Gå til sidens hovedinnhold

Her er hele Kiss-historien

En av de største rockegruppene noensinne. Gull, platina og sminke. Du ville ha det beste, og du får det ...

(SIDE2) Kiss er Norges-aktuelle, og vi har tatt et virkelig dypt dykk ned i historiene, platene og sangene.

Historien
Det hele startet med gruppen Wicked Lester hvor Paul Stanley og Gene Simmons var aktive. I august 1972 ser Gene Simmons en annonse i Rolling Stone. Annonsen tekst var: «Erfaren trommer leter gruppe som spiller både soft og hard musikk – Pete». I løpet av høsten spiller Peter Criss sammen med Gene og Paul.

I desember mener Paul at gruppen trenger en gitarist til og den syvende desember står hans annonse i Village Voice. Den 3.januar 1973 spiller Ace Frehley sin audition med bandet og den 17.januar blir han med i bandet som da heter Kiss. Et navn Paul Stanley fant på i bilen med Gene Simmons og Peter Criss. En av de andre gitaristene som var på audition med bandet var Bob Kulick.

Tre dager etter at han ble med i bandet tegner Ace Frehley logoen til Kiss og den 30. januar 1973 spiller gruppen sin første konsert i Queens, New York. Tre tilskuere var tilstede. Dagen etter begynte de å eksperimentere med sminke.

Skal du på konserten? SE HER!

Platekontrakt
Den 24. august 1973 får Kiss en platekontrakt med Casablanca og den 10.oktober samme år begynner gruppen innspilingen av sin debutplate. Kiss var den første gruppen til plateselskapet.

Det første albumet, kalt «Kiss» kommer den 18.februar 1974 og når opp til 84. plass på albumlistene. I august begynner de å spille inn oppfølgeren «Hotter Than Hell» som gis ut 22.oktober. Platen når ikke høyere enn en 100. plass på hitlistene, mens singelen «Let Me Go, Rock’n Roll» ikke kommer inn på listene i det hele tatt.

Allerede i februar 1975 er de tilbake i studio, og den 19.mars kommer «Dressed to Kill» som når opp på en 32. plass på amerikanske hitlister. En meget suksessfull turne følger, og den 10.september kommer «Alive!» som når 9. plass på hitlistene, til tross for at det er et dobbeltalbum. Over ni millioner eksemplarer er solgt av den siden utgivelse i dag.

Les denne: Verdens dårligste rockefilm

Når jernet går glovarmt
Kiss la seg så absolutt ikke på latsiden og 15. mars 1976 kom «Destroyer». Platen når en 11.plass på hitlistene. Den 13. mai 1976 spiller gruppen sin første konsert utenfor USA, i Manchester. «The Originals» – en samling av de tre første platene kommer 21. juli og når gullstatus. Kiss-hysteriet når nye høyder da «Beth» gis ut på singel og når en 7. plass. Singelen selger over en million eksemplarer og er gruppens første store hit.

Smi mens jernet er utrolig varmt var trolig det både gruppemedlemmer og plateselskap tenkte da årets tredje utgivelse kom den 1.november i ”Rock and Roll Over.” Platen selger til gull på forhåndsbestillinger. I løpet av senvinter 1976 og tidlig 1977 får Kiss når både «Destroyer» og «Rock’n Roll Over» platinumstatus.

Den 30. juni 1977 gis «Love Gun» ut og sendes ut i så mange eksemplarer at den er klar for platinum før den når butikkene. Platen når en 4. plass og fram til 1998 var det gruppens høyeste plassering på amerikanske platelister. 14.oktober samme år kommer «Alive II» og når en 7.plass på hitlistene.

Den 2.april kommer den første samleplaten med Kiss, «Double Platinum» når en 22.plass på hitlistene. Senere samme år kommer gruppens soloalbum. Ace Frehley har den største hiten, med «New York Groove» fra sitt soloalbum. Singelen når en 13. plass.

