(Spillmagasinet): «Alone in the Dark» er Ataris store spill denne sommeren, og har med det mye å bevise. Selv om begrepet skrekkspill ikke dukket opp før med «Resident Evil»-serien i 1996, regnes det originale «Alone in the Dark» som det første 3D-spillet i denne sjangeren og skremte vettet av pc-spillere allerede i 1992.

Spillserien har også fått oppmerksomhet fra den beryktede filmregissøren Uwe Boll. Hans tolkning av spillet har imidlertid verdensrekord som den internasjonalt lanserte spillbaserte filmen som har tjent inn minst penger på kino i USA.

Med den digresjonen flytter vi oss til 33. etasje på Oslo Plaza hvor Atari inviterte til sniktitt på sommerens storsatsning. I likhet med de få menneskene som har sett Bolls film, var vi også bare tilskuere til hva som skjedde på skjermen. Med unntak av en bilspillsekvens ble vi geleidet gjennom deler av spillet av Ataris mann på stedet.

Ambisiøst

«Alone in the Dark» anno 2008 er slett ingen gjenutvikling av originalen, men snarere har Atari startet med blanke ark og knivskarp grafikk til.

Det første visuelle inntrykket av spillet er sterkt. Lys, skygge og omgivelser er detaljert og troverdig gjengitt. Ild spiller en stor rolle i «Alone in the Dark» og du finner stort sett noe som brenner over alt. I mørke områder kan du for eksempel sette fyr på en plankebit eller en stol, kaste den inn i det mørke området og på den måten lyse det opp.

Men det er omfanget av spillet som imponerer mest. Atari er ambisiøse i bruken av sjangere og frihet i spillet. «Alone in the Dark» foregår i New York, nærmere bestemt Central Park og bygningene rundt.

Mens parken er spillets åpne verden er delene som foregår inn i bygningene mer regissert. I begge tilfeller må du bruke omgivelsene og ulike gjenstander kreativt og aktivt for å klare utfordringene. Du kan med et knappetrykk spille i første eller tredje persons perspektiv, og eventyr og oppgaveløsningen blander seg med skrekk og sogar bilspill. Små minispill, liknende hva vi så i «BioShock», dukker også opp her og der.

Se gameplay fra «Alone in the Dark»:
(Artikkelen fortsetter under videovinduet)

HTML EMBED

Se flere spillvideoer her

Prøv deg som MacGyver

Ild er som nevnt en viktig del av spillet. De monsterne du møter lar seg ikke drepe av vanlige kuler, de blir i beste svimeslått. Men hell brannfarlig alkohol over kulene dine og du har et dødelig våpen selv for underverdenens demoner. Eller du kan utslette dem med ilden fra en stol du har satt fyr på. Enda enklere kan du hive et monster på bålet.

I mer kinkige sitasjoner hvor du blir angrepet av en liten hær av underjordiske kan blandingen tape, alkohol og brennende kuler gjøre susen. En flaske alkohol med tape på vil feste seg til det du kaster den på og dersom det er en demon og han står i nærheten av en demonkompisene sine og du skyter brennende kuler på ham - ja, så poff er alle borte.

Legg til forskjellige kjøretøy og en verden full av muligheter og det virker som om det er fantasien som setter flest grenser i «Alone in the Dark».

Bygd som en TV-serie

«Alone in the Dark» er også blant verdens første spill som er bygd som en TV-serie. Hver gang du starter et spill får du en oppsummering av hva som har skjedd og hver del avsluttes med en «cliffhanger» for å oppfordre deg til å spille videre.

Denne løsningen gir utviklerne muligheten til å la hele spillet være åpent fra første stund. Du trenger ikke å spille fra a til å, men kan hoppe helt til det avsluttende kapittelet for å se hvordan det går til slutt - for de som måtte ønske det.

Løsningen er tiltenkt å hjelpe spillere som sitter fast og som kanskje vil ha litt digital underholdning nå og da mens mer dedikerte spillere kan gå gjennom alle detaljene i spillet.

Spillet består av åtte hovedkapitler som hver består av mellom tre og fem underepisoder. Atari regner med at spillet totalt byr på rundt 15 timer med spilling.

Vill bilkjøring i NY

Det var en del av spillet vi fikk prøve selv. Med bil skulle vi unnslippe monsteret som jakter oss mens bygninger raser, veier brytes opp og digre kratere dukker opp i øst og vest.

Selv om vi styrte bilen med den analoge spaken på Xbox 360-kontrolleren virket det som om bilen snudde etter et sekspunktsystem - altså ganske digitalt og gammeldags. Denne delen var også helt ferdigskriptet og utfordringen gikk mer ut på å lære seg hvilke biler som kom flyvende der og hvilke bygninger som ramlet sammen her.

Likevel var episoden både spennende og underholdende og med rundt fem prosent bilkjøring i spillet, tror vi ikke det har nevneverdig mye å si for totalopplevelsen av spillet.

Fengende historie

Det lille vi fikk med oss av historien i spillet virket spennende og som tatt ut av hodet på forfatteren Dan Brown. Hovedpersonen i spillet er Edward Carnby og gjennom hans øyne avsløres konspirasjonen bak Central Park og vi må ta stilling til våre forestillinger om et liv etter døden. Bakgrunnen for historien skal være er tuftet på ideer og teorier fra virkelige trosretninger og filosofier.

Du kan lese mer om historien i spillet her.

Alt i alt har vi et positivt inntrykk av «Alone in the Dark». Med spillets tilsyneslatende store omfang og spennende miks av sjangere samt en splitter ny måte å fortelle historien er dette en sommerferiesyssel vi gleder oss til å begynne på.

Alone in the Dark» slippes til Xbox 360, PC, PS2 og Wii den 20. juni 2008. En versjon til PS3 er under utvikling og slippes senere på året.

Les flere spillsaker på våre spillsider.