Nylig har både Nikon og Canon lansert speilreflekskameraer som legger seg i en kategori som legger seg i det som best kan kategoriseres som litt mer avansert enn det som folk flest har behov for.
Én oppgradering, én sammensmelting
Canon gjorde det med sitt 500D-kamera, som i bunn og grunn var som bestselgeren 450D, men med litt høyere oppløsning og videofunksjon.
Nikon på sin side gjorde det med D5000, som ble en slags sammensmelting av D90 og D60, også denne med videofunksjon. Oppløsningen er noe lavere enn på D500, men til gjengjeld så er kameraet utstyrt med en vippbar skjerm.
Se spesifikasjoner i bunn av artikkelen.
Klikk.no: Slik tar du bilder av barna
Lever opp til forventningene
Etter å ha brukt begge kameraene en stund, er det én ting som er helt klart: Kameraene verken overrasker positivt eller skuffer nevneverdig på noen områder. Årsaken er enkel: Med det grunnlaget disse to kameraene har skal det nesten godt gjøres å ødelegge noe.
Begge kameraene bygger hovedsakelig på tidligere veltestede og solide produkter. 500D har tatt hovedfunksjonene og designet til 450D og puttet inn en ny bildebrikke som minner om den som sitter i 50D, samt en ny bildebehandlingsbrikke.
Nikon har tatt kamerahuset til D60, og implementert mange av funksjonene som en har funnet i en av de største positive overraskelsene på lang tid, nemlig D90. Bildebrikken som sitter i huset skal være i bunn og grunn den samme som sitter i både D90 og det halvproffe kameraet D300.
Etter å ha tatt en nærmere titt på bildekvaliteten på begge kameraene så lever de opp til forventningene. Vi har testet begge kameraer med standard 18-55mm-optikk med bildestabilisator, og ved lave ISO-verdier er det åpenbart at optikken setter større begrensninger enn det selve bildebrikken og bildebehandlingen.
Høye ISO-verdier
Det som oftest skiller speilreflekskameraer fra hverandre er hvor mye bildestøy det er ved høye ISO-verdier. Å ha lite bildestøy gjør det mulig å ta bilder i langt mørkere omgivelser uten blitz.
Ved ISO 800 er kameraene omtrent like gode/dårlige. Begge viser tydelige tegn på bildestøy, men Nikon-kameraet kommer kanskje ut hakket bedre ved ganske kraftig støyreduksjon. Noe støy blir skjult av at bildet har mye høyere kontraster.
På ISO 1600 ser vi at bildestøyen i Nikon-bildet er betydelig mindre enn i Canon-bildet, men til gjengjeld er det mye detaljer som viskes ut.
På ISO 3200 har Canon-bildet beholdt betydelig mer detaljer enn Nikon-bildet, men til gjengjeld er bildestøyen nesten uoverkommelig høy. Legg merke til hvordan Nikon-bildet nærmest har fått en ru overflate til å se blank ut.
Forskjeller i farger og kontraster
Det som likevel er påfallende er at Nikon og Canon har forskjellige måter å representere virkeligheten på rett ut fra kameraene. 500D viderebringer bilder med en anelse med pastellfarget preg, mens både fargene og kontrastene er litt hardere på D5000.
Samtidig virker det som Canon overeksponerer bitte litt, mens Nikon undereksponerer en anelse i bilder med store kontraster. Resultatet er at Canon gir gode detaljer i mørke områder, mens Nikon er bedre i lyse områder.
Nikon har riktignok en funksjon som de kaller D-Lightning som skal kompensere for denne typen problematikk, og dermed gi gode detaljer i både lyse og mørke områder (i praksis en funksjon som ligner på Shadows and Highlights i Photoshop). Men resultatet blir ofte ikke helt ideelt med litt grumsete, og kontrastene kan se ut il å tape på dette.
Ved bruk av RAW-format får du uansett både kontraster og eksponeringer som passer til din egen smak.
Du kan selv sammenligne samme to bilder tatt med de to kameraene: Nikon og Canon.
Stor forskjell på video
Det som derimot har vært litt mer spennende å teste har vært videofunksjonen på kameraene. Video på speilrefleks har fått enormt med oppmerksomhet etter at det først ble lansert, men det er liten tvil om at det fortsatt er en lang vei å gå før dette blir en konkurrent til videokameraer.
Nikon er veldig påpasselige med å påpeke at deres kamera ikke er noe videokamera, men et speilrefleks med videofunksjon, og bedre kan det neppe sies. Begge kameraene tar opp HD-opptak i 720p med 30 bilder per sekund. 500D har også 1080p-støtte, men da bare med 15 20 bilder per sekund, og det er ikke godt nok.
Oppløsningsmessig er det derfor ingenting å si på videofunksjonen, men det er likevel noe som skurrer ganske kraftig ved opptakene. For det første er blir bildene ikke spesielt pene ved lite lys, men hovedproblemet er noe helt annet: Bildestabiliseringen er ikke god nok, og autofokus er enten altfor dårlig eller ikke mulig i det hele tatt.
