RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Du får kona mi, Ryan Harley

Foto: Scanpix/PA.
Sist oppdatert:
Hvorfor vil alle City-supporterne la Ryan Harley få en het og lidenskapelig natt med sine koner?

Nettavisens sportsjournalister har valgt ut sitt største idrettsøyeblikk i 2010.

I dag: Marius Vik

EXETER/OSLO (Nettavisen): Det skal være vondt å være fotballsupporter. Tro meg, jeg vet alt om det.

Siden Exeter City falt ned i fanget mitt en junidag i 1993 ved en voldsom tilfeldighet (Norge-England i VM-kvalifisering, norsk-engelsk forbrødring på puben, utveksling av drakter, og hva fikk vi? Jo, en sliten bakgårdsklubb med brukket rygg og lite cash, ingen kjente spillere (de gamle heltene Steve Moran og bråkebøtta Steve Williams var trekkplastrene våre nye venner kom med, men begge hadde dratt da sommeren var over) og et lag i fritt fall.

Bøllete Butler
Nedfallsfrukten viste seg altså å være et råttent eple. Det ble nedrykk fra nivå tre i min første sesong som supporter, hvor jeg på min første kamp så tidenes mest kjedeligste Exeter-kamp (hjemme mot Barnet, 0-0 i sjanser, og da er jeg snill med tellinga), så tidenes største hjemmetap (0-5 mot Cambridge, Steve Butler scora alle fem, Exeter syntes ikke det var noe stas å markere i den tida, men Butler viste seg i alle fall å bli nyttig på Championship Manager).

HTML EMBED

Det ble nedrykk den sesongen – og gjorde vår manager Terry Cooper rett, sendte han både hele forsvarsrekka og keeperen på skrothaugen. Han havna der fort selv også.

Men nok om de gode tidene som Exeter-supporter, siden ble det verre å følge våre røde og hvite venner fra Sørvest-England. Cupene var vi stort sett ferdig med ti minutter ut i førsterundekampene, vi har byttet manager oftere enn Tom Nordlie har byttet klubb, regninger så vi liten vits i å betale og bare for å toppe det hele hentet vi inn Uri Geller, Darth Vader og Michael Jackson (ja, ham, dette er ikke fleip) i styret vårt.

Sirkuset ble iverksatt av våre to forhatte formenn, John Russell og Michael Lewis, som var flinke på PR, og gode med penger: Exeter fikk en gjeld på rundt 45 millioner kroner, penger kompanjongene stort sett hadde stukket i egen lomme, før de klarte å sende oss ned enda en divisjon (Plummer’s League) samtidig som de snek seg ut bakdøra med pengesekkene og inntektene som den siste, fullsatte hjemmekampen i ligasystemet vår hadde generert.

Underverket United
Den 5. desember 2004 så startet så det nye livet. Jørgen Hattemaker ble til Kong Salomo.

Stig fram, Tony Cascarino.

Den gamle måltyven sto for trekninga til FA-cupens 3. runde, og ga oss Manchester United borte . Gjelda ble i realiteten slettet, og Exeter sto fram med verdighet på banen, holdt nullen og burde vunnet på Old Trafford, og et nytt City-kapitel hadde startet. Vi var faktisk ganske så gode i omkampen, også, hvor spesielt denne episoden har gått inn i historiebøkene:

HTML EMBED

Men det var verken legendens Scott Hileys tunnel på en viss Cristiano Ronaldo eller trener Alex Inglethorpe som i ettertid står igjen som Citys største helter nå som klubben klatrer opp ligasystemet med rekordfart.

Løft armene for manager Paul Tisdale og konebedårer Ryan Harley.

Paul Tisdale kom inn i sjefsstolen sommeren 2006, og ledet oss først til en play offs-finale, for så å gi oss to opprykk på rad. Du leste riktig. To strake opprykk, vi har havnet i Division One på tredje høyest nivå.

Exeter-manager Paul Tisdale med et knippe av sine norske beundrere etter at 1. divisjonsplassen var berget.
Exeter-manager Paul Tisdale med et knippe av sine norske beundrere etter at 1. divisjonsplassen var berget.

Og da er vi ved sakens kjerne: Mitt beste sportsøyeblikk i 2010.

Var introen lang, var avslutningen dramatisk.

Stilig start
Exeters norske supporterklubb er ikke den største i landet, men vi stiller mannsterke opp når det gjelder. I 2009/10 spilte vi for første gang fotball på nivå tre i det engelske ligasystemet siden jeg hadde kastet bleiene, og starten var god. Riktignok viste vår nyanskaffede spiss, Barry Corr, at han var bedre som bokser enn fotballspiller da han ble utvist etter en times spill på Elland Road i seriedebuten vår, men Alex Russels mål gjorde at vi fort skjønte dette kunne bli en hyggelig sesong.

