Gå til sidens hovedinnhold

Vil ha ferdskriver i bil

En ferdskriver á la black box i fly bør være et pålegg i norske biler, mener Per A.Løken i SikkerTrafikk.no.

En enkel metode for å temme de fartsglade er å utruste alle biler med en ferdskriver på samme måte som man gjør med fly.

- Disse kan registrere bilens tillatte hastighet der hvor den befinner seg. Ved kontroll eller bilulykke kan politiet enkelt avlese data og se om føreren har brutt fartsgrensene over et langt veistykke, sier Per A.Løken i SikkerTrafikk.no.

Dette har vært diskutert innenfor EU, og teknologien ligger klar for bruk.

- Dette kan implementeres i løpet av to år dersom myndighetene vil, og dette burde ha blitt et pålegg, sier Løken.

Forutsetningen er at biler utrustes med en slik ferdskriver, og at det gis nødvendige resursser til UP for å kontrollere skriverne.

- Dersom det har med midler å gjøre, kunne man fint ha finansiert flere farts- og promillekontroller med de inntektene som bøtene gir, sier Løken.

Bør ikke lagre hvor en befinner seg
Et motargument er bekymring for den personlige datasikkerheten, i og med at denne teknologien er basert på en GPS-enhet.

- Dette kan enkelt løses ved at ferdskriveren ikke lagrer data over hvor man har vært, men lagrer kun hastighet og tillatt hastighet, sier Løken.

Løken er klar over at ferdskrivere mest sannsynlig ville ha ført til en god del oppstyr blant fartsglade mennesker.

- Spørsmålet er jo om politikerne faktisk er redde for denne kritikken, sier Løken.

Å få flere midtdelere er et annet enkelt tiltak mot trafikkulykker som SikkerTrafikk.no påpeker.

- Vi er for midtdelere, men veiene må samtidig utbedres, sier informasjonsrådgiver Even Westerveld i NAF.

Han påpeker imidlertid at det kan være vanskelig med hensyn til utrykningskjøretøy. Dette kan også skape kø ved å gjøre det vanskelig med forbikjøringer.

- Men dette er overkommelige problemer dersom det kan redde liv. For 2008 var det budsjettert rundt 10 kilometer med midtdelere, og dette er latterlig lite, sier Westerveld.

- Trafikksikkerhet er en investering for samfunnet. Per dødsulykke koster det samfunnet rundt 35 millioner kroner. Man kan bygge mange midtdelere ved å gange dette opp med antall døde i trafikken per år, sier Westerveld.

Ønsker forbud mot fotoboksvarslere
I 1965 vedtok Stortinget Veitrafikkloven. Paragraf 3 stadfester at man skal være forsiktig i trafikken og unngå situasjoner som kan være trafikkfarlige.

Her kan man blant annet lese at «enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade...»

- Myndighetene gjør en for dårlig jobb ved for liten kontrollinnsats, sier Løken.

Han mener at det er for få trafikkontroller langs de norske veiene, og blir man tatt er det ikke de strengeste straffene som venter en heller.

Han synes også at det er ekstremt at det er lov å kjøpe fotoboksvarslere.

- Dette er en hjelp for ikke å bli oppdaget når man er en fartsglad lovbryter. I Tyskland er dette forbudt. Det viser bare hvilken holdning myndighetene har til trafikksikkerhet, sier Løken.

I tillegg er det nok av folk som har noe å tjene på bilulykker, mener Løken.

- De seks milliardene i året som forsikringsselskaper erstatter for materielle skader ved bilulykker, er en ekstra brutto inntekt for bilselgere, verksteder og produsenter, sier Løken.

Myndighetene betaler med menneskeliv
Ifølge en vurdering foretatt av Transportøkonomisk institutt, ville 70 menneskeliv ha blitt spart hvert år dersom denne overdrevne fartsgleden ble fjernet og ingen kjørte fortere enn fartsgrensen.

- Antall drepte gikk ned med hele 30 prosent, og dette viser hvor enkelt myndighetene kan gjøre noe med trafikksikkerheten, sier Løken.