D5000 har den klart dårligste videofunksjonen av de to. Kameraet benytter seg av objektivets integrerte bildestabilisator, men denne kan ikke på noen måte konkurrere mot bildestabilisatorene i et ekte videokamera. Resultatet er at du får meget urolige bilder om du ikke benytter stativ eller støtter deg til noe når du filmer.
Enda verre er det at autofokusfunksjonen ikke fungerer når du filmer. Skal du bare filme noe som står stille eller beveger seg sidelengs så fungerer det brukbart, men som en erstatning til videokamera er det på ingen måte.
Canon er noe bedre. Bildestabiliseringen later til å fungere mikroskopisk bedre, men ikke nok til at det virkelig monner. En klar fordel er derimot at autofokus fungerer om du trykker inn en egen knapp, men autofokusen lager svært mye støy i lyden på opptakene, i tillegg til at autofokusen både er treg og høyst unøyaktig.
Det er selvsagt ikke til å komme utenom at du under gode lysforhold, og spesielt med god optikk og stativ, kan lage veldig fine filmer med opptak fra speilreflekskamera. Hovedproblemet er at brukervennligheten ikke er i nærheten av god nok enda til å være en utfordrer til tradisjonelle videokameraer.
God brukervennlighet
Når det kommer til brukervennlighet er det veldig vanskelig å kåre en klar vinner. Har du blitt vant til Canon, så vil du aldri benytte deg av Nikon – og motsatt. Forskjellene er på enkelte vaneområder så grunnleggende at det er vanskelig å bytte. Kommer du derimot inn uten fordommer så er det klart at både Nikon og Canon har laget svært brukervennlige kameraer.
Personlig heller jeg nok til å synes at Canon gjør ting hakket enklere, ved å blant annet ha en dedikert knapp for ISO-justering og en anelse mer oversiktlige menyer. Men samtidig går Canon i den «lojalitetsfellen» at de alltid gjør ganske store endringer på kameraene sine. Knapper forflytter seg, og det er dermed ikke alltid rett fram å gå fra en modell til en annen.
Nikon er her stort sett veldig flinke, og går sjelden på akkord med innarbeide vaner, og det er veldig bra. I tillegg har kameraet en laaang rekke såkalte motivprogrammer, for dem som ikke føler seg helt stø i en verden av etterbehandling og justeringer. Det føles trygt å gå inn i menyen og velge «høstfarger» eller «mat».
Stor skjermforskjell
Når det kommer til selve skjermen så er det liten tvil om at Canon har den kvalitetsmessig beste. Den er både større og har større oppløsning. Men anvedigheten til Nikon-skjermen er betydelig større ved at den kan vippes og vris rundt som du selv ønsker.
Tradisjonelt har dette ikke hatt noen verdi på et speilreflekskamera. Men etter hvert som såkalt «live view» har blitt en selvfølge, altså at du ikke trenger å bruke søkeren på et speilreflekskamera, men kan se hva som du tar bilde av gjennom skjermen, har dette en stor verdi. Dette er spesielt fint hvis du ønsker å ta bilde over hodet i en folkemengde, fra hofta – eller til og med ta bilde av deg selv.
Autofokus har tradisjonelt vært et problem ved bruk av «live view», men på begge disse kameraene er autofokushastigheten betydelig raskere enn tidligere. Det er likevel fortsatt betydelig tregere enn ved å ta bilde uten «live view».
Canon er raskere
For øvrig så bør det nevnes at Canon later til å ha en noe raskere autofokus på sitt standardobjektiv enn det Nikon kan skryte av.
Størrelsesmessig er kameraene relativt like når du setter de ved siden av hverandre, men Canons sett veier betydelig mindre enn Nikons. Til gjengjeld så virker det som om du holder i mer kvalitet på Nikon-kameraet. Canons billigste kameraer kjennes rett og slett litt spinkelt og plastaktig ut.
Nesten umulig valg
Men hvilken skal du velge? Det er ingen av kameraene som skiller seg ut noe voldsomt i den ene eller andre retningen, og prisforskjellen er nærmest ubetydelig. Med optikk koster begge kameraene i underkant av 8000 kroner.
Har du preferanser for Nikon eller Canon fra før er jobben veldig enkel, for da velger du din favoritt.
Skal du derimot gå for noe helt nytt blir det nærmest en smakssak. Nikon er mer anvendelig for nybegynnere med vippbar skjerm og flere forhåndsdefinerte moduser – samt muligheten til å gjøre enkle redigeringsjobber rett i kameraet. Det er også kameraet som gir deg mest følelsen av kvalitet når du holder det i hånda.
Canon har en bedre videofunksjon og en anelse bedre brukervennlighet - samt noe høyere oppløsning. Kameraet er også det som veier minst med 740 gram inkludert objektiv (880 gram på Nikon), noe som gjør det mer behagelig å ha med seg.
Begge kameraene er mer enn gode nok når det kommer til bildekvalitet. Forskjellene er åpenbare, men forskjellene som eksisterer handler med om smak og behag, enn noe klart «dette er best».
Spesifikasjoner:
* Billigste nettbutikk i skrivende stund uten objektiv.