Gå til sidens hovedinnhold

Full krig i Rio de Janeiro

Fotball-VM 2014 og sommer-OL 2016 skal arrangeres i Rio. Men fremdeles er det full krig mellom narkobander og politi i Brasils turistmagnet.

For Christiano Fernandes begynner krigen klokken 09.25 om formiddagen.

– Vi må vente til ungene er på skolen, forklarer den 31 år gamle politiinspektøren.

Lederen for spesialenheten mot våpen og sprengstoff setter seg på passasjersiden av en jeep. Noen sekunder senere suser jeepen av gårde med maskinpistoler som peker ut av vinduene, blålys og sirener gjennom den kaotiske morgentrafikken i Rios gater. Resten av troppen på 30 mann følger i kolonne.

500 meter fra Maracanã stadion – hvor det allerede står et skilt som forteller at her blir VM-finalen spilt i 2014 – ankommer politifolkene slagmarken. Fernandes hopper ut av jeepen og løper foran forbi en kiosk, et bilopphuggeri og inn i et smalt smug som fører til den østlige inngangen av favelaen Mangueira.

I denne lutfattige slummen, som huser rundt 40.000 mennesker, er dagens oppdrag å konfiskere våpen og arrestere en navngitt narkohandler.

Politi skutt

Vaktene foran inngangen til favelaen har forskanset seg bak tykke betongmurer. Jernbaneskinner blokkerer gaten for å gjøre det vanskelig for pansrede politikjøretøy å passere. Da vaktene ser politifolkene komme løpende, sender de fyrverkeri til værs. Alle innenfor favelaen vet hva det betyr: Loven er i anmarsj.

Politistyrken rekker så vidt å passere den første beskyttende muren før den blir beskutt med skarpt. En kule slår politibetjent Marcelo Macedo i bakken. Og mens kolleger hjelper den sårede vekk fra slagmarken, ankommer også politiets pansrede helikopter.

– Rykk fremover! Videre! Videre! Ikke gjem dere, ikke vis angst, dere er politifolk, roper Fernandes, og driver sine menn videre innover i den fiendtlige favelaen.

Vaktene som for kort tid siden skjøt mot politifolkene, er forsvunnet innen de ankommer. Stolene de satt på med sine maskingeværer, er fremdeles varme. Men det er også eneste tegn til liv i den varme, klamme luften.

På en murvegg står bokstavene CV skrevet med svart maling. De to bokstavene forkynner rett og slett at her ender statens overformynderi, her styrer Comando Vermelho, den eldste og mektigste narkobanden i hele Rio de Janeiro.

Farvel sivilisasjon

Symbolet setter grensen mellom «asfalto» og favelaen. Her ender brått og plutselig det sivile samfunn. Her begynner fattigkvarteret, et resultat av befridde slavers bosettinger.

Bortsett fra fotball, samba eller karneval lever det folk i favelaen som ikke har noe forhold til verden utenfor. De lever i et samfunn hvor narkolangere styrer med vold og trusler og fôrer folk med dop. Lenge har myndighetene operert som om favelaene ikke eksisterer. Så lenge slumbeboerne holdt seg i favelaen sin, var det greit.

Men fire år før fotball-VM og seks år før sommer-OL går det ikke lenger an å gjemme fattigfolket og kriminaliteten unna.

1006 favelaer

Derfor har Rios politiske ledelse satt politiet i gang med å rydde opp. Selv om ingen – ikke engang folk innad i politiet – tror man kan vinne krigen mot narkotika. Det blir for mange kriger å kjempe. Mangueira er nemlig bare en av 1006 favelaer i Rio de Janeiro. 999 av dem er fremdeles styrt av narkobander. Dette er slumområder som ikke er inntegnet på noe bykart, et rettsløst område hvor myndighetene har gitt opp å få kontroll eller innsyn.

Makten innad i favelaen er på hendene til såkalte donos, ledere av gjenger som har navn som Comando Vermelho, Tercer Comando Puro eller Amigos de Amigos. Disse gjengene har i flere tiår kjempet blodige kamper mot hverandre om hegemoniet innad i de forskjellige favelaene. Bandekrigene har ført til at Rio i årevis har toppet listen over verdens farligste byer fordi de alene krever like mange ofre årlig som voldskriminaliteten i hele Mexico til sammen. Og nå kommer krigene mot politiet i tillegg.

Opprydding

I dag innehar for første gang en fra politiet, ikke en politiker, stillingen som statssekretær for offentlig sikkerhet i metropolen Rio.

– Før fantes det en overenskomst mellom de kriminelle miljøene og deler av politikkens verden, forteller José Mariano Beltrame, som med sine briller i gullinnfatning og sitt grå hår mest ligner en økonom.

– De kriminelle tillot bare noen få utvalgte politikere å drive valgkamp i sine områder. Til gjengjeld lot de narkolangerne få drive med sine lyssky forretninger i fred. Dette har pågått i over 50 år. Men nå er det slutt. Våpentilstanden gjelder ikke lenger, sier Beltrame morskt.

På kontoret hans ligger et program for sommer-OL 2016. Han forteller at det ikke er krigen mot narkotika som er viktig, siden den er umulig å vinne. For ham handler det om at staten tar tilbake herredømmet over favelaen.

– Innen startskuddet går for OL i 2016, skal vi ha ha kontroll. Vi rykker inn, okkuperer området og blir værende der med spesialtrente politistyrker.

Redd tyver

Det går fremover. Syv av 2006 favelaer er i dag ryddet opp, alle hjemmehørende i den rikere, sørlige delen av byen. Favelaen Dona Marta var den første.

– Bare dra dit, utfordrer Beltrame. Se deg rundt. Du trenger ikke lenger frykte for livet der.

For bare ett år siden styrte narkobandene også denne favelaen. Nå er det politiet som holder lov og orden. Symbolet CV er malt over, kulehullene utbedret, virvaret av kabler innbyggerne bruker til ulovlig å stjele strøm fra strømnettet er også delvis ryddet opp. Noen av forbedringene innad i de før så kriminelt belastede favelaene blir nesten tragikomiske.

En eldre mann som sitter ved en bardisk og koser seg med en øl, forteller at det er deilig å slippe å gå i tre begravelser daglig. For her blir det ikke skutt lenger. Samtidig har alle innbyggerne i favelaen begynt å låse dørene sine av angst for tyveri. Før, da narkobandene styrte, var ikke det nødvendig.

Ingen torde finne på noe som kunne bringe politiets søkelys mot favelaen. Og illojalitet medførte dødsstraff. Slummens selvjustis er nådeløs. Du skal ikke høre noe, ikke se noe, ikke si noe, ikke vite noe. Det er fremdeles loven i de 999 favelaene politiet ikke har kontroll over.

– Den som bryter denne kodeksen, bøter med livet, forteller en katolsk prest som forlanger å være anonym av frykt for selv å bli offer for bandejustisen.

Reklame

Ny bok: Husker du disse to idiotene?