*Nettavisen* Sport.

- Det er gøy å løpe, men hvor gøy er det egentlig å løpe hver dag?

GODT FORBEREDT: Ezinne Okparaebo er trygg på at 2014-sesongen blir en opptur, selv om Bislett Games ikke var det. Foto: Ingeborg Øysteinsdatter Løvlie (Mediehuset Nettavisen)

Ezinne Okparaebo forteller Nettavisen hvor hun leter etter motivasjon.

BISLETT (Nettavisen): Norges raskeste kvinne, kalles hun. Hun som alltid smiler og ler. Hun med det vidunderlige navnet. Hun guttene kikker litt ekstra lenge på.

Klikk på bildet for å forstørre.

INTERNASJONAL: Ezinne Okparaebo har sitt hjem både i Oslo og i Loughborough utenfor London, men tilbringer store deler av året i USA og på reisefot. Foto: Ingeborg Øysteinsdatter Løvlie (Mediehuset Nettavisen)

Ezinne Okparaebo har tatt seg tid til å møte Nettavisen et steinkast fra Bislett stadion, friidrettens høyborg og hennes egen hjemmebane.

Hun er hjemme i Norge etter sin lengste treningsleir i USA noensinne. Bislett Games gikk ikke helt slik hun ønsket og endte med fjerdeplass.

11,40 sekunder er dessuten for lang tid å bruke på en hundremeter, synes Ezinne. Rekorden hennes er 11,10 og ble satt i august 2012.

2013 ble hennes første sesong uten en ny personlig rekord, og Bislett Games 2014 ble en nedtur på grunn av en forkjølelse. Ezinne Okparaebo er likevel optimist med tanke på resten av sesongen 2014.

Treningsleiren i USA har gitt henne det grunnlaget hun trenger for å se 10-tallet i 2014, mener 26-åringen fra Groruddalen.

- Dette er kanskje den lengste treningsleiren jeg har vært på. To måneder. Det er ganske lenge. Det har vært veldig intens trening, med fokus på detaljene. Jeg føler at det er de som skal gi meg de store resultatene, sier Okparaebo til Nettavisen.

Hun har til og med kjørt flere økter med 300-metersløp, selv om hun hater det.

- Det har jeg gjort noen ganger nå. Det gjelder å også gjøre de tingene man ikke er glad i, smiler hun over en kopp te.

- Jeg har også løpt noen stevner i USA, men jeg har trent hardt mens jeg har konkurrert. Det er for å komme i en stresset situasjon der jeg kan jobbe med de tingene jeg har gjort på trening.

Klikk på bildet for å forstørre.

PRIORITERER KARRIEREN: - Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder på med friidrett og derfor tenker jeg at alle avgjørelser skal baseres på det sportslige nå, sier Ezinne Okparaebo. Foto: Ingeborg Øysteinsdatter Løvlie (Mediehuset Nettavisen)


En av verdens beste kvinnelige sprintere akkurat nå, Murielle Ahouré fra Elfenbenskysten, har norsk kjæreste og flytter i disse dager hit.

Ezinne har likevel ingen planer om å utnytte dette til å skaffe seg en knallgod treningsmakker.

Klikk på bildet for å forstørre.

STUDERER PÅ BI: Ezinne Okparaebo studerer markedsføring på BI i Oslo. - Før jeg avslutter karrieren, kommer jeg til å ha en plan, sier hun. Foto: Ingeborg Øysteinsdatter Løvlie (Mediehuset Nettavisen)

- Nei, nå har jeg jo mitt eget opplegg. Det er å trene med en gruppe i England. Og jeg har en trener. Jeg er fornøyd sånn det er nå.

- Hvilke detaljer har du fokusert på i sesongoppkjøringen?

- Det er småting som å huske på å tøye, huske på å ta de øvelsene. Når man trener tungt, er det lett å få skader. Det gjelder å holde de i sjakk. Det er å ha fokus på detaljene når man trener teknikk.

