SØRØST POLITIDISTRIKT: I sommer ba Politiets Fellesforbund alle medlemmene sine i Sør-Øst politidistrikt beskrive hverdagen sin. Alle tilbakemeldingene ble samlet i et 50 sider langt notat de ga til justisminister Jøran Kallmyr da han besøkte distriktet i sommer. Hensikten var å gi ham et ekte og usminket bilde av hverdagen i politiet.
Alle tilbakemeldingene er anonymisert, slik at alle kunne skrive åpent uten frykt for reaksjoner.
Rekker ikke ta telefonen
Ansatte i alle avdelinger beskriver en hverdag med stort arbeidspress. De er altfor få folk til oppgavene de skal utføre, og mange føler at de ikke strekker til. Politiets Fellesforbund beskriver situasjonen som kritisk.
Blant annet forteller ansatte på den felles operasjonssentralen i Tønsberg at de har så mye å gjøre at de ofte ikke rekker å ta telefonen.
– Underdimensjonering av operasjonssentralen har ført til at så mange som 200 innkomne anrop pr. dag ikke har blitt besvart, og at ventetiden på 02800 fort har vært 45 minutter. Dette leder til at befolkningen slutter å ringe politiet, skriver en ansatt.
– I juni 2019 hadde sentralen 2.566 ubesvarte 02800-anrop. Det er 24 prosent av alle innkomne anrop. På samme tid hadde sentralen 105 ubesvarte nødanrop, noe som tilsvarer 1,24 prosent, skriver en annen ansatt.
I fjor sommer skrev Drammens Tidende at 25 prosent av telefonene til 02800 ikke ble besvart, men ifølge ledelsen i politidistriktet skulle de ta grep for at alle skulle nå gjennom på telefon.
Strekker ikke til
Operasjonssentralene styrer mannskapene og sender ut patruljer hvis de mener det er nødvendig, men det er ikke alltid de har noen å sende ut.
– Vi opplever daglig at ressursene ute i gata ikke strekker til. Vi skulle gjerne hatt flere folk ute i gata som kunne håndtert flere oppdrag. Det er ingen god følelse å måtte prioritere mellom prioritere mellom prioriterte oppdrag, skriver en ansatt.
– Vi har ikke lengre tid til å yte samme service på samme måte som før, skriver en ansatt.
Også patruljene som er ute sliter med å få svar på operasjonssentralen.
– Det er ofte at vi operative kaller opp sentralen både 1, 2 og 3 ganger uten at de hører oss. Det føles utrygt, skriver en politiansatt.
LES OGSÅ: Justisministeren om Drammens politidistrikt: – Har virkelig utpekt seg negativt
Etterforskning
Også på etterforskning forteller mange om manglende kapasitet og mye frustrasjon over det de ikke får gjort.
– Etterforskerne har et vanvittig arbeidspress. De prioriterer mellom de prioriterte sakene, og restanser øker betraktelig, skriver en ansatt.
Drammens Tidende skrev tidligere i høst at politidistriktet har nesten 7.000 ikke-ferdigbehandlede saker. 1.200 saker har ligget over ett år.
– Ledelsen snakker hele tiden om den «nye kriminaliteten», men det vi sliter med og ikke klarer å håndtere er «gammel kriminalitet». Vi vasser i det, og blir du ikke drept, voldtatt eller utsatt for veldig grov vold, så kan du nesten glemme at noen ser på saken din i uoverskuelig fremtid, skriver en etterforsker.
– Vi er for få hender til å kunne utføre en forsvarlig etterforskning med god kvalitet i en rekke saker, spesielt alt av vinning, bedragerier og narkotika, skriver en ansatt på etterforskning.
Kommer ikke fram
Flere forteller også at mange klager over at de ikke får tak i politiet.
– Daglig får vi tilbakemeldinger fra publikum om at de har forsøkt å få kontakt med politiet i lengre perioder uten å nå fram med sitt formål. Dette er på grunn av meget liten kapasitet til å motta telefoner, meget begrensede åpningstider på lensmannskontorene og meget begrenset kapasitet til å motta publikum generelt, skriver en ansatt.
I fjor sommer ble flere lensmannskontor nedlagt eller slått sammen og åpningstidene redusert. Flere lensmannskontor har nå bare åpent to dager i uken. For eksempel er lensmannskontorene i Sande og Svelvik nedlagt og lensmannskontoret i Lier, og Øvre og Nedre Eiker er åpent bare to dager i uka.
