Gå til sidens hovedinnhold

Se isen forsvinne fra Nordpolen

Smelter mye raskere enn fryktet.

NASA har publisert en videoanimasjon som viser hvor mye is som smeltet på Nordpolen i sommer, og sammenligner med gjennomsnittet de siste 30 årene.

Per september 2011 var omfanget av isen som dekker Nordishavet på det nest laveste nivået i historien, og unngikk å bli historiens laveste med minimal margin, skriver NASA på sin offisielle nettside.

Isen vokser hver vinter og smelter hver sommer, og når bunnivået i september hvert år. Det laveste nivået ble målt i 2007. Temperaturen denne sommeren har vært høyere enn i 2007, men uten de ekstreme værforholdene som forårsaket ekstra smelting for fire år siden.

- Forhold i havet og atmosfæren bidro ikke til issmeltingen i like stor grad i år, men isen nådde nesten 2007-nivået likevel. Det kommer antagelig av tap av rullerende is i Beauforthavet og Tsjuktsjerhavet samt andre faktorer som gjør isen mer sårbar, sier forskeren Walt Meier ved Det nasjonale snø- og isdatasenteret (NSIDC) ved universitetet i Colorado.

Seniorforsker Joey Comiso ved NASAs Goddard Space Flight Center forteller at observasjonene stemmer med nedsmeltingen de siste 30 årene.

- Det er ikke bare det at isen minsker, den minsker stadig raskere, forteller Comiso.

Se videoen som med issmeltingen nedenfor:

HTML EMBED

Isen i Nordishavet brer seg ifølge NASAs målinger nå utover et område som er 2,43 millioner kvadratkilometer mindre enn i gjennomsnittet mellom 1979 og 2000.

Miljøforskere forklarer i stor grad endringene med varmere temperatur på grunn av klimaendringer. Isen har i snitt krympet tolv prosent hvert tiår de siste 30 årene.

Tidligere modeller har anslått at all isen i Nordishavet kan ha forsvunnet innen 2100, men isen smelter nå raskere enn modellene forutså.

Isbresmelting i Norge

Også i Norge ser vi konsekvensene av høyere temperatur. Ifølge bre- og klimaforsker Atle Nesje har Midtdalsbreen har trukket seg 11 meter tilbake.

- Det er det samme over alt. Det er en kraftig tilbaketrekking, og det ser ut til å være et resultat av menneskeskapte forhold, sier han.

Mer konkret forteller Nesje at det både er naturlige og menneskeskapte årsaker til den utviklingen vi nå ser, men han er overbevist om at de menneskeskapte årsakene - som utslipp av klimagasser - er en vesentlig faktor.

- Det er flere komponenter, men mer og mer tyder på at det er menneskeskapte faktorer som nå spiller en avgjørende rolle, sier han.

- Vi må prøve å bruke mindre fossilt drivstoff og gå over til mer bærekraftige alternativer, sier han.

Men det finnes altså andre forklaringer:

Forklaringsproblem?

Olav Martin Kvalheim, professor på Kjemisk institutt ved Universitetet i Bergen, kjenner Nesje og understreker at han har stor respekt for klimaforskeren. Likevel kjøper han ikke Nesjes forklaring om menneskeskapte årsaker.

- At menneskelig aktivitet har en viss betydning, skal vi ikke underslå. Hvis vi ser på den globale temperaturen de siste ti årene, har det ikke vært noen økning. Hvis den menneskeskapte faktoren var så viktig for klimaendringene, ville vi ha sett det i en periode hvor CO2-utslippene har økt kraftig blant annet på grunn av utviklingen i Kina og flere utviklingsland. Det blir for enkelt å skylde på menneskeskapte forhold. De som gjør det har ikke statistikken på sin side og har et forklaringsproblem, sier Kvalheim til Nettavisen.

Han peker på at den siden den lille istiden har det vært en nedsmelting av breene. Det har gått i sykluser, men nedsmeltingen begynte lenge før den menneskelige forurensingen.

Rundt 1850 var det en markant økning i temperaturen i Norge. Siden har det vært flere slike varmeperioder. Det har i alle fall vært fire sånne sykluser.

- Det er veldig vanskelig å relatere dette til CO2. Da burde nedsmeltingen ha stoppet når temperaturen stabiliserte seg, sier Kvalheim.

Her kan du fordype deg mer i klimaendringene:

Reklame

Ny Pyton-bok: Dette er Tommy Sydsæters favoritthistorier med Rhesus Minus