*Nettavisen* Sport.

- Det er ikke alltid du kan stole på folk

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Moren til Annette Obrestad (20) har likevel bare fått positive reaksjoner på datterens levebrød.

11.09.09 12:49

OSLO (Nettavisen): Natt til mandag 17. september 2007 skyver 18 år gamle Annette Obrestad alle sine sjetonger ut mot midten av et pokerbord i London. Det er VM. Tidenes største pokerturnering på europeisk jord. John Tabatabai bruker ikke lang tid på å gjøre det samme. Han sitter med 6-5 på hånden og felleskortene på bordet er 7-6-5. Annette? Hun har 7-7 og dermed tress i sjuere mot britens to par.

Kløvertoeren som følger etter floppen, avgjør det hele. Det er to dager til Annette Obrestad fyller 19 år, og nå sitter hun med en sjekk på 11 millioner kroner i fanget og kjemper for å holde tilbake tårene.

11 millioner kroner. Uvirkelig. Og ikke minst en god del mer enn den hundrelappen hun tre år tidligere ble nektet av mamma Dagny da hun spurte om å få penger til å spille poker på internett.

Satset aldri en krone
- Jeg har vel aldri sagt noe på at hun spiller poker, men da hun begynte, ga jeg klar beskjed om at hun fikk klare seg selv. Hun prøvde jo å få penger til dette, men da fikk hun blankt nei, forteller Dagny til Nettavisen to år senere.

Datteren hennes startet i stedet uten penger, lærte seg spillet og vant noen dollar som hun raskt bygde videre på. Hun var faktisk en pokerkjendis allerede før hun ble verdensmester i London høsten 2007, og hun hadde allerede spilt inn sin første pokermillion.

Annette Obrestad er i dag en av verdens mest kjente pokerspillere. Når man tenker på den enorme interessen som på verdensbasis omfavner dette spillet, er det faktisk rimelig å anta at hun er en av verdens mest kjente nordmenn.

- Det er jo helt utrolig hvordan det har gått, konstaterer mor Obrestad der vi sitter på restauranten Egon i Karl Johans gate, et sted Obrestad-jentene alltid stikker innom når de er på besøk i hovedstaden.

Ga bort halvparten
Noen vil kanskje tro at det kommer en del negative reaksjoner på datterens gambling, men slik opplever ikke Dagny det.

- Nei, egentlig ikke. De jeg snakker med, kjenner jo meg og Annette. Så jeg har aldri hørt noe negativt, forteller Dagny.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

Like positivt var ikke møtet med pressen etter at Annette vant VM-tittelen og 11 millioner kroner. Seieren og premiesummen skapte naturlig nok oppsikt i Norge. Det førte til et oppslag i Dagbladet som mor og datter Obrestad likte dårlig.

Nettavisen kunne dagen etter seieren fortelle at halvparten av gevinsten gikk til to amerikanske venner av Annette, som hadde satset på henne ved å betale halvparten av deltakeravgiften på 60.000 kroner og naturlig nok fortjente sin del av gevinsten.

Misvisende forside
Dagbladet koblet dette sammen med skattebeløpet Annette måtte betale, og slo et par dager senere stort opp på sin forside: «Vant 11 millioner – har bare 3 igjen».

- Jeg synes vanligvis at det er veldig, veldig kjekt å lese om Annette i avisene. Men da hun vant VM, var det ikke alt som var like kjekt å lese. En kunde kom inn på jobben min og sa at hun hadde lest at dattera mi hadde spilt bort alle pengene. «Nei, har hun det?» svarte jeg. «Men har du lest alt som sto der?» spurte jeg. Det hadde hun ikke.

Oppslaget virket nøyaktig etter intensjonen; Folk så overskriften og tolket det dit hen at pengene allerede var spilt bort.

- Det er ikke alltid du kan stole på folk, konstaterer Dagny tørt og tar en slurk Coca-Cola.