– For publikum er det meget vanskelig å komme i kontakt med politiet på telefon, og meget vanskelig å anmelde saker generelt. Dette medfører at det er store mørketall for saker som ikke kommer til politiets kunnskap, skriver en annen.
– Det er fristende å spørre seg om i hvilken grad dette blir tatt hensyn til ved statistikkberegninger som viser at deler av kriminaliteten går ned, skriver en annen.
LES OGSÅ: Arne orker ikke mer etter 29 år i politiet og må ha pause: – Jeg har sett folk som gråter på jobb
Håper på mer ressurser
Leder i Politiets Fellesforbund i Sør-Øst, Jon Torp, sier han håper tilbakemeldingen skal få justisministeren til å forstå at de trenger mer ressurser.
– Det viktigste er å få Justisdepartementet til å forstå at vi trenger mer ressurser. Politireformen kan ha noe godt med seg, men det er ikke en nærpolitireform. Det er en sentraliseringsreform. Det som kan rettes opp i er mer ressurser, sier Torp.
– Det er et par måneder siden dokumentet ble overlevert justisministeren. Har det gitt noen resultater?
– Vi har ikke sett noen tellende resultat ennå, men vi fikk mye oppmerksomhet på Arendalsuka. Det har også kommet noen lekkasjer om at det kommer mer på statsbudsjettet, sier Torp optimistisk.
-Utmerker seg negativt
Etter å ha lest dokumentet uttalte justisminister Kallmyr at Sør-Øst politidistrikt utmerket seg negativt.
– Jeg har også fått en tilbakemelding fra de ansatte. Den tilbakemeldingen var trist lesning, fordi der var det helt klart store utfordringer og mange av enkeltsakene vi ser kommer fra det distriktet, så der har vi rett og slett en jobb å gjøre. Men det skal vi hjelpe dem med, sa han under en debatt med blant annet Arne Guddal på Arendalsuka. Guddal er så frustrert over reformen at han har tatt et års permisjon fra jobben som innsatsleder.
Drammens Tidende har bedt om kommentar fra justisminister Kallmyr, men tirsdag ettermiddag hadde han fortsatt ikke svart.
LES OGSÅ: Justisministeren om Drammens politidistrikt: – Har virkelig utpekt seg negativt
- Tar skrivet på største alvor
Politimester Christine Fossen skriver at det gjør sterkt inntrykk å lese tilbakemeldingene fra sine ansatte.
– Vi tar derfor skrivet på største alvor og det har vært tema hos oss siden sommeren da justisministeren var her på besøk og fikk skrivet overlevert. Vi vet at mange i vår etat opplever at de ikke kan gi så gode tjenester til innbyggerne som de ønsker, noe som igjen kan påvirke både motivasjon og yrkesstolthet. Reform og endringer i det omfanget som vi har vært gjennom har vært krevende, vi har mange oppgaver å løse som stiller strenge krav til oss. Selv om endring har vært nødvendig for politiet, så må vi se på ambisjonsnivået vi har lagt, og justere underveis og se på hvordan vi skal håndtere prioriteringer og arbeidsbelastning for våre ansatte, skriver Fossen i en mail til Drammens Tidende.
– Gjør dere noe for å rette opp i, eller bedre forholdene som beskrives?
– Ja, vi har tatt tak i dette, og vi diskuterer dette jevnlig med fagforeningene og hovedverneombudet i politidistriktet, og det har også vært tema på samhandlingsmøter mellom ledelse og ansatte. Det er en krevende situasjon, men vi jobber sammen om konkrete tiltak for å ivareta vårt ansvar for å løse samfunnsoppdraget samtidig som vi ivaretar våre medarbeidere i den daglige tjeneste, skriver Fossen.
Fossen legger til at man må huske at ting tar tid.
– Det er viktig å huske på at politireformen både er nybrottsarbeid og videreutvikling av tradisjonelt godt politiarbeid. Det er en utfordrende tid for hele etaten, og resultatene er ikke gode nok på alle områder. Men vi må huske at ting tar tid. Vi må også ta med oss alt det positive som skjer i Sør-Øst politidistrikt. Etter litt over ett års drift ser vi at vi har fått til mye, blant annet innen samhandling med kommuner, profesjonalitet på søk og redning, ny teknologi innen datasystemer og arbeidsverktøy og rask iverksettelse av etterforskning i alvorlige saker. Vi ser at det alltid finnes forbedringer, og det skal ikke være noen tvil om at hensynet til befolkningen og egne ansatte i Sør-Øst politidistrikt er vår høyeste prioritet, skriver Fossen.
LES OGSÅ: Statusrapport fra politihuset tre år etter