan forlot henne for godt.

Steve Brady (spilt av David Eigenberg)
«Jesus, Miranda. It’s like you’re the guy sometimes»

Steve Brady var tvers igjennom en god mann. Miranda og Steve møttes for første gang i baren der han jobbet. Fra den kvelden av ble de to en del av hverandres liv – og utviklet et langt på-og-av forhold. Hver gang de gjorde det slutt var det alltid noe som trakk dem tilbake til hverandre.

Bundet for livet ble de for alvor da Miranda plutselig ble gravid – i et svakt øyeblikk endte de til sengs etter at Steve hadde fjernet den ene testikkelen. Det skulle vise seg at den han hadde igjen virket...

Halvveis i siste sesong, etter mye frem og tilbake, kom øyeblikket vi alle hadde ventet på da Steve sier til Miranda inne på vaskekottet: «You’re the one».

Mot slutten av serien fridde Miranda til Steve, og i typisk Miranda-stil nektet hun å spille rollen som begeistret hvit brud. De endte likevel opp med en enkel og romantisk liten seremoni i en hage i New York. Deretter måtte hun omstille seg fra å være en singel, karrierebevisst Manhattan-kvinne, til å være medlem av en familie med mann og barn. Den lille familien kjøpte seg hus og hage i Brooklyn – noe som ble starten på en helt ny periode.

Trey MacDougal (spilt av Kyle MacLachlan)
«Well, that was unfortunate»

Charlotte spådde sitt eget bryllup i starten av sesong tre, da hun kunngjorde at det var året hun skulle bli gift.

I rett tid dukket Dr. Trey MacDougal opp. Trey var den perfekte match for Charlotte, trodde hun. Men det som skulle definere ekteskapet deres, sto i stor kontrast til fantasien om det gifte, lykkelige liv.

Det var problemer på rekke og rad – de måtte takle impotens, ufruktbarhet, forskjellige syn på det å få barn og Treys overbeskyttende og dominerende mor, Bunny. Trey var alt Charlotte hadde drømt om, men dessverre funket det ikke i realiteten.

Tross ekteskapsproblemer og en plagsom mor, Trey var en person man ble glad i. Da de tilslutt ble enige om å separeres mot slutten av sesong fire, møtte han opp for å posere med Charlotte for bladet «House & Garden» - som noe av det siste de gjorde sammen som mann og kone.

Richard Wright (spilt av James Remar)
«I know the male employees’ names as well. Doesn’t mean I’m gonna sleep with them»

Hotellkongen Richard Wright dukket opp som en klient av Samantha, og vi skjønte raskt at dette ikke kom til å bli et hvilket som helst jobbforhold.

De virket som det perfekte par – han forførte henne i hans private jetfly, ga henne dyre gaver fra Chanel og hadde en seksuell appetitt som matchet hennes perfekt. Og de var begge enige om at monogami (holde seg til en partner) – det passet ikke for dem.

Men så begynte Richard å forandre på reglene. Først inviterte han Samantha på en svømmetur i måneskinnet (på en takterrasse på Manhattan), og deretter bød han henne opp til dans i soloppgang – og Samantha begynte gradvis å falle for han. Og etter en stund sa han selv: «Let’s try this. Just you and me».

Men gamle vaner er vonde å vende. Mot slutten av sesong fire tok Samantha han i å være utro – og hun stod igjen med knust hjerte.

Senere prøvde Richard desperat å vinne henne tilbake, og etter mange avvisninger ga hun etter. Men ville hun klare å stole på han igjen, og enda viktigere, kunne hun det? I et av hennes modigste øyeblikk sier hun: «I love you Richard. But I love myself more».

Smith Jerrod (spilt av Jason Lewis)
«Y’know, Samantha, I’m not just a waiter»

Smith (hans egentlig navn var Jerry) var det hotteste i Samanthas liv (og seng) på lang, lang tid. Den første sexscenen deres var like sexy som deres forhold kom til å bli.

En liten stund kunne det se ut som om Smith bare ble et kryss i boken til Samantha, men så skjedde det noe rart. Smith holdt seg i nærheten.

Selv om han var gode 15 år yngre (og enda verre, skuespiller), så fant Samantha ut at han var mer enn bare sex. Det skulle vise seg at Smith dukket opp da hun trengte han mest. Han ble hos henne igjennom filminnspillinger langt borte, og enda viktigere, han ble hos henne i kampen mot brystkreft. Han ble aldri skremt – han bare fortsatte å strekke ut hånden, igjen og igjen.

Jack Berger (spilt av Ron Livingston)
«What are you talking about? Lots of New York women wear scrunchies»

Da Carrie først møtte Jack Berger, var det noe som klikket – det var en åpenlys gnist mellom dem. Selvfølgelig skulle det vise seg at han hadde kjæreste. Men mot slutten av sesong fem var han tilbake, singel og tilgjengelig. Og de virket som en perfekt match. Berger var like morsom og verbal som Carrie – han var også forfatter, og ifølge deres felles forlegger var han "den mannlige versjonen” av Carrie (når det gjaldt å skrive). Til og med Miranda likte han.

Men uansett hvor perfekt, faresignaler dukket opp overalt. God kjemi på restaurant betyr ikke nødvendigvis god kjemi i sengen. Etter at de ordnet opp på sengefronten, ventet enda større problemer. Både ekskjærester og karriere foruenset luften dem imellom. Spesielt da Carries bok ble en hit samtidig som Berger ble droppet av forleggeren, ble det gnistringer - men ikke på en god måte.

