Gå til sidens hovedinnhold

Finn fram ullteppet

Nå kan høsten bare komme.

Solveig Slettahjell
Domestic Songs
Curling Legs

Man vet at sommeren definitivt er over når vinden uler i trærne, regnet hamrer sidelengs på vinduene og mørket begynner å senke seg før du har klart å fortære middagen.

Da er det godt at det finnes artister som Solveig Slettahjell som klarer å akkompagnere naturens plutselige sceneskifte.

Her er det bare å legge seg ned i sofaen med en kopp varmt og la de vare tonene av jazzpop smyge seg inn i øregangene.

«Domestic Songs» består av en lett blanding av nytt og gammelt. Her covres Lennon/McCartney og Tom Waits på forbilledlig originalt og nedstemt vis, mens det meste er egenkomponert.

Låtene bærer et gjennomgående sofistikert preg samtidig som det har popmusikkens tilgjengelighet i seg.

Slettahjell framstår i dag som det Silje Nergaard aldri helt ble, en slags norsk utgave av Joni Mitchell. Fjerdesporet «This is My people» kunne glatt glidd inn på sistnevntes nylig utgitte «Sine».

Det er også tydelig at man har gjort en god vokaljobb i studio på dette albumet. Slettahjells stemme er klarere enn noensinne, og nærheten man har skapt står nydelig til det minimalistiske lydbildet man har framelsket.

Man kunne riktignok ønske at hun kunne trøkke til litt mer innimellom for variasjonens skyld. 14 såpass rolige spor blir i meste laget selv om det er aldri så ruskete ute.

Dette er likevel årets første ordentlige høstplate så det er bare å fyre opp vannkokeren.

Flere musikkanmeldelser

Reklame

Nå får du Casio-bestselgeren på tilbud