Gå til sidens hovedinnhold

Mister Bourne i jakten på action

Gjenforeningen mellom Matt Damon og regissør Paul Greengrass i den nye Bourne-filmen har til dels glemt fascinasjonen for sin egen hovedperson.

HTML EMBED
embedNAvideo("ttPMpTf8fHmBu66vBaFK0Q", false)

Jason Bourne

USA 2016

Regi: Paul Greengrass

Med: Matt Damon, Julia Stiles, Alicia Vikander, Tommy Lee Jones, Vincent Cassel

Aldersgrense: 15 år

Terningkast: 3

Etter tre filmer uttalte Matt Damon at han var ferdig med Jason Bourne. Han skal imidlertid ha vært åpen for revurdering dersom Paul Greengrass på ny inntok registolen, som muligens er grunnen til at han er tilbake som rollen som den hukommelsesvekkede agenten i årets Greengrass-regisserte «Jason Bourne».

Katt og mus-action i kjente storbyer

Ved filmens begynnelse lever Bourne av å kjempe illegale nevekamper i Europas lysskye ytterkanter, helt til hans gamle makker Nicky Parsons (Julia Stiles) har hacket fram ny og ytterligere ukjent informasjon om Bournes bakgrunn. Dermed trekkes han nok en gang inn i begivenheter som involverer stadig nye og svært lite offisielle CIA-operasjoner, som nå ledes av den pragmatiske Robert Dewey (Tommy Lee Jones) og den ambisiøse, men muligens mer godhjertede Heather Lee (Alicia Vikander).

Fra starten av kjører Greengrass på med semirealistisk og dokumentaristisk filmet katt og mus-action i kjente storbyer, som jo må sies å være filmseriens signaturscener. Den første (og beste) av disse utspiller seg under en massedemonstrasjon i sentrum av Athen, og etablerer hvordan handlingen – som videre er innom blant annet Reykjavik, Berlin og London – mer enn i de foregående filmene trekker inn dagsaktuelle politiske konfliktlinjer. Samtidig som det hele svært så personlig for vår Jason, som unektelig har blitt noe eldre siden sist.

Ikke tett nok på

Filmen klarer imidlertid ikke å integrere politikk og spenning like elegant som vi for eksempel så i siste sesong av «Homeland». Det Snowden-inspirerte hovedplottet om bruk av informasjon fra sosiale medier er i utgangspunktet for tynt, og blir hele veien overkjørt av regissørens insisterende fokus på de lange (og riktignok vellagde) actionsekvensene.

Det samme gjør til en viss grad Bourne selv, til tross for at han er midtpunktet i alle disse scenene (og til tross for at Matt Damon selv har vært med å skrive manuset). For vi kommer aldri særlig tett på hans følelser og dilemmaer, som burde være viktigere enn nærbilder av dem som jakter på ham.

Når filmen ender i en ukledelig overdreven biljakt gjennom Las Vegas, befestes inntrykket av at Greengrass til dels har glemt fascinasjonen for sin hovedkarakter i jaget etter å toppe egne meritter i filmserien om samme mann.

Kommentarer til denne saken