Gå til sidens hovedinnhold

Slik taper du på børsen

Aksjeinvestorer gjør det dårligere enn børsen. Her er grunnen, skriver Are Slettan i en kommentar.

(NA24-KOMMENTAR): Det er vanlig å anta at en langsiktig aksjeinvesteringer kan ventes å gi en gevinst på i underkant av 10 prosent i året.



Men en ny undersøkelse viser at dette kan være for optimistisk, for aksjeinvestorene har historisk sett ikke klart å oppnå samme avkastning som aksjemarkedet. Forklaringen er dårlig timing. Investorene putter kollektivt penger inn på børsen når kursene er høye, og tar ut penger når kursene er lave.



I rapporten What are Stock Investors' Actual Historical Returns? Evidence from Dollar-Weighted Returns har Ilia D. Dichev fra University of Michigan tallfestet nøyaktig hvor mye dårligere investorene har gjort det på ulike børser.



Et viktig poeng med denne undersøkelsen er at den ikke ser på én investorgruppe, for eksempel daytradere eller livselskaper. I stedet ser man samlet på penger som tilføres aksjemarkedet gjennom emisjoner og tas ut i form av utbytte, tilbakekjøp av aksjer og lignende.



Nasdaq verst

Verst er det på Nasdaq-børsen i USA. I perioden 1973 til 2002 ville en passiv kjøp-og-hold-strategi gitt en årlig avkastning på 9,6 prosent. Men når man vekter avkastningen i forhold til når investorene samlet sett faktisk har kjøpt og solgt, blir avkastningen ynkelige 4,3 prosent. Dette reflekterer at det ble pøst inn svært mye penger på Nasdaq da IT-boblen var på topp på slutten av 1990-tallet, før kursene falt brutalt.



Men også når man ser på det bredere markedet er effekten tydelig. Børsene New York Stock Exchange og American Stock Exchange har fra 1926 til 2002 gitt en årlig avkastning på 9,9 prosent. Men den typiske investor har bare fått med seg 8,6 prosent.



Dichev har også sett på 19 internasjonale markeder, og her er forskjellen 1,5 prosentpoeng. Ett av markedene er Oslo Børs, som har vist en årlig avkastning fra 1980 til 2004 på 12,6 prosent. Men investorenes avkastning har vært 11,3 prosent.



Det er en klar tendens til at børsene gir dårlig avkastning i perioder etter at mye kapital har strømmet inn, og god avkastning når kapital har vært mangelvare. Det er også logisk. I boomtider, som på slutten av 1990-tallet, blir ikke bare de gode, men også de dårlige selskapene finansiert. I dårligere tider er det bare de beste som klarer å skaffe kapital.



Dårlig nytt, godt nytt

Den dårlige nyheten er altså at den jevne investor gjør det svakere enn markedet.



Den gode nyheten er at det er lett å gjøre noe med problemet for deg som aksjesparer. Det enkleste er å kjøpe aksjer eller aksjefond for et fast beløp hver måned eller hvert kvartal. Utfordringen er å fortsette med dette uansett om børsen boomer eller krakker og uansett om familieøkonomien blir trangere, som den gjerne blir samtidig med at aksjene er billige.



Holder du deg strengt til dette, kan du forventet å oppnå den samme avkastning som markedet, med fradrag for forvaltningskostnader og skatt.



Gå mot strømmen

Du kan også forsøke å gå mot strømmen for å slå markedet. En fremgangsmåte kalles rebalansering. Da har du en porsjon av sparepengene i aksjemarkedet, for eksempel 60 prosent, og en del i rentepapirer. Med jevne mellomrom, for eksempel en gang i året, sjekker du stillingen. Hvis aksjemarkedet har steget og aksjeandelen er blitt vesentlig høyere enn 60 prosent, putter du penger i rentepapirer. Har aksjemarkedet falt, slik at aksjeandelen er blitt vesentlig under 60 prosent, kjøper du aksjer.



Det er omtrent slik Oljefondet opererer. Som privatperson kan det imidlertid bli mye pes og transaksjoner for følge dette slavisk, så de fleste vil nok nøye seg med en omtrentlig vekting.



Vil du bli enda mer kreativ, kan du foresøke å gjøre egne vurderinger av om aksjemarkedet er billig eller dyrt, og forsøke å gå mot strømmen. Men vær klar over at dette er svært vanskelig og krever gode kunnskaper om aksjemarkedet. Dessuten krever det både psykologisk og økonomisk styrke til å stå på strategien din uansett hvordan markedet og privatøkonomien svinger, ellers kan resultatet bli mye verre enn en passiv tilnærming med fast sparebeløp hver måned.



Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet daglige kommentarartikler. Her kan du lese de siste kommentarene:

Reklame

Kurs: Dette må du vite om vin og bobler til 17. mai

Kommentarer til denne saken