Gå til sidens hovedinnhold

Stumt, utdatert eventyr

Eventyret om Snøhvit fortalt som stumfilm i tyrefektermiljø er ingen «The Artist».

Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves - Spania 2012 Regi: Pablo Berger. Med: Maribel Verdú, Daniel Giminéz Cacho, Angela Molina, Pere Ponce, Macarena Garcia, Sofía Oria, José Maria Pou, Inma Cuesta, Ramón Barea, Emilio Gavira, Sergio Dorado

Aldersgrense: 11 år (egnethet: ungdom/voksen)

Mens Disney ringer jula inn med sin versjon av H. C. Andersens eventyr om Snødronningen, kommer her en ny (eller rettere sagt nygammel) versjon av Disneys, unnskyld, brødrene Grimms eventyr om Snøhvit og de syv dvergene. Som skiller seg både fra den klassiske tegnefilmen og fjorårets to Hollywood-varianter «Lille speil på veggen der» og «Snow White and the Huntsman». Spanske «Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves» er nemlig laget som en klassisk stumfilm fra tjuetallet, tiden da handlingen utspiller seg i denne versjonen.

Filmens snøhvit heter Carmen, og er datter av en berømt tyrefekter og en flamencodanserinne. Men livet hennes skal sannelig ikke bli noen dans på blomster. Før Carmen blir født, havner faren i rullestol etter et ublidt møte med en okse, og når hun blir født, dør moren i barselsengen. Og snart gifter faren seg på ny med sin sykepleier, som viser seg å være en stemor av den onde sorten.

Etter noen år hos sin bestemor, havner den unge kvinnen Carmen tilbake i stemorens vold. Som ved en anledning sågar prøver å få tatt livet av henne. Vår heltinne slipper imidlertid unna med hukommelsestap, og tas hånd om av en gruppe omreisende tyrefektere bestående av syv kortvokste menn.

Det er umulig ikke å sammenligne «Snøhvit fra Andalucia» med den franske Oscar-vinneren «The Artist» som kom året før, og som også var laget som en stumfilm fra tjuetallet. Det er vanskelig å tro at «Snøhvit fra Andalucia – Blancanieves» i det hele tatt ville bli produsert, hadde det ikke vært for denne åpenbart beslektede filmens suksess – selv om regissør Pablo Berger angivelig skal ha jobbet med manuset i mange år.

Innholdet i de to nye stumfilmene er imidlertid ganske forskjellig: Der «The Artist» er en hyllest til selve stumfilmepoken, framstår «Snøhvit fra Andalucia» mer som en hyllest til Spanias tradisjon for tyrefekting. Noe som vil få flere enn de mest innbitte dyrevernene i salen til å sette popkornet i halsen.

Filmen ser riktignok flott ut, med et fremragende foto som kan føre tankene til gamle Bunuel-filmer, flotte kostymer og imponerende scenografi. I likhet med «The Artist» blandes melodrama med humor, men der den franske filmen ble en overraskende forfriskende demonstrasjon av filmmediets emosjonelle kraft, føles «Snøhvit fra Andalucia» langt mer sidrompa og gammeldags. Både fordi historien fortelles alt for langsomt, og fordi den omhandler en avleggs form for dyreplaging den burde tatt et klart oppgjør med.

Reklame

Kurs: Dette må du vite om vin og bobler til 17. mai

Kommentarer til denne saken