HTML EMBED

Vi vant noen kamper, tapte noen kamper, men holdt oss stort sett sånn noenlunde pent plassert litt under midten på tabellen. Greit nok i en debutsesong, og nedrykksspøkelset glimret for det meste med sitt fravær.

Vond vinter
I alle fall fram til november. Så kom det dårlige været, og det er dårlig nytt for mitt kjære, fintspillende Exeter. Fra november til ut februar gjorde vi ikke annet enn å tape fotballkamper. Først ledet vi en FA-cupkamp mot MK Dons 3-1 da 20 minutter gjensto, bare for å tape 3-4, og ti av de neste 15 ligakampene gikk også rett i dass.

Så var vi der igjen. I nedrykssumpa. Riktignok hadde vi faktisk bare tapt én av våre 12 siste ligakamper da Huddersfield kom på besøk i den siste serierunden, men lagene rundt oss hadde plukket så mange poeng i serieinnspurten at vi måtte vinne vår siste kamp for å overleve – eller få hjelp fra de rundt oss.

Den kunne vi bare glemme, Tranmere lekte mot Stockport og trillet inn mål for moro, og nå var det bare opp til oss selv: Kun seier ville redde oss.

Tragiske Taylor
Starten i hjemmekampen var i beste, klassisk Exeter-stil. Vi har fått inn noen gode fotballspillere etter hvert, og kaptein og stoppergigant Matt Taylor er kanskje den ryddigste av dem alle. Tenk deg Panzer-Hagen med Alanzinho-teknikk. Der har du vår Matt. Som etter 90 sekunder bommer fullstendig på ballen, og Huddersfield-spiss Gary Roberts får all tid i verden.

0-1, og vi må ha to mål for å overleve.

Matt lar seg heldigvis ikke vippe av pinnen, tar en Hangeland, og stanger inn en Exeter-corner midtveis i førsteomgangen. Like langt, City spiller bra, skaper sjanser – men vinnermålet lar vente på seg.

Klokka tikker. Nye Tranmere-mål, vi må vinne. «Dere er fucka nå, Marius», skriver en støttende kompis på sms når kvarteret gjenstår. «Nei, da, svarer jeg med skjelvende fingre, masse tid igjen, dette klarer vi», lyder svaret. Jeg tror fortsatt vi skal klare det. Big Bank (Exeters ståtribune) er i strålende slag, og gutta presser på.

Herlige Harley
Ni minutter igjen, ny sms. «Glem det. Kom deg på puben og få deg en trøstepint nå.» Tvilen begynner å snike seg inn, men så har vi denne Ryan Harley, da. Jeg har ikke glemt det. Ikke Big Bank heller, som synger av full hals.

«Oh Ryan Harley,
you’re the love of my life,
oh Ryan Harley, you can sh*g my wife,
oh Ryan Harley, I want ginger hair too.»

At rødtopper er frekke, vet vi godt. Denne har i tillegg Ståle Solbakkens spett i ryggen, og løper rundt med en eleganse sjelden sett på en fotballbane. Pasningene er av Xabi Alonso-klasse, avslutningene ville gjort Didier Drogba stum av beundring.

Ni nettkjenninger hadde vår venn Harley før Huddersfield-kampen, men den gamle Weston-super-Mare-stjerna ville selvsagt opp i tosifra. Med syv minutter igjen av vårt førstedivisjonsspill, dunker keeper Paul Jones ballen så langt han makter, Barry Corr (bokseren, som etter ytterligere et par andre utvisninger spiller sin siste kamp for Exeter) stusser, og der, rett foran Big Bank, med verdens peneste, herligste, frekkeste og deiligste høyrefot, dukker han opp, Herlige Harley, og hamrer inn 2-1-målet på halv volley foran et fullsatt St James’ Park.

HTML EMBED

Vi vinner i sluttminuttene, beholder plassen i Division One, og nå er det bare snakk om hvor langt vi kan gå. Vi spiller semifinale i selveste Johnstone's Paint Trophy Cup i neste måned, og kan få våre tredje Wembley-finale på fire år, vi er ett poeng bak play off-streken når dette skrives, og spiller vanligvis vår beste fotball på nyåret.

Championship here we come? Jo, takk, gjerne det. Kjerringa skal få lov til å ligge over hos Ryan Harley om så skjer, Ryan fortjener både min og alle andres koner. Allerede, og til evig tid.

Sjekk siste fotballnytt her
Sjekk siste sportsnytt her


HTML EMBED

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere