Selv Frp er for statsstøtte til sjøfolkene.

OSLO (Nettavisen): - Uten nettolønnsordningen for sjøfolk vil den maritime næringen miste viktig kompetanse, sier Hege Solbakken i Maritimt Forum og oppsummerer hvorfor 10.000 norske arbeidstakere skal nyte godt av en statsstøtte på 1,6 milliarder kroner i året.

Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Offensiv overfor politikerne
Denne våren har bransjeorganisasjonen satt inn en offensiv overfor politikerne for å sikre at nettolønnsordningen bevares og forsterkes. Nå synes arbeidet å bære frukter. Politikere fra ulike partier kappes om å komme den maritime næringen og sjøfolkene i møte.

Et hovedargument er at den maritime næringen er landets nest største. De skaper verdier for 150 milliarder kroner og sysselsetter rundt 100.000 personer. Den norske sjømannen er en vital del av denne næringen. For eksempel nyter verftsindustrien godt av sjøfolkenes praktiske kompetanse i sin teknologiutvikling. Mange går i land etter noen år og får jobb i næringen. Nettolønnsordningen, sier tilhengerne, bidrar til å gi staten mer skatteinntekter og bidrar til rekrutteringen i næringen.

I sitt programforslag går KrF inn for full nettolønn.

- Taket på nettolønnsordningen har stått stille de siste årene, slik at ordningen har blitt gradvis svekket. KrF ønsker en heving av dette taket, har stortingsrepresentant Kjell Arvid Svendsen fra Rogaland uttalt.

Høyre i tenkeboksen
I Høyre pågår diskusjonen om nettolønnsordningen for fullt. Partiet ønsker å beholde den, men diskuterer om ordningen kan målrettes bedre. Høyre-leder Erna Solberg har tatt til orde for en nettolønnsordning som også omfatter matroser og motormenn, ikke bare offiserer med maritim utdanning og sertifikater.

Ap og Frp vil lovfeste
På Arbeiderpartiets landsmøte vedtok man at partiet vil sikre en konkurransedyktig nettolønnsordning ved å heve taket i ordningen og lovfeste dagens ordning.

Også Fremskrittspartiet er varme tilhengere av denne støtteordningen og også de vil lovfeste den.

Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde sitter i finanskomiteen og peker på de tidligere har fremmet forslag om å innføre en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk etter mønster fra Danmark. Inntil dette skjer, vil Frp ha en indeksregulering av makstaket.

- Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet har innsett det Fremskrittspartiet har kjempet for lenge. Jeg tror også Høyre vil innse at dette er fornuftig, sier Tybring-Gjedde.

- Vel anvendte penger
- Det vil kanskje forundre noen at Frp her er tilhengere av statlige subsidier til en næring?

- Vi mener dette er vel anvendte penger. Vi lever i et internasjonalt marked, tilsvarende ordninger er innført i konkurrerende land, og vi vil at norske sjøfolk skal kunne konkurrere på like vilkår. Dette er også en tradisjonsrik næring som har gitt oss store eksportinntekter over lang tid, og dette leddet er viktig i handelen med andre land.

I Høyre er det stortingsrepresentant Arve Kambe som har ansvaret for saken. Han sier partiet jobber med saken og er nær ved å konkludere.

Vil ikke sakke akterut
For Maritimt Forum og daglig leder Hege Solbakken handler det kommende stortingsvalget om Norges framtid som maritim stormakt. De mener det er avgjørende å beholde og forsterke nettolønnsordningen for ikke å sakke akterut i konkurransen.

- Sikrer skatteinntekter
- Nettolønnsordningen er en utgift til inntekts ervervelse. Den sikrer at den norske stat får nesten 16 milliarder kroner i merskatteinntekter sammenlignet med snittet i næringslivet, etter at utgiftene til ordningen er trukket fra, og den bidrar til å opprettholde mange arbeidsplasser i den maritime klyngen. Se for eksempel på den maritime klyngen i Møre og Romsdal og spør konsernsjef Ståle Rasmussen i Kleven om nettolønnsordningen. Det er videre et spørsmål om vi skal ha like vilkår som andre europeiske land, sier Solbakken og peker på at EU også ser på nettolønnsordningen som strategisk viktig og på dette området har en unntaksbestemmelse i forhold til statsstøtte. Så lenge den er på plass, kan Norge opprettholde støtteordningen uten å utfordre EUs konkurranseregler.

Vil fjerne taket
Maritimt Forum krever at taket på refusjonsordningen på 198.000 kroner fjernes. De peker på at næringen har vokst raskt i en periode med stabile vilkår under denne regjeringen. De mener at ordningen over tid har mistet en del av sin konkurransekraft på grunn av det øvre taket som ble innført i 2008.

- Norge kan ikke konkurrere på pris, men er sterke på kvalitet og kompetanse. FAFO har dokumentert at praktisk kompetanse fra norske sjøfolk som går i land i Norge, er avgjørende for vår innovasjonskraft og dermed vår suksess. Nettolønnsordningen er derfor en investering i den praktiske kunnskapen som Norge er avhengig av, sier Solbakken.

FAKTA: Dette er tilskuddsordningen for sjøfolk

Nettolønnsordningen for sjøfolk koste rundt 1,6 milliarder kroner per år. Rundt 10.000 sjøfolk er omfattet av ordningen.

Tilskuddsordningen skal sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Tilskuddsordningen omfatter:

* prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

* nettolønnsordning for bemanningen som omfattes av skipenes alarminstruks på passasjerskip (ferger) i utenriksfart i NOR

* nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksomhet (offshorefartøyer) i NOR

* nettolønnsordning for øvrige fartøyer i NOR (lasteskip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter)

* nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen på hurtigruteskip som trafikkerer strekningen Bergen–Kirkenes.

Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen.

Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen.

Tilskuddsordningen har ifølge regjeringen bidratt til å sikre kompetanse og arbeidsplasser på norskregistrerte skip.

For å begrense veksten av de samlede utgifter under tilskuddsordningen ble det fra 1. juli 2008 innført en begrensning i refusjonsutbetaling per sysselsatt på kr 198.000 per år.

(Kilde: Forslag til statsbudsjett for 2013 )