Gå til sidens hovedinnhold

Her er vår nådeløse puppedom

Lene Alexandra Øiens debutalbum er her, og vi har gitt vår nådeløse puppedom. Du vil bli overrasket.

Lene Alexandra
Welcome to Sillycone Valley
C+C Records

Vi har ingen tro på at Lene Alexandra Øien eller hennes støttespiller Christer Falck regner med at sekserne kommer til å regne utover hennes debutalbum. Det var sikkert derfor Side2 måtte sende en halvflau redaksjonssekretær i kun ett ærend til platesjappa: Kjøpe debuten til frøken Boobs. Hans spørsmål, innerst inne, var kanskje: «Hvorfor? Den blir sikkert slaktet likevel».

FLERE MUSIKKANMELDELSER:
Årest skive 2007
Teitur kler seg naken
Dybdahl & Co banker’n inn
Fire til Mira Craigs eks
Joker nord

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå

Køen var heller ikke lang når det gjaldt anmeldere, så vi fant rett og slett ut at for å yte denne platen rettferdighet måtte vi innhente en person fra det som virker som den målgruppen som har omfavnet Lene Alexandra sterkest: Noen som faktisk fortsatt er ung. Selv har vi gamlinger glemt at våre helter også fikk hard medfart i media (Fikk Kiss noen gang rettferdig behandling av norsk media? Neppe).

Platen ble raskt satt inn i den bærbare datamaskinen mens man surfet på et eller annet virtuelt chattested, brukte Messenger og så på MTV med lyden av (ja, det er du som er gammel hvis du ikke klarer det). Etter at de 11 sangene var gjennomspilt ble platen startet på nytt. På nytt, og på nytt igjen. Etter den fjerde gjennomlyttingen prøvde vi oss frampå med et lite spørsmål, er den bra?

- Ja, den er kjempebra.

Vår unge anmelder trekker fram Sexy, Naughty, Bitchy Me som en av de beste sangene sammen med mer kjente sanger som Sillycone Valley, Hot Boy Hot Girl og selvfølgelig nok My Boobs Are OK. Av de svakere sporene nevnes spesielt Party Starter, som anmelderen vår mener er dårlig, til å være Lene Alexandra.

Vi forsøker oss frampå med en liten felle, eller vi sjekker coverversjonen Nasty Girl som originalt ble innspilt av Vanity 6 og skrevet av Prince. Se originalen her

Det blir likevel en felle vi selv går i. Vanity 6 var kanskje mer direkte funky, men det var den samme typen pop - selv om sangen ble skrevet av Prince, og svaret fra vår tiåring er i hvert fall klart:

- Lene Alexandras versjon er bra, den gamle er kjedelig.

Hva med gamlisen?
Så, med System of a Down-skjorte på magen, med the Clash som favorittgruppe og med fare for å ta det som kunne ha vært av misoppfattet musikk-kred (en av de mest latterlige tingene i verden, forøvrig) og kaste det ut av vinduet: Selv med eldre ører er ikke platen til Lene Alexandra forferdelig. Det er morsom tyggegummipop med tekster man kan le litt av, og det er garantert - ett hundre prosent - en vinner på alle jentevorspiel. Undertegnende har til og med vært vitne til hvordan en hel forsamling av jenter på fest kan synge med på My Boobs are Ok, uansett bakgrunn, klesstil og mening.

Bare ikke be meg høre på den på veien til jobben. Så mye rosa tyggegummi klarer jeg ikke.

Hva med terningkast?
Vi bruker alltid å gi terningkast til platene vi anmelder. Vi ba vår unge anmelder si hva hun ville gitt først.

- En femmer.

Selv ville vi ha gitt en treer, for albumet gjør akkurat det det skal. Leverer tyggegummipop rett i øret uten å late som noe annet. Det blir fire i snitt det. Sikkert langt over hva det som elsker å kalle seg respektable plateanmeldere ville gitt. Som Kurt Cobain sang: Whatever, nevermind.

LES FLERE MUSIKKANMELDELSER!

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Reklame

Har vært utsolgt i 14 år: Nå er superutgaven her