Syv av de ti rikeste personene i Europa har skapt sine formuer som kremmere. Ingen av de har skapt sin formue fra teknologi. Det er en bekymringsverdig utvikling - også i Norge, mener IT-topp.

Sjekk listen over de rikeste personene i verden her:

Den europeiske rangeringen domineres av grunnleggere av kjeder innen forbruksvarer, det vil si dagligvarer, næringsmidler og moter. Dette står i kontrast til oversikten over de amerikanske rikingene, som trones av grunnleggerne av Microsoft, Bill Gates, sjefene i Dell, Google og Ebay.

Listen viser at mens Europa er de ledende i verden innen detaljomsetning, forbruksvarer moter og luksusvarer, så viser den ikke vekst i teknologi.

Europas ti rikeste mennesker inkluderer entrepenører som Bernard Arnault i LVMH Moet Hennessy Louis Vuitton SA, brødrene Karl og Theo Albrecht i lavpriskjeden Aldi Group og Liliane Bettencourt, som er medeier kosmetikkselskapet i L`Oreal.

Dette passer også bra på norske forhold, hvor butikk-kjedene til Odd Reitan og Stein Erik Hagen har gjort de steinrike.

Teknologisektorens svake stilling får flere til å bekymre seg.

- Europa har et problem når det kommer til entrepenørskap, sier Ann Mettler til Bloomberg. Mettler er direktør i Lisboas råd for økonomisk konkurranse, som er et Brüssel-basert forum grunnlagt av Microsoft og IBM.

- Dette er en relevant problemstilling for Norge, mener generalsekretær Per-Morten Hoff i IKT Norge.

Den europeiske kommisjonen har etterlyst mindre regulering og mer investeringer i forskning og utdanning for å redde Europas økonomi fra å komme i bakleksa fra både USA og Kina, nå som den globale konkurransen blir mer og mer tilspisset.

Forskning og utviklingsinvesteringer har stagnert på omtrent 1,9 prosent av Europas BNP siden 2001, og man risikerer å ikke oppnå målsettingen om tre prosent innen 2010, om ikke regjeringene endrer strategi, har Europarådet uttalt.

- Vi trenger mer fokus på dette i Norge også, mener Hoff.

- Norge har den samme målsetningen som OECD. Spørsmålet er om Norge skal være bekjent av å ligge på gjennomsnittet, sier generalsekretæren til iMarkedet.no.

Også sentralbanksjef Svein Gjedrem uttrykte bekymring over kunnskapssatsingen i sin årstale for noen uker siden.

- Vi må putte mest mulig kunnskap i forskning og utvikling. Dette er måten å overleve på. Vi har sett en ekstrem satsing på det i Asia, i land som Korea, Taiwan og India. Dette kombinert med billig arbeidskraft gjør at Norge kommer bakpå, sier Hoff til iMarkedet.no.

Han mener også at forskermiljøet må kunne tørre å være mer "produktifiseringsvennlige".

- Når det gjelder forskningen i USA så har de en voldsom offentlig satsing på forskning. Dette gjelder prosjektene til blant annet NASA og det amerikanske forsvaret, som alle er offentlig initiert, sier Hoff til iMarkedet.no.

Men det er stor forskjell på forskning i USA og i Norge. Han mener vi er for svake på enkelte områder her i landet.

- Dersom man ser på USA så har man der en målsetning om at man skal kommersialisere forskningen sin. Dette er mye av forklaringen. Vi må greie å produktivisere forskningen i langt større grad. Dette er vi svake på i Norge. For eksempel har man Stanford-modellenen i USA. Her er ideen at man tvangsplasserer forskere ute i bedriftene. Og dette synes forskerne er spennende, forklarer Hoff til iMarkedet.no

- I en del akademiske miljøer i Norge er det å blande seg med det kommersielle fremdeles ikke helt stuerent, sier Hoff til iMarkedet.no.

- Målsetningen og den økte FoU-innsatsen på næringslivet er bra. Skattefunn-ordningen i seg selv er vel og bra, men det er vel ikke nok. Man må få flere programmer som er

positive, mener Hoff.

- Det er slik i Norge i dag at dersom man mislykkes med noe økonomisk så får man skattefradrag. Mens det å lykkes er ikke like premiert, mener han.

Og han fortsetter:

- Dette handler om vår fremtidige velferd. Det er det samme som Røkke sier, man kan ikke i Norge konkurrere på å sveise fartøyer. Dette er det andre som kan gjøre rimeligere. Man må kunne bygge skip med høyteknologi. Og det samme prinsippet gjelder for IT og bioteknologi, mener Hoff.

De største teknologiselskapene i Europa er tidligere telekom-monopoler, slik som Deutsche Telekom AG, og Telefonica SA.

Den tyske regnskapsprogramutvikleren SAP, er et unntak. Selskapet ble grunnlagt i 1972 av en gruppe ingeniører, inkludert Hasso Plattner, som innehar 36. plass på listen over Europas rikeste.

Forbruksvareselskaper tenderer til å ansette mer ufaglært arbeidskraft enn IT-selskaper, eller selskaper som driver økonomiske tjenester, sier Mettler. De møter også mer og mer konkurranse fra billigere varer som er produsert av asiatiske økonomier.

- L`Oreal er et bra selskap, men er det på det området Europa vil konkurrere i fremtiden, spør Mettler. - Dersom du tenker å bygge en kunnskapsbasert økonomi, så er dette en nokså skummel utvikling, sier Mettler til Bloomberg News.

Andre europeiske entrepenører som ranker på topp 20-listen i Europa er Inditex SAs styreformann Amancio Ortega, som startet kleskjeden Zara, styreformann Stefan Persson i Hennes & Mauritz AB, Leonardo Del Vecchio i Luxottica Group SpA, og Michele Ferrero, styreformann i Ferrero SpA, som lager blant annet Nutella sjokoladepålegg.