Gå til sidens hovedinnhold

Slik omgås du kriminelle

Å være krimjournalist er ingen enkel oppgave.

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

TØNSBERG(NA24): Det fikk en TV 2-reporter erfare i fjor høst da det ble klart at hun hadde hatt et forhold til den terrorsiktede Arfan Qadeer Bhatti. Et forhold som er langt på vei for intimt for en journalist å ha til en kilde.

Noen leveregler
Dermed var det et naturlig tema under årets SKUP-konferanse.

NA24 - din næringslivsavis

For hvordan skal man forholde seg til kildene når de er kriminelle spurte debattleder Anders Magnus.

- Skal du ha tunge kriminelle kilder må du vite hva du driver med. Du må gjøre research og kjenne standen til kilden i miljøet personen omgår, forklarte TV 2-reporter og tidligere spaner i politiet, Johnny Brenna.

NA24 Propaganda - landets største medienettsted

- Men hva om det er en ung journalist da? Ville Anders Magnus vite.

- Det er viktig for en ung journalist å forholde seg til mentorer med erfaring, for man må være bevisst med det man driver på med. For en kilde kan fort bli din verste fiende.

Brukt som alibi
Brenna var ikke den eneste som i panelet med erfaring fra å ha med kriminelle kilder å gjøre. Dagsavisens journalist Nina Johnsrud opplevde det nært på sjelen da det ble skutt mot huset hennes.

Hun har opplevd at selv om det ikke blir sagt høyt, så er også kildene ute etter gjenytelser.

- De vil ha noen å prate med. De har stort behov for å meddele, men som regel er det jeg som ringer dem. (Arfan Qadeer) Bhatti brukte meg som alibi et par ganger når det var skyteepisoder i Oslo, da ringe eller sendte han meg tekstmeldinger. Den andre gangen det skjedde følte jeg han brukte meg, forklarte Johnsrud.

På kjøretur
En av farene ved å ha disse kildene er at du aldri vet hva som kan skje rundt det neste hjørnet.

- En gang for ni år siden gjorde jeg noe dumt. En kilde jeg ikke kjente så godt, insisterte at jeg skulle bli med på kjøretur, og etter hvert viste det seg at han var bevæpnet, ruset og paranoid da vi kjørte rundt. Drivkraften for å bli med var å få den gode storyen. Nå er jeg blitt klokere, forklarte VGs Rolf Widerøe.

Tidligere krimjournalist i Dagbladet, Nicolai Heyerdahl, er påpasselig med å ikke bli med på situasjoner han ikke hadde kontrollen over.

- Jeg har vært veldig forsiktig, blant annet med å involvere kolleger ved å si hvor jeg er. Jeg møter aldri kildene på annet enn trygge steder med folk i nærheten, sa han og poengterte at man per definisjon ikke kan stole på disse kildene.

Fandens hånd
Sjefen for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Stig Holme, var ikke imponert over kildehåndteringen til debattantene.

- Å ta fanden i hånden innebærer at man av og til blir brent. Det skjer i politiet og ofte hos dere journalister. Det som slår meg når jeg har hørt på denne debatten er hvor lite proft dere håndterer å gå inn i denne situasjonen. Utgangspunktet er; min kilde – ingen andre i redaksjonen skal få vite hvem det er, sa Holme og poengterte at å møte kilder alene er noe PST ikke lar sine ansatte gjøre.

Holme hadde også et råd til krimjournalistene, værende og blivende, dersom forholdet mellom kilde og journalist blir for intimt.

- Mange har kilder som går til å bli venn ... og noen ganger mer. Det er en utfordring og da er det på tide å takke for samarbeidet.