Gå til sidens hovedinnhold

Trodde du alle land skulle kutte sine utslipp like mye som Norge?

#faktasjekk

Norge har mål som er langt, langt høyere enn det normale.

Du har kanskje fått med deg at Norge har ratifisert Paris-avtalen, der vi har forpliktet oss til å kutte klimagassutslippene med 40 prosent frem mot 2030.

Men hvis du tror kutt i dette omfanget på noen som helst måte er det normale i verden, vil du bli overrasket.

Les også: Norge går med underskudd - slik bruker staten opp pengene

Til tross for at Norge for eksempel har en strømproduksjon som er nærmest helt fornybar, er det Norge som virkelig skal skjære til beinet når verden skal kutte.

Både Paris-avtalen og EUs egne mål for utslipp er nemlig i liten grad et felles løft. Derimot er det et system der noen land tar store kutt, mens andre land satser på å sende utslippene til himmels.

Det er litt av årsaken til at Norge subsidierer inn elbiler over en lav sko, mens andre land ikke har noen satsing.

Ingen felles retningslinjer

Paris-avtalen har blitt feiret som en historisk seier, siden en for første gang har fått med seg nær sagt alle land på en juridisk bindende avtale.

Målet er å få en temperaturøkning som er langt mindre enn to grader.

Men for å komme frem til en slik avtale, har en måttet inngå noen kompromisser. Istedenfor å fremforhandle globale utslippskutt, slik en har forsøkt tidligere, endte en opp med en prosess der hvert land sa hva de var villig til å gjøre. Og så ble det vedtatt.

Lavere mål - og «jukser» med annet utgangspunkt

De løftene er mildt sagt forskjellige.

Mens Norge har sagt at vi skal kutte utslippene våre med 40 prosent over hele linja innen 2030, sammenlignet med utslippene i 1990 - er situasjonen ganske annerledes for andre land.

USA har for eksempel lovet å kutte 26-28 prosent sammenlignet med 2005.

Legg merke til forskjellen i utgangspunktet fra 1990 som Norge/EU benytter, og 2005 som USA-benytter. Tall fra amerikanernes eget miljødepartement EPA, viser at USA hadde 13,4 prosent høyere utslipp i 2005 sammenlignet med 1990.

Hvorfor er det viktig?

  • 26% kutt fra 1990-nivå: Fra 6397 til 4734 millioner tonn
  • 26% kutt fra 2005-nivå: Fra 7379 til 5608 millioner tonn

Forskjellen på 1990 og 2005 som utgangspunkt er nær 900 millioner tonn mindre utslippskutt. Det er omtrent 16 ganger så mye som Norges totale utslipp på rundt 54 millioner tonn.

Les også: Du trodde vel ikke at du bruker fornybar strøm i Norge?

Må kutte mye mindre enn det

Fordi 2005 var nær et toppår, blir USAs egentlige jobb fremover mindre. I 2014 meldte EPA at utslippene var 6870 tonn, noe som gjør at USA har et reelt mål om kutt på 18 prosent fra dagens nivå.

Skulle USA hatt det samme målet som Norge på 40 prosent kutt fra 1990-nivå, måtte de kuttet utslippene med nær 1800 millioner tonn mer enn de har sagt de skal gjøre.

Norge har derimot litt høyere utslipp i dag som i 1990 - og må kutte med mer enn 40 prosent

Japan har tenkt på nøyaktig samme måte som USA. Landet skal kutte sine utslipp med 26 prosent fra 2013-nivå, men dette er bare 18 prosent under 1990-nivået som Norge har lagt seg på.

Kina skal øke sine utslipp

Verdens mest folkerike land, og verdens desidert største forurenser, har et mål som er ganske annerledes enn det vi har i Norge - og USA.

Landet har faktisk ikke forpliktet seg til å kutte noe som helst. Det de sier at de skal fortsette å øke sine utslipp i årene som kommer, men at de skal ha nådd toppen i 2030.

Landet skal riktignok forbedre sin såkalte «CO2-intensitet» med rundt 60 prosent, men det er fra et nivå som ligger milesvis foran andre land.

Dette skal de få til ved å øke sin fornybarandel til 20 prosent - primært bygge mer fornybar energi. Norge ligger i dag på rundt 65 prosent - som er soleklart mest i Europa på grunn av vannkraften.

Mange vil ikke kutte noe særlig i det hele tatt

Australia er et stort land med få innbyggere, og de har valgt å satse på en helt annen måte. De hevder de skal kutte utslippene med det samme som USA, altså 26-28 prosent fra 2005-nivå - men de skal gjøre dette primært ved å gro mer skog som binder opp CO2. Ikke å slippe ut mindre.

Ifølge ClimateAction Tracker, er landets rene utslippskutt et sted på pluss/minus fem prosent fra dagens nivå.

Russland vil gjøre det samme.

Brasil ser ut til å tenke omtrent de samme baner med sin regnskog, men med spesielle konsekvenser. Til tross for massive prosentvise kutt, skal de øke sine utslipp i årene som kommer.