Kiss blir disco og Peter Criss slutter
Den 23. mai 1979 kommer «Dynasty» ut. Peter Criss spiller kun på fire av ni låter grunnet skade etter en bilulykke og personlige problemer. Platen når en 9. plass, men mange gamle fans reagerer på den nye musikkstilen – spesielt «I was made for lovin’ you». Singelen med den sangen når en 11. plass.

Den 17. mai 1980 forlater Peter Criss bandet, og tre dager senere blir platen «Unmasked» gitt ut. Platen når kun en 35. plass på platelistene. Den 1. juli kommer Eric Carr (Paul Carravello) inn i gruppen som erstatter for Peter Criss.

Den 16. november 1981 kommer den første platen med Eric Carr på trommer. «Music from the Elder» får ros fra kritikerne, men fansen reagerer negativt. En 75. plass på hitlistene ble toppen, og det eneste albumet for Kiss som ikke har solgt til gullstatus.

Les også:

Kiss er coverpiss - vi slaktet Kiss-coverne ett for ett....
Les anmdelsen av den norske hyllestplaten til Kiss her
Norske, sexy Kiss-modeller - norske jenter kledde av seg med masker for Mann

Ace Frehley får nok
Året etter kommer oppfølgeren, «Creatures of the Night». Den 13. oktober gis platen ut, og når en 45. plass på listene. Ace Frehley spiller ikke på platen. I november forlater han bandet, og Vincent Cusano tar over.

Året etter kommer nok en Kiss-revolusjon. Den 18.september 1983 faller maskene for første gang, direkte på MTV. Platen «Lick it Up» gis ut og når en 24. plass i USA.

I 1984 gir Kiss ut oppfølgeren, «Animalize» som var sterkt påvirket av åttitallsrocken. Platen når opp til en 19. plass på hitlistene i USA. Før platen spilles inn er Vinnie Vincent (Vincent Cusano) erstattet med Mark St. John (Mark Norton). Etter hvert finner bandet ut at hans bakgrunn ikke passer veldig godt overens med resten, og i desember får han sparken. Han erstattes av Bruce Kulick.

Den 16. september 1985 kommer det første albumet med Bruce Kulick. «Asylum» når en 20. plass på listene. Det tar to år før neste album kommer. «Crazy Nights» er en suksess, og kommer på en 4.plass i Storbritiannia og en 18. plass i hjemlandet USA.

Den største suksessen til Kiss kommer i 1988 med samleplaten «Smashes, Trashes and Hits».

Året etter kommer «Hot in the Shade» og når en 29. plass etter at den gis ut 17 .oktober.

Eric Carr dør
I august 1991 blir det offisielt at Eric Carr sliter med kreft, og siste gang han offisielt er sammen med gruppen er i september på MTV Music Awards. Den 24. november dør han. Samme dag som Freddie Mercury. I desember hyrer Kiss inn en ny trommis, Eric Singer.

Den 14.mai 1992 kommer platen «Revenge». Hevnen er søt for Kiss som debuterer på en 6.plass på hitlistene. Ett år etter kommer «Alive III» med gruppens beste cover noensinne, og platen når en 9. plass på hitlistene i USA.

Gjenforening
Den 8.august 1995 spiller Ace Frehley og Peter Criss sammen med Kiss igjen, på MTVs Unplugged. I desember samme året er det klart at Kiss gjenforenes med sin originalbesetning. I mars 1996 kommer Unplugged som plate og når en 15.plass på hitlistene.

Den 22.september 1998 kom albumet med et gjenforent Kiss, «Psycho Circus» får den beste listeplasseringen til et album fra gruppen noensinne med en 3.plass på amerikanske hitlister. Platen gir bandet dets 27. gullplate. De eneste platene som ikke har oppnådd gullstatus er «The Elder», samleplaten «Greatest Kiss» og platen som ikke egentlig skulle bli gitt ut: Carnival of Souls.

