*Nettavisen* Sport.

- Det kom bilder fra barndommen

Foto: Lise Åserud / Scanpix

Dette gikk gjennom hodet til Petter Northug da han innbitt kjempet seg til VM-gull.

VAL DI FIEMME (Nettavisen): Petter Northug kom seg så vidt over målstreken, og ramlet nesten inn i gjerdet, da han gikk inn til VM-gull på 15-kilometer intervallstart onsdag.

- Jeg tror jeg aldri har vært så langt nede i kjelleren på en 15-kilometer, sa den ferske verdensmesteren etter løpet.

Det er tydelig at få i pressekorpset har kjent på den samme smerten før. Spørsmålene er mange. Northug tar oss med på den smertefulle reisen, som endte i noe så deilig som et VM-gull. Fra den siste, vonde bakken, utforkjøringen, kulen, oppløpet, sekundstriden mot Johan Olsson, målstreken, og til slutt lettelsen.

- Fikk krampe
- Jeg husker ikke så mye, annet enn at jeg var helt ferdig. Jeg fikk krampe i venstrebeinet inn i siste bakken og da klarte jeg ikke gå ordentlig på ski. Jeg måtte dra meg framover med overkroppen og kjempe meg helt inn til mål.

- Jeg hørte ingen sekunderinger på slutten, så jeg er overrasket over at jeg ikke tapte mer til Olsson. Jeg klarte å jage i siste bakken, og det eneste jeg tenkte på i utforkjøringen var å holde meg på beina. «Detter du nå, så mister du gullet. Står du, er du verdensmester». Jeg kjørte som en kjerring, men det er verdt det når det står om gull.

Så kom den siste kulen, og han var inne på oppløpet. Differansen ned til Olsson var stor, men Northug var så stiv at det likevel ble en sekundstrid. Hele Norge holdt pusten. Northug hadde ikke pust igjen.

- Jeg var nære ved å falle på kulen fordi jeg måtte stå med strake bein. Jeg var så stiv. Jeg hørte folk rope at jeg måtte jage, men jeg var så sliten at jeg var redd for å gjøre feil. Jeg var redd for å sette stavene på innsiden av skiene, så jeg gikk med dem bredt. Alt blir bare stakkato.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Glad for at de fikk oppleve det
John Northug var på plass på stadion, og da sønnen var fullstendig tappet for krefter, ga pappa det siste, lille, nødvendige påfyllet.

- Han sto bare og skreik. Det var et brøl. Det hjelper når det er en far som gjør det. Du skjønner at det betyr at nå må du jage. Det står det om sekunder, og om gull. Da kommer bildene fra barndommen.

Da det var få meter igjen skjønte hele Norge at det skulle gå. Northug slo Olsson med ti sekunder og var verdensmester på distansen som ingen hadde trodd at han kunne bli det på.

Lykkefølelsen tok det imidlertid litt tid før han følte på selv.

- Jeg husker bare at jeg passerte målstreken og tenkte at «nå skal jeg legge meg ned og hvile litt».

- Når du har ligget der et par minutter og smerten forsvinner, kommer godfølelsen. Følelsene. Og tårer, forteller Northug, som mest av alt kjente på lettelsen.

- Det var en utrolig lettelse å få det individuelle gullet. Jeg var glad for at jeg vant, og for at jeg hadde en mor og far der som fikk oppleve det.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Armando Trovati / Ap / NTB scanpix

- Kun gull som gjaldt
Mens ekspertene tippet Northug på en tredjeplass, sølv på det meste, skjønte han selv at det kunne bli et gulløp allerede kvelden i forveien.

- Jeg kjente en voldsom energi på joggeturen i går. Det var en revansjesugen Petter, som skulle ta gull. Noe annet ville være nederlag, tenkte jeg.

- I dag våknet jeg og kjente meg sterk og ønsket å gå fort på ski. På frokosten tenkte jeg at det kun var én ting som gjaldt. Gull!

Og gull ble det. VM-gull. Det åttende i rekken. Utrolig nok klarer den meritterte langrennsløperen fortsatt å overraske.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.