Argentina og Sør-Afrika ønsker å ha et utslippnivå som ligger 85% høyere enn 1990-nivå, Tyrka vil ikke gjøre noen endringer utover å kjøpe klimakvoter.

Og slik kan vi fortsette. Saudi-Arabia har for eksempel sagt at de gjerne kan kutte litt, men ikke hvis det går ut over oljeproduksjonen.

EU lemper mye ansvar på Norge

Norges mål med å redusere utslipp med 40 prosent, blir derimot som helhet fulgt av EU, som også ønsker å kutte med 40-prosent sammenlignet med 1990-nivå.

Les også: Ladbare hybrider ikke så miljøvennlig som mange tror

Måten dette gjøres på er å dele inn markedet etter utslipp innenfor og utenfor kvotepliktig sektor. Mer konkret skal utslippene i kvotepliktig sektor, som for eksempel strømproduksjon, kuttes med 43 prosent - mens ikke-kvotepliktig sektor skal kuttes med 30 prosent.

Og bare for å gjøre det enda mer komplisert: Det er 30-prosent kutt fra 2005-nivå.

Det er utslippene utenfor kvotepliktig sektor som reelt sett blir det landene skal måles etter - og her er det betydelige variasjoner i hva EU mener hvert land skal bidra med.

For mens EU som helhet skal kutte 30 prosent i denne sektoren, får Norge som ett av tre land krav om å kutte 40 prosent.

Bulgaria slipper helt unna kutt, og forpliktelsen i Øst-Europa er generelt sett svært lave.

Det interessante her er at Sverige og Bulgaria, som er i hver sin ende av målene om utslippskutt, har praktisk talt det samme totale utslippet. Og Sverige har mange flere innbyggere.

Slik fordeler norske utslipp seg

Under kan du se en oversikt over hvordan norske utslipp fordeler seg.

Legg merke til at olje- og gassbransjen er den enkeltstående desidert største utslippskilden i Norge, og produserer i all hovedsak for eksport.

Les også:

Norge går med underskudd - slik bruker staten opp pengene

Hvor ille er egentlig asylkrisen nå?

Video: FNs generalsekretær Ban Ki-moon: - Nå er det til for å handle.

UN's Ban Ki-moon bids farewell to NGOs at Morocco conference
{"searchable_type":"part","embed_tag":"<script async defer src=\"https://delivery.youplay.se/load.js?id=1481705405110653\" class=\"yp\" data-config='{\"player\":\"sp\",\"floating\":2,\"time\":0,\"autoplay\":false,\"part_id\":110653,\"addons\":\"110\",\"mute\":false,\"zone_id\":\"717\"}'></script>","wordpress_tag":"[YouPlaySinglePlayer video=\"717,479,110653\" time=\"0\" yot yod floating=\"2\" ]","id":110653,"program":{"name":"World News","id":479},"preview_tag":"<script async defer src=\"https://delivery.youplay.se/load.js?id=1481705405110653\" class=\"yp\" data-config='{\"zone_id\":\"717\",\"floating\":2,\"no_ad\":true,\"addons\":\"110\",\"player\":\"sp\",\"part_id\":110653,\"time\":0,\"mute\":false,\"autoplay\":false}'></script>","zone_id":"717","description":"Marrakech (Morocco) (AFP) - During the COP 22 conference in Marrakech, United Nations Secretary-General Ban Ki-moon met NGOs to bid farewell and urged greater efforts to mobilise funding to address climate change, especially to support developing countries.","ia_tag":"<figure class=\"op-ad\"><iframe>&nbsp;<script async defer src=\"https://delivery.youplay.se/load.js?id=1481705405110653\" class=\"yp\" data-config='{\"player\":\"sp\",\"floating\":2,\"time\":0,\"autoplay\":false,\"part_id\":110653,\"addons\":\"110\",\"mute\":false,\"zone_id\":\"717\"}'></script></iframe></figure>","name":"UN's Ban Ki-moon bids farewell to NGOs at Morocco conference","images":{"s_108":"//d2s91iffsebk9p.cloudfront.net/part/partimage/110653/s_108/418ad2d394.jpg","s_720":"//d2s91iffsebk9p.cloudfront.net/part/partimage/110653/s_720/418ad2d394.jpg","s_158":"//d2s91iffsebk9p.cloudfront.net/part/partimage/110653/s_158/418ad2d394.jpg","s_360":"//d2s91iffsebk9p.cloudfront.net/part/partimage/110653/s_360/418ad2d394.jpg","share":"//d2s91iffsebk9p.cloudfront.net/part/partimage/110653/share_image/418ad2d394.jpg","s_48":"//d2s91iffsebk9p.cloudfront.net/part/partimage/110653/s_48/418ad2d394.jpg","s_85":"//d2s91iffsebk9p.cloudfront.net/part/partimage/110653/s_85/418ad2d394.jpg"}}

Kommentarer til denne saken