De fleste ulykker skjer i hjemmet, heter det. Men da tenker vi kanskje ikke på de skjulte, potensielt dødelige fellene vi har rundt oss hver eneste dag - for eksempel i kjøleskapet, i dusjen eller i lampa over stuebordet.

Her er fem ting det bokstavelig talt er livsviktig å være klar over:

1. Giftig mat

Salmonella er en av mange typer tarmbakterier. Det finnes omtrent 2.500 varianter av Salmonella, og de to vanligste vi finner her i Norge heter Salmonella Entiritidis og Salmonella Typhimurium. For å bli smittet må du spise mat som er infisert med Salmonella. Egg og fjærfe kan ofte være infisert, det er derfor det er viktig å varme maten.

Men: Dersom du for eksempel tiner kyllingen i kjøleskapet, kan salmonellabakterier smitte over på andre matvarer som du normalt sett ikke vil varme.

De forskjellige bakteriene gir forskjellige plager. Noen gir tyfoidfeber, mens andre kan gi diaré med store væsketap. Etter hvert kan det komme blod i avføringen også. Noen får ingen symptomer i det hele tatt. Dersom bakterien kommer inn i blodbanen, kan man få blodforgiftning. Hvis du plutselig føler deg mye dårligere og får høy feber, er det best å oppsøke lege.

LØSNINGEN ER Å tine kyllingen i en plastikkpose, og legge den på en tallerken unna øvrig mat i kjøleskapet, sier microbiologen Stanley Maloy til nettsiden Men's Health.

2. Farlige rør

Legionella er en bakterie som trives i vann. Selv om det normalt skal mye til for å bli smittet og å utvikle legionærsyken, er dette en sykdom med relativt høy dødelighet dersom sykdommen ikke behandles med antibiotika. Legionærsykdommen arter seg som en alvrolig lungebetennelse.

Ifølge Wikipedia vil dødeligheten hos en frisk person ligge på ca 1-3 prosent. Hos en person med en skjult underliggende sykdom (nyre, lever, og lignende) ligger dødeligheten rundt 10-15 prosent. Hhos en person med svekket immunforsvar og alvorlige underliggende sykdommer ligger dødeligheten på ca 30 - 40 prosent.

Bakterien overføres med forurenset vann, gjerne i dråpeform fra eksempelvis dusjhoder, vannkraner eller i luftrenseanlegg. Dette er mer et problem på hoteller og offentlige steder, men kan også forekomme i hjemmet.

LØSNINGEN ER Å kjøre varmetanken på full guffe en gang hver tredje måned og la varmtvannet renne gjennom alle kranene i 10 minutter, forklarer Maloy.

3. Sparepærer

Kompaktlysrør (CFL) er kraftig energisparende, men de må behandles med ytterst varsomhet. De inneholder kvikksølv, og dersom de knuses kan det frigjøres kvikksølvgass.

Kvikksølv er ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet en av «verstingstoffene» som kan «føre til skader på nervesystemet og nyrene. Høye nivåer i morens blod, kan gi fosterskader. Kvikksølv kan dessuten gi kontaktallergi».

I Norge ble det innført et generelt forbud mot kvikksølv i produkter fra 2008 - med unntak for elektriske og elektroniske produkter, emballasje, batterier og komponenter i kjøretøy, der det er egne grenseverdier. I tillegg til sparepærer finner vi altså fremdeles kvikksølv i lysstoffrør og knappcellebatterier.

LØSNINGEN ER Å være forsiktig når du håndterer sparepærer og lysstoffrør. De fleste norske butikker tar også i mot brukte pærer.

Svermende svamper

Bruker du slike svamper? Etter bare kort tids bruk kan den den inneholde titusenvis av bakterier. Ifølge Men's Health anbefaler amerikanske Journal of Environmental Health at man stapper slike svamper i microbølgeovnen for å ta livet av bakteriene. Problemet er at den kan ta fyr...

LØSNINGEN ER Å koke dem eller putte dem i oppvaskmaskinen en gang i uken, anbefaler professor Joseph Laquatra ved Cornell University.

Radon

I følge verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsaken til lungekreft i USA, nest etter røyking.

Radon er en naturlig forekommende gass som siver gjennom berggrunnen. Forekomstene av radon vil variere med de geografiske forholdene, men Norge er blant de landene i verden med størst konsentrasjon av gassen. Det er gjort målinger og anslått at en av ti boliger har for høye radonverdier i Norge, ifølge Wikipedia.

LØSNINGEN ER Å måle radonkonsentrasjonen i huset. Dette gjøres med sporfilmmetoden.

Kilder: Wikipedia, Men's Health, Statens strålevern, Klima- og forurensningsdirektoratet