*Nettavisen* Sport.

- Eliteseriens beste bør forsvinne

26.03.04 07:26

Klikk på bildet for å forstørre.

Klikk på bildet for å forstørre.

Lars-Peder Nagel (22) spiller for Frisk-Asker og har 29 landskamper for Norge. Hver fredag skriver han om hockey her i TV 2 Nettavisen. Du kan sende inn dine innspill eller spørsmål til lars.peder.nagel@tv2.no.

Forrige gang skrev Nagel om fem fremadstormende unge spillere og om situasjonen i Manglerud Star og klubbens betydning for norsk hockey. Denne gang skriver han om de mange unge spillerne som det ryktes er på vei til utlandet.

Positivt eller negativt?
Hvert år, når sesongen nærmer seg slutten, så ryktes det om at unge spillere fra eliteserien skal til utlandet for å prøve lykken. Så langt har det stort sett blitt med ryktene. I år florerer de dog igjen. Spillere som Anders Bastiansen, Jonas Andersen, Inge Stokvik, Knut Henrik Spets og Halvor Haarstad Evjen har alle ytret at utlandet frister.

Flere av dem har også ansatt agenter for å finne en klubb. Men er talentenes utfartslyst positivt for norsk ishockey, eller vil det i lengden føre til at eliteserien kan tilby et dårligere produkt med enda flere utenlandske spillere?

Det første jeg tenker er selvfølgelig at det er positivt for norsk ishockey at spillere drar til utlandet. Så sant de drar til bedre klubber, vil de få en positiv utvikling som igjen vil være med på å heve nivået på det norske landslaget. Men, hvis for mange forsvinner, vil attraksjonene bli færre i den hjemlige serien.

Det er flere akutte ulemper med dette. For det første er de spillerne som kanskje forsvinner lokal spillere som fansen setter pris på. Samtidig er de etablerte eliteseriespillere som vil etterlate seg et stort hull i lagoppstillingen. Dette må tettes og vil etter all sannsynlighet resultere i enda flere utlendinger på norske isflater.

Et alternativ er selvfølgelig å hente opp lokal talenter. Dette ville vært et stort pluss for norsk ishockey. Dog skal man være så selvkritiske at man innrømmer at det er begrenset hvor mange talenter man kan ta opp før nivået på ligaen faller.

Etterveksten til mange av lagene er brukbar på kvalitet, men ofte mager på dybde.

To til tre spillere er gjerne igjen av hvert årskull når man kommer helt opp til senioralderen. Frafallet er stort, noe som gjør det vanskelig for klubbene å fylle hullene med norske talenter. Man kan jo spekulere i at frafallet er stort nettopp fordi det er vanskelig å få sjansen på a-laget. Da vil jo norske spilleres utfartslyst kanskje kunne være en positiv faktor i form av at man gjør det lettere for andre å etablere seg som eliteseriespiller.

Det er også en risiko for at man havner i feil klubb. Det ingen er tjent med, er at unge norske talenter drar til utlandet for å sitte på benken. Det er klart at alle må tåle å få lite spilletid med jevne mellomrom, men hvis det er sånn i lengden så er det ikke en optimal situasjon.

For å trekke noen tråder sammen her helt til slutt, så må jeg konkludere med at jeg egentlig tror at jo flere spiller vi har i gode utenlandske klubber desto bedre er det for norsk ishockey. Som vi opplevde med det norske fotballandslaget på 90-tallet, er det gode resultater med landslaget som øker interessen for sporten. Sånn vil det også være for hockey.

Talentene bør derfor dra til utlandet for å bli bedre og jeg mener at det er noe alle i norsk hockey bør jobbe for. Det inkluderer landslagsledelsen, forbundet, spillerne selv og klubbene. En forutsetning er selvfølgelig at de fortsatt velger å stille opp for det norske landslaget i tykt og tynt!

Så drømmescenarioet må være at unge spillere blir sentrale brikker i utenlandske klubber for deretter å spille landslaget til gode resultater. Det vil igjen føre til økt rekruttering, flere ishaller og masse mediedekning. Nye haller ville blitt bygd og publikum ville strømmet til for å se norsk ishockey i en ny og bedre variant!

Det hadde vært noe, det.

Klikk på bildet for å forstørre.

Mage og rygg er viktig områder for en ishockeyspiller. Det er mange måter å trene disse på, og vanlige situps og rygghevninger er vel velkjente for alle. Men etter tre uker på landslagssamling har jeg nå lært flere nye og veldig tunge varianter med en medisinball. Den første som jeg skal presentere i dag er en parøvelse:

Den ene sitter på rumpa med bena i 90 grader. Han mottar medisinballen fra sin partner som står rett foran han. Han som sitter, holder ballen over hodet og lener seg rolig tilbake. Fra liggende posisjon kaster han ballen tilbake til partneren sin alla et fotballinnkast. Man kan variere øvelsen med å ha vekten på en rumpeballe av gangen når man lener seg tilbake. Da trener man sidene! 20 repetisjoner 3 ganger bør holde til å begynne med!

Klikk på bildet for å forstørre.

Her er fem spillere du gjerne ville hatt på isen for å ta avgjørende dropper. Altså eliteseriens beste i droppsirkelen:

5. Ilja Dubkov (TIK): Ilja er stor og sterk og dropper med sterke armer. I tillegg til å kunne ta pucken med rå styrke er han også flink til å låse motstanderens kølle for å så stjele pucken. Dubkov er det allikevel mulig å vinne mot innimellom både hvis man er litt smart og særlig hvis man er rask. Da er det bare å stjele pucken før han får gjort noe.

4. Anders Bastiansen (Frisk/Asker): Anders er som alle de andre stor og sterk. Han kan variere mellom litt ulike teknikker men vender som oftest motstanderen rykken for å skaffe seg litt plass til å dytte pucken bakover. Brutalt enkelt men dog like effektivt. Anders er god å ha når det blir snakk om viktige dropper.

3. Jens Näslund (Bergen): Jens er en som ofte går inn og låser motstandernes kølle for å så ta pucken, og det er han flink til. Får han først taket på deg så slipper du ikke unna grepet før han vil. Näslund er i tillegg rask på avtrekkeren og er derfor vanskelig å ha med å gjøre.

2. Zubek (Stjernen): Det er to tvillinger og jeg er litt usikker på hvem av dem som er senter så det får bli med etternavnet. Zubek er rett og slett utrolig rask. Man rekker sjelden å låse kølla hans før pucken er borte. Hvis man skal vinne så må man gamble litt på når pucken blir sluppet (jeg må i hvert fall det!).

1. Øystein Olsen (VIF): Han dropper kun på rå kraft og god timing, men det holder lenge for Øystein. Han vinner mye mer enn han taper og er virkelig en tøff nøtt å knekke for oss andre sentere. Skal man vinne mot Olsen, må man rett og slett være raskere enn han er, for styrkemessig er han nok i en egen klasse.

Kommentarer, innspill og forslag til lister og temaer kan sendes til lars.peder.nagel@tv2.no. Lars-Peder Nagel har også en egen hjemmeside - den finner du her: nagel.playernet.no/

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.