Annette har vært borti flere nordmenn som frykter at hun skal spille bort pengene. Den frykten deler ikke mamma Dagny, som betrakter Annette som svært fornuftig med penger.

- Jeg har kjøpt hus og investert, så det går bra. Jeg har det jeg trenger. Noen tror at du kommer til å tape alle pengene, men det er bare tull og tøys. De forstår det bare ikke. Det er ingen vits i å forklare det, heller, for de vil ikke høre. De vil ikke bli overbevist, og da gidder jeg heller ikke å prøve, sier Annette til Nettavisen.

Flytter til London
Det som ble igjen av VM-gevinsten, brukte hun på et hus til seg og sin mor i Sandnes. Nå planlegger 20-åringen imidlertid å flytte til London.

- Hun har jo godt av å bo alene, for det har hun aldri gjort, men det blir jo litt tomt. Jeg synes likevel at det er greit at hun prøver seg. Det er jo ikke så langt unna, skyter mamma inn.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

Flere store, internasjonale turneringer spilles i London hvert år, så det har sine åpenbare fordeler å bo der. Arbeidsgiveren BetFair har dessuten sitt hovedkontor i byen. Spillselskapet ga Annette en femårskontrakt i 2007 og betaler alle pokerutgifter hun har. Det er en god avtale i disse økonomisk utfordrende tider, men så er hun også ett av de aller mest attraktive sponsorobjektene i bransjen.

- Det at jeg er jente, gjør det veldig mye enklere. De vet at hvis de slipper meg nå, kommer de aldri til å få meg igjen, for jeg kommer til å få så gode tilbud overalt, tror Annette.

Selvtilliten virker medfødt for denne unge jenta, som på forfriskende vis opptrer som om Janteloven enten ikke eksisterer eller i alle fall ikke fortjener livets rett.

Måtte lyve
Sandnesjenta var bare 16 år første gang hun leste om «Annette_15» - det er kallenavnet hennes når hun spiller poker på nettet – på diverse diskusjonforum på nettet (- Det er dritkult å lese om at «Annette wins again», innrømmer hun). Den gang trodde man at hun var en gutt på 23 år. Det er for så vidt ikke så merkelig, ettersom det var hun selv som spredte det ryktet til folk hun ble kjent med fordi det er 18-årsgrense på nettpoker.

- Jeg måtte lyve for alle jeg kjente, og sa at jeg var gutt og 23 år. Jeg kunne ikke plutselig si til en venn på nettet at jeg var 17 år. Det var to-tre venner som jeg løy for i to-tre år. Da jeg fortalte sannheten, skjønte de ingenting. De var helt sjokkerte, flirer Annette.

Sjokkreaksjonen var ikke så underlig. Ingen kunne se for seg at en jente på 18 år regelmessig hadde vunnet de store turneringene på nettet helt siden hun var 16 år.

- Jeg har fått mange spørsmål om råd fra unge som ikke er gamle nok, som lurer på hva det skal gjøre, men det vil jeg ikke svare på. De får finne ut av det selv.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Paul Weaver

Venninner
Det blir stille rundt bordet her på Egon. Alle forsyner seg med litt mat. Så forteller Dagny at Annette bare var tre år da hun første gang oppdaget hvilke gleder som kan skjule seg i en kortstokk.

- Vi har alltid spilt kort. Men om det er dette som gjorde at hun ble så god i poker, vet jeg ikke.

- Var hun god i andre kortspill?

- Ikke så veldig, prøver mamma seg med.

- Jeg var vel god i det meste, korrigerer Annette.

Begge flirer og innleder en liten, vennskapelig diskusjon. Jentene framstår like mye som venninner som mor og datter, noe vi også påpeker overfor dem.

- Alltid vært sånn. Vi krangler aldri, sier Dagny.

- Spiller du forresten poker selv?

- Jeg spiller ikke noe nå for tiden, men jeg har spilt litt. Annette kommer med en del råd, men jeg hører ikke etter. Jeg tør jo ikke å bløffe, ler mamma.

Det har nok aldri vært Annettes problem.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.