- Jeg har i lengre tid undret meg over den høye troverdigheten meningsmålinger har fått i den offentlige debatten, sier Gunnar Stavrum som er aktuell med boka «Bruk og misbruk av meningsmålinger.»
Du kan kjøpe boken i Nettavisens nettbutikk.
- Jeg har merket meg mange eksempler der faglig svake målinger likevel avgjør politiske stridsspørsmål eller skaffer oppslutning om en sak. Dette pirret interessen min nok til å gå kritisk til verks på over 700 meningsmålinger, og der var det mye rart. I enkelte tilfeller er det ren manipulering, sier Stavrum.
Som en vaksine mot falske nyheter
Ettersom det er hele 25 år siden forrige bok om meningsmålinger kom ut, har det vært mye å ta tak i. Meningsmålinger foregår i dag ofte via internett og nettpaneler, og det hele har blitt en milliardbusiness.
Stavrum er klar på at du må kunne triksene for å ikke la deg lure, og nettopp dette skal «Bruk og misbruk av meningsmålinger» hjelpe deg med.
- Å lage en meningsmåling er et mektig våpen til å overtale andre. Dersom du ikke lærer deg triksene, så kan du være sikker på at motparten kan dem - enten du jobber i mediene, i reklamebransjen, i politikken eller i en virksomhet, sier Stavrum.
Jeg tror mange har nytte av å lære triksene som en vaksine mot falske nyheter og skjult påvirkning
- Gunnar Stavrum
Enkelt å manipulere
Stavrum mener det er viktig med en sunn skepsis når det kommer til meningsmålinger.
- Mange meningsmålinger er faglig dyktig utført og kan fortelle oss mye om hva folk flest mener. Da blir de verdifulle redskaper for demokratiet. Men det er viktig å kunne skille disse fra andre målinger som manipulerer ved å bruke selektive utvalg og ledende spørsmål, sier han.
- Jeg tror leserne vil bli overrasket over hvor mange muligheter det er til å manipulere resultatene akkurat slik du vil, og de mange eksemplene på tvilsom presentasjon av resultatene.
Alt dette leser du mer om i boka, som du kan kjøpe her
(NB! Du kan også få tak i boken i din lokale bokhandel hvis du spør)
Denne saken er skrevet som innhold av Nettavisen. Kommersielle lenker i artikkelen henviser til aktører som betaler for eventuelt salg gjennom artikkelen, og som dermed finansierer vårt redaksjonelle arbeid. På generelt grunnlag vil det i slike artikler være lenker, herunder dyplenker og s.k. «embedding» som ikke er kommersielle, men som er satt inn for å illustrere eller gjøre artikkelen mer relevant og nyttig for leserne.