Gå til Nettavisen Motor

Sikkertrafikk.no etterlyser etiske regler for veitrafikken for å få redusert antall dødsulykker på norske veier.

Nå ønsker de at du skal trafikkovervåkes med GPS. Mer om det siden.

De sendte for et år siden et brev til Statens veivesen og anmodet om at de tok initiativ for å få utarbeidet et sett etiske regler for veitrafikk. Siden da har ikke mye skjedd og ett år etter har de nå sendt et nytt brev til Vegvesenet, og anmodet om at utvikling av et sett etiske regler for veitrafikk blir prioritert.

Les også:Derfor dør vi i trafikken

- Menneskeverdet er grunnlaget for etikken, og i Vegvesenets egne direktiv er sikkerheten sidestilt med effektivitet og miljø, påpeker Per A. Løken i Sikkertrafikk.

Han mener at dette åpner for at myndighetene kjøper redusert reisetid og betaler med menneskeliv, og at dette er et politisk valg.

- På hjemmesiden til Flytoget er sikkerhet første prioritert, det bør også gjelde i veitrafikken, sier Løken.

Han sammenligner debatten omkring Telenor i Bangladesh for rundt et år siden, hvor Telenor fikk kritikk for å ikke ha tatt sine etiske regler alvorlig nok.

- Her mistet noen fabrikkansatte livet, på bekostning av å tjene mest mulig penger. Dette er ikke akseptert i næringslivet. Det er utenkelig også i helsevesenet, at man skal spare penger ved å ta livet av mennesker. Men vi mangler den samme klarheten om menneskeverdet når det kommer til vei, sier Løken.

Løken legger til: - Jeg har ikke alle svarene, men man har nok av muligheter å velge mellom bare de etiske reglene kommer på plass med en prioritering av menneskeverdet som første prioritet foran reisetid, miljø og kjøreglede.

Noen av mulighetene Løken nevner, er strengere kontroll av førerdyktighet og fartsovertredelser.

Sammenligner med nazistene
Nytte-kostnadsanalyser benyttes i utstrakt grad av fagekspertisen innen veisektoren.

- Her gis et menneskeliv verdien 26,5 millioner kroner, sier Løken.

Han mener at drepte og skadde mennesker veies opp mot tidskostnaden og andre kostnader for å optimalisere det økonomiske regnestykket som referert ovenfor knyttet til fartsgrensene som et eksempel.

- Hvor ellers i samfunnet er det etisk akseptabelt å prissette verdien av et menneskeliv og så veie dette opp imot økonomiske fordeler? spør Løken.

Han undrer på hva hadde skjedd dersom en kommune i sitt budsjett hadde foreslått å spare 100 millioner kroner til et påbygg til sykehjemmet og i stedet foreslått å sette en giftsprøyte på noen av de mest demente pasientene sine.

- Dette gjorde nazistene i Tyskland for 70 år siden, men det er ikke akseptabelt i dagens Norge. Dette viser at et sett med etiske regler for veitrafikk er nødvendig i Norge, for å kunne løfte det etiske nivå på offentlige veier opp på et nivå som er etablert i resten av samfunnet, mener Løken.

Les også:«Vi vil ikke dø!»

- Ny førerprøve hvert tiende år
Ved utstedelse av førerkort gis disse i dag en varighet til personen fyller 100 år.

- Ulykkesanalysegruppen konstaterer i Statens vegvesen for 2006 og 2007 at i 2/3 til ¾-deler av alle dødsulykker er manglende førerdyktighet en medvirkende årsak til ulykken. Dette viser at det ikke er etisk holdbart å være ferdig med opplæring og kontroll av førerdyktigheten når man har mottatt førerkortet, sier Løken.

Han mener at man trenger livslang læring og kontroll av førerdyktigheten.

- Etisk er dette ganske opplagt. Nå tar man helsesjekk etter fylte 70 år. Det skal sikre at eldre bilførere er helsemessig skikket som fører av motorvogn. Men førerdyktigheten blir ikke kontrollert. Et forslag er å ta ny førerprøve hvert tiende år, sier Løken.

Han legger til: - Når man ser at det drepes i snitt 4-5 mennesker i uken, er det nok en del personer som trenger en påvirkning oftere enn hvert tiende år.

Prikksystem inngang til fornyelse av førerprøve
Løken mener også at prikksystemet vårt kan være en mulig inngang til fornyet førerprøve.

- Når personer flere ganger ikke følger trafikkreglene, finnes det jo et behov for å lære seg reglene og endre holdningene slik at disse regler overholdes, sier han.

Løken minner også om muligheten for GPS-overvåking av de som har fått prikker på førerkortet.

- Da kan man hjelpe de med et fartsglad kjøremønster til å lære seg en varsom kjørestil, slik veitrafikklovens § 3 krever, sier han.

