Gå til sidens hovedinnhold

Sørgelig solo-Chris

Chris Cornell bør nok se til å bli venner med Audioslave igjen.

Chirs Cornell
Carry On
Polydor/Universal

Etter å ha hørt gjennom Chris Cornells siste soloplate har jeg en teori om hva som kan ha skjedd i vinter da han valgte å forlate Audioslave.

Ifølge pressemeldingen var årsaken «uløselige personkonflikter og musikalske uenigheter», og nå mistenker jeg bandet for ikke å ha vært entydig begeistret for vokalistens nye låtmateriale.

Jeg ser videre for meg rykningene i Cornells ansikt da de negative tilbakemeldingene kommer og han styrter hulkende ut av øvingslokalet mens han roper at han ikke vil være venner mer.

Joda, man overdriver noe, men han må nesten skylde seg sjøl. Mannen presterte jo å melde fra om bruddet gjennom en pressemelding uten å ha snakket med resten av gutta først, og etter å ha hørt noe av det han har å melde på sin andre soloskive, er det ikke fritt for at man synes Cornell virker noe barnslig til snart å fylle 43 år.

Tekstene er svette og drypper av klisjeer og pompøse metaforer. Låtmaterialet spriker i alle retninger fra halvdårlige Audioslave-øyeblikk til noe Dance With A Stranger kunne gjort på en gjennomsnittlig søndag.

I tillegg er plata altfor lang. Cornells utdaterte grungestemme tåles bare porsjonsvis, og å måtte pine seg gjennom 15 spor blir i overkant hard kost.

Det verste øyeblikket er en coverversjon av Michael Jacksons «Billie Jean». Cornell har lagt den i seks åttedeler og ødelegger hele snerten, samtidig som han radbrekker vokallinjene med sine sedvanlige primalskrik.

Det beste sporet på albumet er Bond-hymnen «You Know My Name», som skulle være kjent for de fleste nå. Ellers består «Carry On» stort sett av substansløs fyllmasse.

La oss håpe det blir mer Audioslave og Soundgarden enn Chris Cornell når han gjester Quarten til sommeren.

LES FLERE ANMELDELSER

Reklame

Siste sjanse: Halv pris på alt fra Comfyballs