Statens vegvesen har tidligere analysert resultatene av å redusere fartsgrensen fra 10 km/t fra 90 km/t til 80 km/t på tilsammen 1100 km vei som var spesielt utsatte for trafikkulykker.

Resultatet viser at den faktiske hastigheten ble redusert med 3 til 4 km/t og antall drepte gikk ned med 40%.

- I supplerende retningslinjer fra departementene, datert 21.11.06, som ligger til grunn for forslaget til NTP 2010-2019, står det at reisetiden skal reduseres. Det betyr at man ikke reelt kan redusere fartsgrensene, sier Løken.

- Myndighetene kjøper redusert reisetid og betaler med menneskeliv. Dette er et politisk valg, sier Løken.

Det er imidlertid ikke alltid farten alene som betyr mener informasjonsrådgiver i NAF, Even Westerveld.

- Vegvesenets egne analyser viser at kvaliteten på veien spiller en rolle ved dødsulykker. Dette gjelder alt fra hvordan den er driftet om vinteren til belysning, i tillegg til kvaliteten på veien, sier han.

- Samferdesels- og vegsektoren er helt på felgen uttalte direktør for samfunnskontakt i NAF, Håkon Glomsaker, tidligere til Nettavisen.

Han påpekte det enorme etterslepet i vedlikehold av det norske veinettet.

Les mer om dette på: Dålige veier i 225 år til.

I vegvesenets egen rapport kan man lese at forholdene på veiene var en medvirkende årsak i 45 av dødsulykkene i 2006.

- Det finnes alltid fartsidioter som ikke tar hensyn i trafikken, men det skulle vært unødvendig at veiene i seg selv skal være årsaken til trafikkulykker. Dette tar vi i NAF svært alvorlig, sier Westerveld.

Det har hendt at vi har hentet bilvrakene til personer som har blitt utsatt for en ulykke grunnet dårlige veiforhold.

- Disse får nesten aldri erstatning fra staten dersom de søker om det, sier Westerveld.

Refser Autofil
Løken mener at NRKs Autofil reduserer trafikksikkerheten på veiene ved å eksponere for sterkt på moro, fart og kjøreglede.

- Det er uheldig at en statlig kanal skal påvirke i retning av en lavere trafikksikkerhet, sier Løken.

- Jeg skjønner ikke at NRKs styreformann, Hallvard Bakke kan akseptere dette. Han burde tatt et langt større ansvar for det fartsglade programmet, sier Løken.

NRK tror ikke Autofil svekker seerenes holding til varsom bilkjøring på veiene.

- Når det kjøres ekstremt, så kjøres det på bane, sier informasjonssjef i NRK, Øyvind Werner Øfsti.

- Vi sender jo mange programmer som handler om krim, vold og usunn mat. Jeg mener ikke at NRK må stå til ansvar for at folk ødelegger helsa si, sier Øftsi.

Flere må ta ansvar
Flere biljournalister og bilannonser spiller altfor mye på fart og moro, mener Løken.

- Hanne Hattem i VG Nett skrev den 11.02.08 at hun følte seg skutt ut av en kanon, da hun prøvekjørte en ny lav bil med stor motor. Dette er et kraftig utsagn.

- Jeg vi nødig møte en kanonkule på veien, sier Løken.

- Dette har uten tvil en negativ effekt på trafikksikkerheten. Svært mange har store problemer med å holde fartsgrensene, sier Løken.

- Ansvaret ligger også hos foreldrene, det er de som tross alt sitter igjen med sorgen dersom noe går galt med ungdommene deres, sier Løken.

Foreldre bør være observante med hensyn til hvilke TV-programmer og bilspill som barna eksponeres for på samme måte som de bør tenke igjennom hvilke forbilder de selv gir sine barn når foreldrene sitter bak rattet.

Det finnes mange andre stimulerende aktiviteter for barn og ungdom enn råkjøring på dataspill, mener Løken.

Mer om bil og trafikk finner du i Nettavisen Motor.

Reklame

NÅ: 30 % rabatt på alle Kastel-modeller

Kommentarer til denne saken