Status nå
Kiss er i dag Gene Simmons og Paul Stanley fra originalbesetningen. På gitar har man Thommy Thayer, som ble oppdaget av Kiss gjennom hyllestbandet Cold Gin. Han ble ansatt av Gene Simmons som hans assistent og spilte sitt første liveshow med Kiss i 2002. På trommer finner man Eric Singer. Singer har spilt i Black Sabbath (platene Seventh Star og Eternal Idol) og ble som nevnt over med i Kiss i 1991. Singer har også vært fast medlem av Alice Coopers backingband siden 2000.

Paul Daniel Frehley er for øyeblikket på en soloturne, og spiller på Sentrum Scene den 7. juni i Oslo. Peter Criss ga ut et soloalbum, «One for All», i 2007, men har selv valgt å holde seg unna rampelyset.

HTML EMBED


De 10 beste sangene

1.Cold Gin (Kiss)
2.God of Thunder (Destroyer)
3.Beth (Destroyer)
4.I Love it Loud (Creatures of the Night)
5.Detroit Rock City
6.New York Groove (Ace Frehley)
7.Rip it Out (Ace Frehley)
8.I (The Elder)
9.I Want You (Rock’n roll Over)
10.Little Caesar (Hot in the Shade)

De 3 sangene de ikke bør være fullt så stolt av

1. Forever (Kiss spiller inn en Michael Bolton-låt på Hot in the Shade)
2. I was made for lovin’ you (Kiss blir disco på Dynasty)
3. Velg en sang fra Paul Stanleys soloalbum

Eksterne lenker:

Kiss Army Norway
Kiss Online
Peter Criss
Gene Simmons
Paul Stanley

Albumene:

Kiss (1974)

Det første albumet til Kiss, spilt inn nærmest live i studio. Klassikere som Cold Gin, Black Diamond og Strutter finnes på albumet. Upolert og ett av de aller beste debutalbum noensinne.

Hotter Than Hell (1974)

På plate to er det lengre mellom de store sporene, selv om sanger som Let Me Go Rock’n Roll og Parasite er favoritter.

Dressed to Kill (1975)

Den vanskelige tredjeplaten for Kiss ble nettopp det, og det er dessverre enda lengre mellom klassikerne på denne platen, selv om She er en kongelåt. Sangen som folk flest husker, Rock And Roll All Nite er bedre på neste plate.



Alive (1975)

Så eksploderte Kiss med et livealbum få har sett maken til og slo fast det mange vet i etterkant: At Kiss er et heidundrande liveband. En av de tre store liveplatene fra den harde siden av rocken sammen med Deep Purples ”Made in Japan” og Iron Maidens ”Live After Death.”

Destroyer (1976)

På bølgen fra suksessen med Alive kom det som undertegnende mener er bandets beste studioalbum. Sanger som Detroit Rock City, God of Thunder, Great Expectations, Shout it Out Loud og Beth er alle å finne på denne utrolige utgivelsen.


Rock And Roll Over (1976)

Det ble dessverre ikke like stort på platen som kom samme året. Hard Luck Woman er en godlåt, og I Want You en personlig favoritt – men dette er en skygge av platen som kom tidligere samme år.


Love Gun (1977)

Så var det tilbake på rett spor for Kiss til tross for den noe misforståtte coveren av The She kissed Me. Hooligan er en Kiss-skatt, og sanger som I Stole Your Love, Love Gun og Shock Me gode favoritter. Plaster Caster er en sang for gode historier.


Alive II (1977)

Skal du spikre at du er det beste så fortsetter du der du skal. Den andre liveplaten til Kiss er muligens noe svakere enn den første, men så absolutt ikke mye.

Gene Simmons (1978)

Når det gjelder platene til hele gruppa Kiss så har ofte Gene flest interessante sanger, men på soloalbumet gikk det galt. Som liten gutt synes jeg hans radbrekking av When You Wish Upon A Star var gøy, og det gjør jeg vel fortsatt¿ men det stopper litt opp etter det.


