(SIDE2): Signe Karen Dørheims doktorgrad tar for seg depresjon og søvn i barseltiden. Hun har studert både norske kvinner og kvinner i Nepal for å se på forekomst og risiko for depresjon etter fødselen i to populasjoner. Det melder Uio.no.

Siste nytt fra Side2: Sjekk forsiden akkurat nå!

- Det mest oppsiktsvekkende fra Nepal, var sammenhengen vi fant mellom flerkoneri og fødselsdepresjon. Forekomsten av depresjon i Nepal var lavere enn i Norge, og det så ut som om det å dra hjem til sin egen mor og få støtte etter fødselen beskyttet mot depresjon. Det er jo noe vi kanskje kan lære av her i Norge også? sier Dørheim til side2.

Dette viste hennes studie:
I Nepal var det en lavere forekomst av depressive plager (5 prosent) enn tidligere rapportert fra landet (12 prosent), mens i Norge var forekomsten høyere (16,5 prosent) enn tidligere (9-10 prosent).

Både i Nepal og Norge var depresjon relatert til et dårlig forhold til partneren, til tidligere depresjon, depresjon under svangerskapet og stressende livshendelser det siste året (konflikter med eller tap av nære pårørende, sykdom og ulykker, problemer på arbeidsplassen, etc.).

Dårlig søvn var også relatert til depresjon i begge land.

- Selv om de deprimerte på forhånd opplevde at de sov dårligere. var det ikke noen forskjell i søvn mellom deprimerte og ikke deprimerte barselkvinner når vi målte den med dagbøker og søvnbrikke. De deprimerte følte seg trøtte og mindre opplagt på dagtid, og søvnmangel var da kanskje deres forklaring på dette, hevder Dørheim.

Hun mener at trøttheten kan skyldes depresjonen, og en må derfor være obs på også andre ting i livet som stjeler energi.

- Kanskje også opplevelsen av at en sover dårlig er en risikofaktor for depresjon, og ikke nødvendigvis antallet timer i sengen? spør hun.

Risikofaktor i Nepal
Alkoholisme hos ektemannen og flerkoneri var sterke risikofaktorer for depresjon i Nepal, mens tradisjonelle skikker som det å dra til morshjemmet etter fødselen så ut til å beskytte.

I Norge
Nær 60 prosent av de norske kvinnene rapporterte moderate til alvorlige søvnproblemer. De fleste sov mindre enn anbefalt; i gjennomsnitt 6,5 timers søvn pr. natt, og 27 prosent våkentid om natten.

Den største risikofaktoren for selvrapportert dårlig søvn var depresjon. En fortløpende søvnregistrering over 14 dager viste derimot ingen søvnforskjeller mellom deprimerte og ikke-deprimerte kvinner, men de deprimerte hadde mindre overskudd om dagen.