Etter om lag to tiår i Økokrim, skiftet nylig den kjente korrupsjonsjegeren og førstestatsadvokaten Arnt Kvitberg Angell over til privat sektor.
Nå leder 52-åringen advokatfirmaet Deloittes Gransking og Forensic Services-enhet, hvor antikorrupsjon og forebyggende arbeid knyttet opp mot bedriftskunder og kommunale virksomheter er en viktig del.
- Økokrim og politiet har ikke kapasitet til å ta alle korrupsjonssakene i Norge, så det er åpenbart et behov for det vi gjør på granskingssiden. Vi har også en viktig funksjon ved å bistå selskaper og kommunale virksomheter i antikorrupsjonsarbeid, antihvitvask og ved å forhindre at selskapene ikke involverer seg med aktører med svin på skogen. Det beste er jo å forebygge, sier Angell til NA24.
Kommuner uten tiltak mot korrupsjon
En EU-rapport fra 2014 slår fast at korrupsjon koster EU 120 milliarder euro hvert år. Den viser at faren for korrupsjon generelt er høyere på regionalt og lokalt nivå, fordi det der er færre og svakere kontrollsystemer enn på nasjonalt nivå.
Samme år gjennomførte Terese Steinsrud Granheim (nå ansatt i Deloitte) en masteroppgave-undersøkelse ved Handelshøyskolen i Trondheim blant 142 norske kommuner om korrupsjonsforebyggende tiltak. Der svarer 83 prosent av kommunene at de har iverksatt ulike former for det de definerer som korrupsjonsforebyggende tiltak.
Som årsak til at 17 prosent av kommunene ikke har gjennomført slike tiltak, oppgir 39 prosent at de ikke ser behov for det eller at korrupsjon ikke er noe problem.
- At mange kommuner som ikke har antikorrupsjonsprogram, bruker som begrunnelse at de ikke har behov for det, er naivt når vi vet at det forekommer alvorlige korrupsjonssaker i kommunal sektor, sier Angell.
- Kommunene forvalter enorme beløp og kjøper tjenester for 160 milliarder kroner i året (2012-tall, red. anm.). Det er viktig at kommunene har systemer som kan fange opp korrupsjon, og at det er bevissthet rundt det faktum at det kan være korrupte medarbeidere i kommunen eller i kommunalt eide selskaper, påpeker Angell.
Artikkelen fortsetter etter avstemningen.
Flere alvorlige korrupsjonsdommer
60 prosent av alle korrupsjonssaker i Norge i perioden 2003 til 2014 involverte offentlige ansatte.
- I mange land dreier korrupsjonen seg om småbestikkelser, men i Norge er det ofte lovbrudd som involverer store verdier.
Den tidligere Økokrim-toppen trekker frem Unibuss-saken, vannverkskandalen på Romerike, korrupsjonen i Bærum kommunes eiendomsavdeling og Undervisningsbygg-saken som noen av de mest alvorlige tilfellene av korrupsjon som har vært avdekket i Norge de siste årene. I alle sakene var kommunalt ansatte involvert.
- Fra min tid i Økokrim var det mange henvendelser fra leverandører som ikke skjønte hvorfor de aldri fikk en avtale med kommunen. De hevdet at det var andre aktører som alltid fikk avtaler selv om de selv hadde lavere pris, sier Angell, som mener at mørketallene er store.
- Det er vanskelig å avdekke skjult kriminalitet, og derfor er det vrient å kvantifisere mørketallene. Det finnes også mindre alvorlige forhold og gråsoner som kommune bør være bevisste rundt. Er det for eksempel greit at en leverandør låner ut leiligheten sin til en kommunalt ansatt med innkjøpsansvar?
- Kan bli aktuelt å sende saker til politiet
- Hvordan har overgangen fra Økokrim til det private vært for deg personlig?
- Det er veldig interessant å jobbe i det private og prøve å hjelpe private og offentlige virksomheter med å unngå å bli innblandet i korrupsjonssaker. Det private fremstår som mindre byråkratisk og mer dynamisk enn hva jeg opplevde i staten. Man ser også raskere resultater av det man jobber med, sier Angell, som allerede har kommet over interessante korrupsjonssaker i sin korte tid i det private.
- Jeg er med på å avdekke saker som det kan bli aktuelt å sende videre til politiet. Det er oppdragsgiver som avgjør om saken skal anmeldes eller ikke. Vår jobb er å avdekke hva som har skjedd og eventuelt komme med innspill til hva som bør gjøres videre, avslutter Angell.
- Grunn til å være bekymret
Tidligere stortingsrepresentant Tora Aasland ble før sommerferien leder for Kommunesektorens etikkutvalg. Hun sier til NA24 at hun fullt ut deler Angells uttalelser.
- Alle kommuner bør ha antikorrupsjon på dagsorden. Det er all grunn til å være bekymret når såpass mange kommuner ikke ser nødvendigheten av dette. KS har selv gjennom TNS Gallup gjennomført en kartlegging av situasjonen i kommunene, ikke minst for å kunne rette søkelyset på forebygging og mulige tiltak.
- Det er utarbeidet en håndbok i antikorrupsjon i samarbeid med Transparency International Norge. Det er også utarbeidet en veileder i hvordan kommuner og fylkeskommuner kan utvikle gode rutiner for varsling, sier Aasland.
KS’ etikkutvalg har som oppgave å styrke etikk- og antikorrupsjonsarbeidet i kommunesektoren, og å være en tydelig og uavhengig stemme i spørsmål om etikk og antikorrupsjon.
- Det nye utvalget har akkurat startet opp sitt arbeid, og ser klare behov både for mer oversikt, sterkere informasjon om tiltak og god veiledning, sier den tidligere SV-politikeren.