52 prosent kjører for fort til enhver tid
Fartskontroll utøves i dag av ATK og politi.

Vegvesenet har oppgitt at i 2008 kjørte 52 prosent av alle biler på ethvert tidspunkt over gjeldende fartsgrense.

Dette er en altfor stor del av bilistene mener Løken. – Tenk om halvparten av kundene i en butikk skulle stikke av med varer. Dette er ikke akseptabelt, og det bør heller ikke være akseptabelt at halvparten av bilistene bryter fartslovene, sier han.

Han påpeker at kontrollen på norske veier er for dårlig, og at dette er medvirkende til at det i gjennomsnitt er 4-5 drepte i uken.

- Mulig å kontrollere alle biler med GPS
I dag finnes det rundt 400 operative fotobokser langs norske veier.

- Tall fra TØI viser at disse dekker kun rundt 1 prosent av veinettet. Den økende bruk av fotoboksvarslere reduserer dette videre. I tillegg blir hver bil i Norge kontrollert mindre enn én gang i året av politiet, understreker Løken.

Politiet er i Nasjonalbudsjettet for 2009 pålagt å kontrollere minst 1,8 millioner biler for fart og rus. Med ca. 2,5 millioner biler som er registrert i Norge vil det si at hver bil blir kontrollert mindre enn en eneste gang for fart og rus i 2009.

- Dette er nesten ingen kontroll overhodet, selv om politiet prioriterer den kontroll som er viktigst, sier Løken.

Han mener at det i dag er mulig å kontrollere 100 prosent av alle biler i Norge.

- Teknologien har vi, for eksempel ferdskrivere. Med disse montert i alle biler, ville de aller fleste holdt fartsgrensene. Ferdskrivere kan registrere bilens tillatte hastighet der hvor den befinner seg. Ved kontroll eller bilulykke kan politiet enkelt avlese data og se om føreren har brutt fartsgrensene over et langt veistykke, sier Løken.

Et motargument er bekymring for den personlige datasikkerheten, i og med at denne teknologien er basert på en GPS-enhet.

- Dette kan enkelt løses ved at ferdskriveren ikke lagrer data over hvor man har vært, men lagrer kun hastighet og tillatt hastighet, sier Løken.

- Reduser fartsgrensene fra 80 til 70 km/t
Vi har i Norge i dag en generell fartsgrense på 80 km/time.

Denne er satt ut fra bl.a. en avveining mellom kjøretid (tidskostnad) på den ene siden og trafikkulykker på den andre. Dette er detaljert forklart i Trafikksikkerhetsboken under 3.11 Fartsgrenser. Her fremgår det også at det er «samfunnsøkonomisk lønnsomt å senke den generelle fartsgrense i spredtbygde strøk fra 80 til 70 km/time».

- Med en etisk vinkling hvor menneskeverdet settes høyere enn tidskostnaden, er det vanskelig å se at ikke den generelle fartsgrense i spredtbygde strøk burde vært 70 km/t eller lavere for alle veier i Norge som ikke har et solide midtrekkverk, sier Løken.

Han henviser til Sverige, som har fartsgrense 70 Km/t eller mindre på 70 prosent av de statlige veiene.

- Jeg har ikke noe problem med høyere fartsgrenser, dersom veiens standard tillater det. I Sverige har de blant annet 100 km/t på firefeltsveier. Men det henger ikke på greip at vi skal ha 80-soner på veier i Norge som ikke har midtrekkverk. Etiske regler her vil også fremme bedre veier for sikre at man kan kjøre i høye hastigheter, påpeker Løken.

Les også: Mil etter mil med dårlig vei

- Arbeider med etiske regler
- Vi arbeider med et utkast til etiske regler i veitrafikken. Vi har som mål at dette vil stå klart i løpet av 2009, sier seksjonsleder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen Finn Harald Amundsen til Nettavisen.

Han vektlegger at det er ingen enkel oppgave. - Resultatet må ikke bli Thorbjørn Egner-aktig, hvor alle må være snille mot hverandre. Vi må utarbeide et innhold som er skikkelig og som kan brukes, spesielt i forbindelse med føreropplæring for både nye og eldre bilførere, sier Amundsen.

Han forteller at Vegvesenet har lenge arbeidet med etiske regler.

- Vi har jobbet med dette innimellom, blant annet i forbindelse med Nasjonal Transportplan og i tiltaksplanen mot ungdomsulykker. Etiske regler har ligget i bakhodet hos oss, og vi har diskutert dette i mange år. Det har siden blitt liggende, inntil Løken minte oss på dette igjen, sier Amundsen.

Les også:Derfor er Sverige bedre enn oss

Det siste fra Nettavisen Motor:

Dette frykter bilister mest

Fikk bomregning på vraket bil

Jenter kan mest om trafikken

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor