RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Det gikk hardt for seg i én time i det styrerommet

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Sist oppdatert:
Vålerenga-trener Kjetil Rekdal er første gjest i Nettavisens nye artikkelserie «Taktikkpraten».

VALLE (Nettavisen): - Fotball er egentlig ganske enkelt, enten spiller du forsvar eller så spiller du angrep.

Ordene tilhører Vålerenga-trener Kjetil Rekdal. 44-åringen tar imot Nettavisen på sitt eget kontor på Valle, og er i godt humør.

Han har takket ja til å stille opp på et noe annerledes intervju, som vi har valgt å kalle «Taktikkpraten».

Vårt mål og ønske er å komme skikkelig inn under huden på hovedtrenerne i Tippeligaen. Hvordan tenker de? Hva ønsker de? Hvorfor går det som det går?

I løpet av den neste halvtimen skal vi spørre Rekdal om alt fra spillerkjøp til krangler på treningsfeltet.

Du får bli med på hele samtalen, ord for ord.

- Gitt situasjon: Du overtar en ny tippeligaklubb. Hva er det første du gjør?

- Evaluerer situasjonen. Hva har du, hva er klubbens ambisjoner, er ambisjonene reelle ut fra det sportslige grunnlaget som ligger der? Jeg samkjører mine egne tanker med klubbens tanker, hva kan man bygge på, hva trenger man kortsiktig og langsiktig. Hvor stort utviklingspotensial finnes? Det er klart, du kan kjøre en 30-åring ganske hardt og få én prosent fremgang, men kjører du en 19-åring hardt kan du plutselig få 30-40 prosent fremgang av den spilleren. Hvis man putter det inn i laget, er det ikke tvil om hvor den største gevinsten ligger, svarer Rekdal.

- En av spillerne dine går ut i pressen og kritiserer deg offentlig. Hva gjør du?

- Det spørs hva som har skjedd. Hvis jeg har kritisert ham, skal han få lov til å kritisere meg. Jeg har ikke noen problemer med det, men det går en grense. Hvis jeg kritiserer en spiller offentlig, har jeg tatt mange grep internt før det går så langt.

- Da gjør du det for å skape en reaksjon?

- Det kan det være.

- Det danner seg klikker innad i spillergruppa. Hvordan håndterer du det?

- Man må være oppmerksom på sånne ting. Hvis du er ærlig og prater mye med dem, unngår du det meste. Da jeg reiste fra Aalesund, ble det påstått at det var enstemmig blant spillerne at de skulle skifte trener. Men det visste jeg ikke var tilfellet, og det har vel kommet ganske tydelig frem i ettertid.

(Intervjuet fortsetter under bildet)

- Du har en spiller som jaktes av større klubber fra utlandet. Hvordan forholder du deg til det?

- Jeg vil ha spillere som har ambisjoner, spillere som vil videre hele tiden. For en norsk klubb er det naturlig at vi alltid vil miste våre beste spillere til større klubber. Men det er snakk om timing, pris og rett fokus fra spilleren. Hvis du er her, må du ha fokus her. Du skal ha ambisjoner om å bli proff, men du kan ikke tenke ett år frem i tid. Du må ikke glemme at grunnen til at du blir proff, er prestasjonen du gjør i dag. Men jeg har vært proff og landslagsspiller selv, og jeg vil ha spillere som kommer seg videre. Jeg er på lag med spillere for at de skal komme seg videre.

- Vi snur om på situasjonen. Klubben din er i kamp med andre norske klubber om en god spiller fra utlandet. Hvordan forholder du deg til det, og hva er din rolle i en slik situasjon?

- Man prater jo med spilleren, prøver å overbevise ham om at vi er det rette valget for ham, uten å love ham noe. Man blir fort avslørt hvis man lover ting som ikke er reelle. Jeg pleier å si til mange at du fort blir landslagsspiller hvis du lykkes i Vålerenga. Lykkes du i mange andre tippeligaklubber, er du en god tippeligaspiller, men du kommer ikke lenger. Lykkes du i Vålerenga, er det også større sjanse for å lykkes i større klubber, for man spiller med stort press i Vålerenga. Taper du en kamp er det katastrofe. Taper du i mange andre tippeligaklubber sier man bare «bedre lykke neste gang». Det gjør noe med folk. Takler du det, er det klart det blir langt merke til.

- Hvor mye ser du en ukjent spiller før du tar et valg og kjøper ham?

- Ganske mye. Men at jeg ser ham alene, er ikke riktig. Det er mange rundt deg som du stoler på, har gode referanser og vet hva vi er ute etter. De gjør en formidabel jobb først. Senere kommer vi inn og kontrollerer at det vi er forespeilet er riktig. Noen ganger må man også ta sjansen. Prisen bestemmer hvor mye man er villig til å risikere. En som for eksempel koster syv millioner skal man være ganske sikker på, altså.

- Hvilken signering har du vært mest trygg på?

- Anders Lindegaard, kanskje. Steffen Iversen. Det er flere i den kategorien. Men den som har gitt størst gevinst, er Anders Lindegaard. Jeg husker jeg satt på et styremøte i Aalesund. Der hadde de ikke penger til å kjøpe ham, og de diskuterte derfor andre løsninger. Da sa jeg: «I så fall er risikoen for å rykke ned enorm, og dere kan bare glemme cupfinalen hvis vi ikke får Lindegaard». Det gikk hardt for seg i én time, og til slutt fikk jeg viljen min. Jeg tror Aalesund skal være vedig glad for at jeg var ekstremt hardt og sta på at Lindegaard ble kjøpt. Jeg tror Aalesund har fått inn igjen alle millionene som ble lagt igjen i spillerkjøp i løpet av tiden jeg var der, kanskje til og med gått i pluss.

- Er det mangelvare i norsk klubbfotball?

- Ja. Aalesund har vel uttalt at jeg brukte 30 millioner i tiden jeg var der. De har i hvert fall fått igjen de 30 millionene, pluss at spillerstallen er mye mer verdt i dag sammenlignet med den jeg startet med.

(Intervjuet fortsetter under bildet)

- Hvordan vil du forklare din fotballfilosofi?

- Jeg vil ha et lag som fører kamper, spiller attraktiv fotball med god variasjon. Jeg vil at vi skal være gode «allroundere», som er flinke både i det oppbyggende spillet bakfra og er kreative og ansvarsbevisste. Et lag som tar muligheten når den er der. Spillerne mine skal være gode en mot en, både offensivt og defensivt. Vi skal skape og hindre ubalanse. Ha et bredt spekter av eget spill, både kontringer og ballbesittende, korte og lange angrep. Fotball er ganske enkelt, enten spiller du forsvar eller angrep.

- Har du et foretrukket system eller formasjon?

- Nei.

- Du nevner variasjon. Ofte deles spillestiler opp i to båser, gjennombruddshissig eller ballbesittende. Hvor står du?

- Begge deler er viktig i dagens fotball. Det er viktig å beholde ballen i laget, men det er også viktig å være gjennombruddshissige. Skal man bare spille mot en vegg, blir det vanskelig å bryte gjennom. Man må greie å variere mellom hurtige og lange angrep.

- Hva er bakgrunnen for at du har utviklet den filosofien du har?

- Fotball går i sykluser. Den er i konstant utvikling både når det gjelder tempo, tekniske og fysiske ferdigheter. Det kommer nye ting hele tiden, og det blir jevnere og jevnere. Filosofi handler til syvende og sist om resultater, og det er mange metoder man kan bruke for å oppnå resultater. Du er best når du klarer å vinne på mange forskjellige måter.

- Hva går gjennom hodet ditt når du ser Bayern Munchen vinne 7-0 mot Barcelona over to kamper?

- Nå har Barcelona vært suverene i en årrekke. Plutselig kommer et lag som klarer å gruse dem skikkelig. De slo Barcelona fordi de klarte å rive i stykker spillet til Barcelona og likevel hadde krefter igjen til å spille dem ut når de selv fikk ballen. En mer moderne fotball enn det Bayern spiller akkurat nå, finnes ikke.

- Er det ikke ofte slik at andre lag finner opp et mottrekk når ett lag har verdensherredømme over lang tid?

- Jo, det er sånn, fotball er litt sjakk. Det er spill og motspill hele veien. Nå har Barcelona vært gode i mange år, lag har ikke fått lånt ballen mot dem. Det er ingen tvil om at slikt er psykisk nedbrytende og fysisk utrolig slitsomt. Nå kom det plutselig et lag som både klarte å ødelegge spillet til Barcelona samtidig som de hadde ballen ganske mye selv. De spilte ut Barcelona da de hadde ballen, også. Men nå kommer kanskje Barcelona tilbake med et nytt og bedre utviklet konsept, sånn er det.

(Intervjuet fortsetter under bildet)

- Har du et taktisk forbilde i fotball, noen du har lært mer av enn andre?

- Nei. Det er klart jeg har plukket med meg litt, alle trenere har sine ting. Alle klubber har forskjellige måter å gjøre ting på. Man plukker opp litt her og litt der, og prøver å sette det i system. Fotball er lagsport, det er 11 mann som skal prøve å fungere sammen. Man skal få dem til å tenke likt, både med og uten ball. Der møter man mange utfordringer. Hvis halvparten springer til høyre og den andre halvparten springer til venstre, da er det ikke så lett.

- Vi drister oss på en påstand om Vålerengas sesong så langt. Mot Sarpsborg ledet dere tre ganger, men la dere bakpå og lot dem utligne tre ganger. Vi tviler på at du ba spillerne dine legge seg bakpå?

- Det var ikke meningen, nei. Å legge seg i forsvar har jeg aldri hatt som utgangspunkt i en fotballkamp. Det er ikke riktig at vi bevisst la oss i skyttergrava da vi tok ledelsen mot Sarpsborg, men jeg er enig i at det ble litt sånn, og det er langt fra det som var planen.

- Hvorfor blir det da sånn?

- Vi har hatt en fysisk utfordring, og har det fortsatt. Vi klarer ikke å kontrollere kamper i 90 minutter, slik vi ønsker. Nå klarer vi det i hvert fall i perioder, i begynnelsen av sesongen klarte vi det ikke i det hele tatt. Men det er fortsatt et stykke igjen til vi kan gå på banen og styre kampen fra start til slutt. Det kreves og forventes av et topplag, og vi er ikke det per dags dato, såpass ærlig må vi være. Der ligger lista, og dit må vi jobbe oss frem til.

Rekdal puster inn og fortsetter resonnementet:

- Jeg snakket med en journalist etter tapet mot Rosenborg. Han sa det var «typisk for et lag i motgang å tape den kampen». Nei, det er ikke det. Svaret er at vi ikke var gode nok, tok ikke vare på sjansene våre og slapp inn pissmål. Det går på dyktighet. Vi bommet på to elementære ting, vi scoret for lite og slapp inn for mange. Man kan snakke om uflaks, men glem det, fasiten er at vi ikke var god nok.

- Hvordan jobber du for å utvikle laget?

- Vi skal få inn en profesjonell hverdag og kultur, der vi kommer på trening og leverer en formidabel innsats på treningsfeltet for å trigge utvikling. Det er avgjørende for en fotballklubb. Jeg satt og så Ronny Deila på «Fotballkveld» her om dagen, og det er ikke så vanskelig å skjønne hvorfor Godset har kommet seg opp. Og det har ikke skjedd på én dag, de har holdt på lenge. Men de har fått en hverdag som gir et godt grunnlag for å ha suksess. Gode treninger med konkurransedimensjon, spillere som har et voldsomt trykk i seg og tar det ut på kamper. Der har mange klubber mye å lære.

- Du har respekt for det Deila har fått til?

- Ja, men jeg tror ikke vi tenker annerledes enn Godset. Vi tenker nok ganske likt. Det gjelder å få spillere, klubb, ledere og supportere til å forstå hvor mye det faktisk kreves for å ha suksess. Jeg mener riktignok at Vålerenga skal bruke kortere tid enn Godset, på grunn av ressurser, beliggenhet, potensial – alt. Når Godset har brukt lang tid, skal ikke vi bruke like lang tid. Så lang tid har vi ikke i Vålerenga heller.

- Hvor god tid har du, tror du?

- Det aner jeg ikke, og det kan jeg ikke svare på. Men jeg kan si som så: Om vi ikke gjør det vi holder på med nå, må neste trener gjøre det. Og da er man på stedet hvil. Du må greie å bygge en forståelse for hva som kreves for å lykkes og hvor krevende det er å nå til topps. Det er ikke skippertak her og der, det nytter ikke. Det må være fullt kjør hver eneste dag, folk som tør å utfordre hverandre, du må kanskje ha høy takhøyde og at det smeller litt. Slik må det være for å sprenge grenser og komme seg fremover. Hva har Bayern gjort, tror du?

- Bygget vinnerkultur over lang tid?

- Ja, for eksempel. Der sitter det i veggene, på treningsfeltet og over alt. Nå har ikke Vålerenga vært en toppklubb på lenge, og klubben har bare tatt medalje i fire år siden 1985. Da kan man ikke si at man har vært en toppklubb, Vålerenga har aldri vært en toppklubb. I 2004, 2005 og 2006 var det kanskje det.

- Er forventingene for høye fra omgivelsene?

- Nei, forventingene er ikke for høye, men innholdet er ikke godt nok. Det vil jeg påstå.

- Du sa innledningsvis at det er mange myter om Kjetil Rekdal som person og fotballtrener. Hvilke?

- Jeg er blitt beskyldt for å slite ut omgivelsene mine. Det synes jeg er merkelig, for jeg har trent Vålerenga én gang i nesten seks år, Aalesund i over fire. Det er logisk at jeg er krevende. Jeg vil vinne, jeg vil opp og frem, ha forbedring og resultater. Da stiller man krav til folk og er tøff. Selvfølgelig kan noe av det oppfattes som slitsomt, men man bommer en del om man tror jeg bare er vanskelig og slitsom.

- Du sier du liker å stille knallharde krav, og da må man vel ha spillere som tåler det. Hvor mye tid bruker du på å bli kjent med spillerne mentalt sett?

- Veldig mye tid. Jeg tror jeg har god samvittighet når jeg forteller at jeg prater mye med spillerne mine, på godt og vondt. Jeg kan være kompis med dem på enkelte områder, men jeg kan være brutal med dem på andre områder. Men man skal knekke noen koder, der også. Det er enkelte posisjoner på banen som har et større ansvar enn andre. De som spiller i posisjoner der man er nødt til å tåle press, må være tøff og tåle mer. For å si det slik: Hvis du ikke tåler å bli satt under press av din egen trener, klarer du ikke å spille på en arena med fulle hus. Men det gjelder å finne det optimale skjæringspunktet hver jævla dag. Det er utfordringen, og noen ganger trår jeg feil.

- Hvor ofte kaller du inn en spiller til samtaler, og hva snakker dere oftest om?

- Fire ganger i året, pluss alt det andre som skjer, som spillermøter, kampanalyser, «coaching» i kamp og på trening. Fortløpende tilbakemeldinger. Jeg vet jeg bruker mye tid på å fortelle spillerne mine tingenes tilstand, og jeg er ærlig med dem hver gang. Men spillere er ikke like, noen må kanskje ha et spark i ræva, mens andre må ha et klapp på kinnet.

- Har du noen eksempler på tilfeller der det har lykkes å være brutalt ærlig med spillere?

- Trond Fredriksen er et kjempegodt eksempel på det. Da jeg kom til Aalesund var han blant de mest erfarne, og fikk spille mye i starten. Men han var spillekåt, fløy overalt og skulle vise seg frem. Det endte ikke opp bra. Han fikk noen tøffe skraper på det, blant annet den situasjonen der han snudde ræva til mot Start og det endte med scoring. Men så skjedde det noe i den prosessen, han begynte å forstå at han måtte innrette seg etter situasjonen for å ha en viktig rolle i laget. Sakte men sikkert datt den brikken på plass. Da vi skulle spille cupfinale i 2009 mot Molde valgte jeg Trond fra start. Jeg visste at han kom til å være den mest lojale spilleren på laget den dagen. Og han leverte sin karrieres beste kamp, i cupfinalen. Fra å være en uvøren og naiv, gikk han til å bli den mest lojale spilleren på banen. Hadde jeg bedt ham springe rundt tribunene mens kampen pågikk, hadde jeg fått ham til å gjøre det.

Rekdal har flere eksempler på lager, og begynner å snakke om sin tidligere elev Jonathan Parr.

- Han mente det bare var de unge spillerne som fikk kjeft i Aalesund, og det ble en diskusjon om dette på treningsfeltet. Da ba jeg ham komme på kontoret mitt for å finne en løsning. Der tegnet jeg opp to parametere. Det ene var Tor Hogne Aarøy, som var rundt 30-32 år, det andre var Jonathan. Da sa jeg: «Jeg kan bruke all min tid på Tor Hogne og få én prosent til fra ham. Eller jeg kan bruke all min tid på deg og de yngste, og da får jeg 30-40 prosent fremgang tilbake. Så kan du velge selv». Da satt Jonathan lenge og kikket på søylene, før han skjønte hvor jeg ville. Da knakk jeg den koden, og Jonathan hadde en fantastisk sesong og spilte seg inn på landslaget. Jeg skal ikke ta æren for det, men den lille brikken der ga en eksplosjon i prestasjonene hans. Etter det møtet skjønte han at jeg bare ville ham godt. Det er mange andre som har gått samme prosessen. Fredrik Ulvestad, Sten Grytebust, Daniel Fredheim Holm, Christian Grindheim. Mange av de unge spillerne jeg har hatt.

- Mener du selv du er flink til å gi unge spillere spilletid?

- Det er også en myte som har vært om meg, at jeg aldri brukte unge spillere. Jeg har faktisk valgt å bygge opp lagene mine med mange unge spillere rundt noen erfarne, samtidig som jeg har stilt knallharde krav til de unge. Der ligger det største forbedringspotensialet.

- Nå gjør du det samme med Torgeir Børven og de gutta der?

- Nå er det Børven, Gudmund Kongshavn, Diego Calvo, mange av de unge. Jeg er i gang med samme prosess, men i Vålerenga har man dårligere tid enn andre steder.

(Intervjuet fortsetter under bildet)

Vi beveger oss mot slutten av intervjuet, og det er naturlig å snakke om veien videre.

- Hva slags ambisjoner har du for din videre trenerkarriere?

- Jeg tar én dag av gangen, men man har lyst til å komme seg videre. Det er det som er drivkraften. Den dagen man setter seg ned og tenker at «jeg har gjort det bra», får man seg en ørefik. Trenere er en ensom rase. Vi er en kasteball for alle. Aldri er alle fornøyde, uansett hvordan det går. Ikke i en spillergruppe heller. Det er aldri fred og ro. Det er alltid noe nytt, et nytt mål, en ny prosess. Du har aldri kontroll på alt, uansett. Men jeg tror jeg med tiden er blitt flinkere til å ha fokus på det positive.

- Når får vi se Kjetil Rekdal som norsk landslagssjef?

- Det er det ikke jeg som bestemmer.

- Har du lyst?

- Det vet jeg ikke. Jeg tror alle har ambisjoner om å komme lengst mulig. Det har jeg, også. Nå kommer det uansett en ny landslagssjef etter Drillo.

- Det blir ikke deg?

- Det aner jeg ikke. Det har jeg ikke peiling på, jeg har nok å gjøre med Vålerenga. Det som kommer, får komme. Men om man virkelig vil, eller om det er rett steg, vet man ikke før forespørselen kommer. For da er man tvunget til å tenke på det. Men inntil det skjer, bruker jeg ikke en millimeter kalori på det.

- Kolleger av deg har allerede vært ute i media og meldt interesse for jobben. Det begynner å hardne seg til i kampen om å bli Drillos etterfølger?

- Jeg skrev i boka mi at jeg kan tenke meg å bli landslagssjef, og det er et naturlig mål for de fleste. Men man vet ikke om det er riktig før man blir spurt. For alle norske trenere vil jeg tro det er naturlig å ha det som et mål. Selvfølgelig er det en interessant jobb, og en jobb jeg innerst inne kunne tenkt meg. Men jeg har ikke fokus på det. Nå er jeg i en jobb som er ekstremt krevende, og det er urettferdig av meg å ha tanker andre steder. Ikke klarer jeg det, heller, for det er så krevende å trene Vålerenga. Fremtiden får bli som den blir.

- Du sa tidligere at det er slitsomt å være fotballtrener. Hva er det gøyeste?

- Det samme. Det er slitsomt gøy, kan man si. Jeg tror man må være klar over prisen, det å være fotballtrener blir stadig mer krevende, uansett hvilket nivå du er på. Det er så mange elementer som spiller inn, ting man ikke har kontroll på. Et gull eller en nedrykkskamp kan bestemmes av en dommerfeil. Du kan få eller ikke få et straffespark, et feil annullert mål, det har man ikke kontroll på. Det er en liten del av det, men den trusselen er der hele tiden. Men de er mennesker, og vi gjør sikkert mer feil enn dommerne i løpet av en sesong. Men du føler det ikke sånn. Det er både en kontrollert og en ukontrollert gal fotballverden vi lever i som trenere.

- Siste spørsmål: Hva hadde du jobbet med hvis du ikke hadde vært fotballtrener?

- Med mennesker.

FAKTA OM KJETIL REKDAL:
Navn: Kjetil André Rekdal.

Alder: 44 (født 6. november 1968).

Tidligere klubber som trener: Aalesund, Kaiserslautern, Lierse, Vålerenga.

Klubber som spiller: Vålerenga, Hertha Berlin, Rennes, Molde, Lierse, Borussia Mönchengladbach, Fiksdal/Rekdal.

Landskamper/mål: 83/17.

Trenermeritter: Seriegull med Vålerenga (2005), NM-gull med Vålerenga (2002) og Aalesund (2009 og 2011).

Aktuell: Hovedtrener i Vålerenga.

Kilde: NTB

KONKURRANSE: Vil du vinne en New York Rangers-drakt signert av Mats Zuccarello Aasen? Alt du trenger å gjøre for å vinne, er å sende en mail med navn og adresse til konkurranse@nettavisen.no. Merk mailen med «Zuccarello». Konkurransen stenger 01. juli.

P. S: For å vinne må man være medlem av Nettavisen-sportens Facebook-gruppe. Trykk «like» for å bli medlem, hvis du ikke allerede har gjort det. Lykke til!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere