Sharp Nine

Sudoku

Real Records/Musikkoperatørene

Staffan William-Olsson er født og oppvokst i Sverige, men etter mange år her i Haralds rike regner vi han som nordmann så god som noen. De fleste kjenner etter et mangeårig svett bidrag til The Real Thing – et meget hardtswingende band som har ligget delvis i dvale siden saksofonist Sigurd Køhn så tragisk gikk bort under tsunamien.

Køhn har på mange vis også ”skylda” for at Sharp Nine blei en realitet. Det hadde seg nemlig slik at i bilen til Køhn fantes det to kassetter, begge med altsaksofon-legenden Art Pepper, den ene med tittelen Art Pepper + Eleven. William-Olsson blei ”utsatt” for denne musikken ved en rekke kjøreturer til og fra og fikk raskt et nært forhold til arrangementene til Marty Paich.

Etter hvert fikk William-Olsson et ønske om å spille og uttrykke seg i samme gata og siden han ikke hadde så voldsom erfaring i arrangør-faget blei det læring gjennom prøving og feiling. Debuten med det lille storbandet kom med ”No:Network” i 2004 og det var ikke vanskelig å skjønne at William-Olsson hadde skjønt de fleste triksene.

Til tross for at det har blitt fire bytter i bandet siden den gang, så er Sharp Nine enda skarpere denne gangen og det samme gjelder også arrangøren og komponisten. Bortsett fra standardlåta ”After You’ve Gone” har William-Olsson skrevet og arrangert all musikken og vi blir servert deilige retter i alle slags tempi og stemninger.

Her er det tette og tøffe ensemble-passasjer og fengende låter som man mener å ha hørt før – standardlåt-syndromet – og med solister som saksofonistene Frode Nymo og Knut Riisnæs og trompeteren Roy Nikolaisen og et komp med bassisten Terje Gewelt og den for meg ukjente trommeslageren Hermund Nygård – samt sjefen sjøl som forbilledlig solist og ledesau, så må dette nesten bli stor hygge.

Den klubb- eller festivalarrangør der ute som er på leiting etter et tøft og groovy lite storband, kan bare avslutte leitinga. Sharp Nine byr på alt man måtte ønske seg – og litt til.