Paul Stanley (1978)

Min navnebror Paul ga ut et makkverk av en soloplate. Det var kjedelig og uinspirert hele greia. På en måte en samling av alt det som gjør Pauls sanger dårlige, og ingenting av det som gjør dem bra.


Peter Criss (1978)

Det gikk ikke mye bedre på soloplaten til vokalisten på Beth. Hooked on Rock and Roll er en OK sang, mens Tossin’ and Turnin’ kan under tvil være en allsang-mulighet.


Ace Frehley (1978)

Gamle gode Ace leverte derimot varene på sitt soloalbum. New York Groove, Rip it Out og Snowblind er Kiss-klassikere. Greit nok at det er en del fyllstoff, muligens bokstavelig talt, men dette er så klart det beste av de fire solo-albumene.


Dynasty (1979)

Så ble Kiss disco. Man skal ærlig innrømme at man elsket I Was Made For Lovin’ You da den kom, men i etterkant er akkurat det litt flaut. Charisma, derimot, kan man fortsatt like uten flau smak i munnen.


Unmasked (1980)

En plate det er noe vanskelig å forholde seg til ettersom det var det første undertegnende kjøpte for egne penger. Samtidig er det neppe noen stor plate og har få klassiske Kiss-sanger.



(Music from) The Elder (1981)

Denne platen fikk strålende kritikk når den kom, men solgte svært dårlig. En konseptplate med merkelige sanger i Kiss-historikken. En utrolig plate som må høres under ett og med høydepunkt i sanger som Only You, Mr. Blackwell og I. Så får det være at Ace kastet kassetten i veggen da han hørte den for første gang.

Creatures of the Night (1982)

Etter den kommersielle fiaskoen med The Elder skulle Kiss komme tilbake og være harde. Det klarte de også, I Love It Loud er skapt for å sprenge basshøytalerne og I Still Love You er den nestbeste balladen til bandet etter Beth.


Lick it Up (1983)

Med Vinnie Vincent fant bandet igjen mye av det som kjennetegnet bandet på 70-tallet og laget et album som det lukted svidd av. Muligens noe ujevnt, men tittelsporet og All Hell’s Breakin’ Loose er store Kiss-klassikere.


Animalize (1984)

Heaven’s On Fire er en god Kiss-sang. Resten av albumet er dessverre ikke noen højdare. Fallet fra Lick It Up er stort. Veldig stort.


Asylum (1985)

Så går det veldig galt. Det styggeste coveret i historien til Kiss og et album Bon Jovi ikke engang kunne ha spilt inn på en dårlig dag.


Crazy Nights (1987)

Da gikk det noe bedre et par år senere. Tittelsporet var en god allsanglåt og flere av de andre sangene har spor som er i nærheten av å være god, gammel kvalitet.


Hot in the Shade (1989)

Bare for Little Caesar er denne platen verdt å kjøpe. Den eneste sangen Eric Carr noensinne sang på. Samtidig har Michael Bolton skrevet Forever, noe som aldri kan tilgis.

Revenge (1992)

Tittelen stemmer. Her tar Kiss hevn. Skal man tro Gene Simmons var det på kritikerne som hadde slaktet de siste albumene, men mest av alt var et mot seg selv. Et hardt album med flere gode sanger, spesielt Domino, Unholy og, vel, God Gave Rock’n Roll To You II.


Alive III (1993)

I 1993 var fortsatt Kiss et godt livealbum. Ikke like kokende som de to første, men likevel svært godt.


Carnival of Souls (1997)

Denne platen var en innspiling som ble gjort før gruppen ble gjenforent, men gitt ut etter at de gamle bandlemmene spilte sammen igjen. Helt grei plate, men ikke akkurat det beste de har gjort.


Psycho Circus (1998)

Den første virkelige studioplaten til Kiss siden 1992, og den første med originalbesetningen siden 1981. Det ble kanskje så bra som man kunne håpet. Ingen Kiss-klassiker, men heller ingen flau affære.


Reklame

NÅ: Eksklusiv motebutikk er i gang med sitt årlige salg