En bitter og humørsyk Berger ønsket derfor en pause. En uke senere kom han tilbake for å prøve på nytt, og både vi og Carrie slapp han inn en gang til. Morgenen etter slo han opp med henne på en post-it.

Harry Goldenblatt (spilt av Evan Handler)
«Out of all the synagogues in all the cities you had to walk into mine»

Harry Goldenblatt var ikke ment til å bli Charlottes drømmemann, men istedet hennes skilsmisseadvokat i oppgjøret mot Trey. Men etter at han vant tilbake hennes Park Avenue-leilighet, oppdaget Charlotte en annen side ved denne hårete og skallete mannen – og også den beste sexen hun noensinne hadde hatt.

Charlotte trodde at hvis hun ville, kunne hun lett få han. Men Harry viste seg å være litt vanskeligere å få enn som så. Hans jødiske tro gjorde at han ikke kunne gifte seg med henne, da hun selv ikke var jødisk. Men en som aldri tok nei for et svar var Charlotte, og siste sesong startet med hennes planer om å konvertere til jødedommen.

Men da hun endelig var i mål, gikk det ikke helt som planlagt. I et angersfullt øyeblikk, klarer gifteklare og utålmodige Charlotte å si at hun fortsatt så på seg selv som selve fangsten i forholdet (som et moderne ”skjønnheten og udyret”). En såret Harry forlot Charlotte og sa: «And to think I bought a ring».

Men denne krangelen var det som skulle til for at Charlotte endelig skjønte hvor mye hun elsket Harry. Da de møtes igjen på et treff i synagogen, forteller hun at hun vil være med han, ring eller ikke ring på fingeren. I et av SATCs beste øyeblikk, går Harry ned på et kne og frir.

Etter bryllup og mislykkede forsøk på å bli gravid, bestemte de seg for å adoptere. I aller siste episode kom et brev fra Kina...

Aleksandr Petrovsky (spilt av Mikhail Baryshnikov)
«Here. Take banana. Put in purse for breakfast. I insist»

Det begynte med et blikk. Intenst, men ikke skremmende. Forvirret, men ikke nedlatende. Tiltrukket, men ikke overveldende. Interessert, definitivt interessert.

Russiske Aleksandr Petrovsky – kunstneren som alle kjente til, men ironisk nok ikke Carrie. Og han var på ingen måte lik noen andre av Carries menn. ”Større” en Big, mer sofistikert enn Berger og det absolutt motsatte av Aidan.

Han introduserte henne for en helt ny verden og en helt ny del av New York – og noe frustrerende fikk vi oppleve hvordan hun litt etter litt forandret seg. Tilslutt ble hun med han til Paris – og forlot livet sitt, vennene og New York som hun var så glad i.

Men uansett hvor sterk kjærligheten mellom dem var, så mistet Carrie en del av seg selv på veien. Jo mer de var sammen, jo mer ble det klart at hun satte sitt liv tilside for hans. New York og Carrie var ment for hverandre – og da hun endelig kom tilbake visste vi at hun hadde kommet hjem.

Stanford Blatch (spilt av Willie Garson)
«Puberty is a phase. Fifteen years of rejection is a lifestyle»

Hvis Carrie ble spurt om å lage en liste over hennes beste venner, ville hun selvfølgelig ha skrevet de tre jentene – men på listen ville også søte Stanford ha stått.

Stanford var Carries nære og trofaste homovenn – og en støttespiller for Carrie gjennom tykt og tynt. Med sin litt ondskapsfulle og skadefro humoristiske sans, og hans tålmodighet når det kom til den noen ganger underlige og brutale datingen i homomiljøet – gikk det ikke an å ikke bli glad i han.

Stanford var der for Carrie og hjalp hun igjennom bruddet med Big, Aidan og Berger. Og da Stanford endelig selv fant kjærligheten i Marcus, var vi alle enige med Carrie om at Stanford ”had it all”. Men historien var ikke helt over, og da Stanford fant ut om Marcus sin mørke fortid, var det Carrie han søkte trøst hos.

Stanford og Carrie ble selvfølgelig aldri et par, men de stolte fullstendig på og lente seg på hverandre gjennom tykt og tynt. Selv om Carrie fikk nye venner, til og med nye homovenner, så var for alltid Stanford uerstattelig for henne.

Anthony Marentino (spilt av Mario Cantone)
«Some of the best sex I’ve had is with people I can’t stand»

Charlotte måtte gifte seg to ganger for å få det riktig, men uten hjelp fra hennes bryllupsplanlegger ville hun kanskje ikke ha funnet drømmemannen, Harry. Anthony og Charlotte fant hverandre i jakten på den perfekte brudekjolen da hun skulle gifte seg med Trey. Ekteskapet varte ikke, men det gjorde vennskapet mellom dem.

Anthony fikk frem den spontane siden i Charlotte, og det var han som oppmuntret (presset!) henne til å se fremover da ekteskapet med Trey gikk dunken.

Da Charlotte møtte Harry, leverte Anthony en av hans beste replikker: «Ugly sex is hot sex». Hadde han ikke oppmuntret og prisgitt ”hot, ugly sex” – så hadde kanskje ikke det blitt noe av Goldenblatt-York bryllupet. Og det, som Charlotte ville sagt, ville ha vært en skikkelig shundah – en tragedie.

Gå til Yeye forsiden her