- Det å gå fra 11.10 til 10.90, det er ganske mye som skal til, men samtidig er det ikke mye, sier Ezinne og ler.

Hun ler mye. Det er smittende. Jeg ler, jeg også, uten at jeg helt forstår hvorfor.

Målet hennes er å få innarbeidet de små, tekniske endringer så godt at det blir en del av instinktene og ikke noe hun må tenke på når hun er i startblokka.

- Er det vanskelig å blokkere tanker ute?

- Ja, det er vanskelig, men det er på en måte det man skal gjøre. Man må få et tunnelsyn og handle på instinkt.

Klikk på bildet for å forstørre.

SELVSIKKER: - Jeg er ikke bekymret for fremtiden eller livet etter karrieren. Jeg har tro på at uansett hva jeg gjør og velger, vil klare meg bra. Foto: Ingeborg Øysteinsdatter Løvlie (Mediehuset Nettavisen)


Selv om Ezinne Okparaebo legger treningsleiren til Sør-USA, mener hun at det ikke er en nødvendighet å trene i varmt klima for å bli best mulig.

Treneren hennes er også utenlandsk (amerikaneren Rana Reider), men hun samarbeider fremdeles godt med Leif Olav Alnes når hun er hjemme i Oslo.

- Det er godt mulig å bli best i verden ved å trene i Norge. Det går på hva slags type man er. Altså, det er gøy å løpe, men hvor gøy er det egentlig å løpe hver dag? Et sted må man skape nye motivasjoner, hvis man fortsatt skal ha gleden av å løpe, og treningsleirer utenlands gjør det, sier Okparaebo.

- Det er først og fremst Reider som trener meg nå. Det gikk på motivasjon og det å prøve noe nytt. Leif er likevel en flink trener som fortsatt hjelper meg, understreker hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

SLITER MED VOND TÅ: - Jeg har bestemt at tåa mi ikke skal være fokus i år. Jeg følte at det i fjor ikke var «Ezinne», men «tåa til Ezinne», sier Ezinne når hun forklarer hvorfor hun ikke vil snakke om tåa som lenge har plaget henne. Foto: Ingeborg Øysteinsdatter Løvlie (Mediehuset Nettavisen)


Hennes personlige rekord er som nevnt 11,10. Hun gjennomførte 100-meteren på 11,40 under Bislett Games, men da var hun altså ikke i toppform. Verdensrekorden tilhører Florence Griffith-Joyner og ble satt i 1988. Den tiden – 10,49 – har stått i 16 år og står kanskje i 16 år til.

Shelly-Ann Fraser-Pryce har vært best i verden de siste to årene, med tidene 10,70 i 2012 og 10,71 i 2013. I 2011 var Carmelita Jeter best med 10,70. Ezinne Okparaebo må altså finne 10-tallet for å konkurrere med den ypperste verdenseliten om å vinne i de store stevnene.

Det tar tid å bli best i verden i sprint. Jeter var 31 år da hun løp på 10,70 i 2011. Fraser-Pryce er 27 år nå. Ezinne Okparaebos alder – 26 år – tyder på at hun er omtrent der hun skal være. Hvis vi ser bort fra at hun altså ikke forbedret sin personlige rekord fra 2012 til 2013.

- Det tar tid å bli verdensmester i sprint …

- Det gjør det. Jeg tror man kan leve på talentet sitt lenge. Det er vel ingen fasit på det, men i den situasjonen jeg er nå, kan man ikke leve på talentet lenger. Alle er talentfulle. Man er ikke lengre spesiell. Jeg begynte med styrke ganske sent, så jeg føler at jeg har litt å gå på treningsmessig der.

- 10-tallet; Er du sikker på at du kommer dit?

- Hvorfor ikke? Hvorfor skulle jeg ikke det?

- Så du er trygg på det?

- Ja, sier hun og ler. Igjen.

Men:

- Jeg setter ikke et tidsmål. Da blir jeg stresset. Jeg løper aldri på tid. Jeg prøver bare å løpe maks hver gang. Man kan ikke tvinge det fram.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag