RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Han var en popstjerne

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Sist oppdatert:
Onsdag fyller en av tidenes norske idrettshelter 80 år og feires med statue.

- Han var en popstjerne, sier idrettshistoriker Tom A. Schanke når Nettavisen ber han fortelle om Knut «Kupper'n» Johannesen.

Onsdag fyller skøytelegenden «Kupper'n» 80 år, og begivenheten vil bli markert med avduking av en statue av skøytelegenden utenfor Maratonporten ved Bislett.

Fra før av finner vi flere av de store skøyteheltene på sokkel i Norge. Hjalmar «Hjallis» Andersen har fire statuer, Oscar Mathisen står ved Frogner Stadion, Fred Anton Maier står i Tønsberg, mens Ivar Ballangrud finner vi på Jevnaker.

Men nå er det altså Kupperns tur til å bli hyllet, og det er absolutt ikke ufortjent.

- Praktfull representant for norsk idrett
Idrettshistoriker Schanke sparer ikke på lovordene når han beskriver skøyteløperen og vennen Knut Johannesen.

- Jeg er så heldig at jeg kjenner ham personlig og jeg må si at det er en flott fyr. Han har vært en praktfull representant for norsk idrett i hele sitt liv og er det fortsatt, sier Schanke til Nettavisen.

Kupper'n var Norges store skøytekonge fra 1955, da han tok sitt første NM-gull, til han avsluttet karrieren med OL- og VM-gull i 1964.

- Jeg er så gammel at jeg fikk med meg Hjallis som guttunge og så Kupper'n som voksen. Kupper'n var svær. Han var en popstjerne, sier Schanke.

- Dette var en periode under 50- og 60-tallet som ble kalt den gale skøytetiden. Særlig på 50-tallet, da vi ikke hadde TV og hvor alle satt foran radioen og noterte rundetider. Det gjorde vi også delvis med Kupper'n, men på 60-tallet hadde vi TV. Så vi fikk da et veldig nært forhold til ham, forklarer idrettshistorikeren.

15.46,6
Kupper'n fikk sitt store gjennombrudd på midten av femtitallet, da han i Cortina-OL i 1956 tok sølv på 10.000 meter, kun slått av svenske Sigvard «Sigge» Ericsson.

Samme året ble han også nummer to sammenlagt i EM.

Karrierens store høydepunkt skulle riktignok komme fire år senere da han stilte til start i OL i Squaw Valley.

Mens han på 5.000-meteren måtte nøye seg med sølv etter å ha blitt slått av sovjetiske Viktor Kositsjkin, gikk han sitt livs løp på 10.000-meteren noen dager senere. Kupper'n knuste konkurrentene og verdensrekorden med tiden 15.46,6.

Skøyterevolusjonen
I årene som fulgte opplevde imidlertid norsk skøytesport en aldri så liten nedtur, og Skøyteforbundet valgte å hente den noe ukjente Stein Johnson som ny trener.

Johnson sto bak det vi kaller skøyterevolusjonen, men historiker Schanke mener også Kupper'n skal ha sin del av æren for at det ble mulig.

- Uten Kupper'n hadde ikke Stein Johnson fått til den skøyterevolusjonen. Stein Johnson gjorde om på alt. Da sa Knut; «ok, dette går vi for». Så man kan si at Knut var den som var kaptein på laget og gjorde det mulig for Stein Johnson å revolusjonere skøytesporten, forklarer Schanke.

Johnson opplevde nærmest umiddelbar suksess med de norske skøyteløperne og i EM i Göteborg i 1963 vant Nils Aaness foran Kupper'n, Per Iver Moe og Magne Thomassen.

Året etter var det igjen klart for OL og denne gangen i Innsbruck.

Kupper'n måtte se seg slått på 5.000-meteren fire år tilbake i tid, men under lekene i 1964 fikk han en fantastisk avslutning på karrieren, da han tok gull på 5.000-meteren foran landsmennene Per Ivar Moe og Fred Anton Maier.

Både i OL i 1960 og i 1964 fikk Johannesen æren av å være norsk flaggbærer under åpningsseremoniene, noe som gir en indikasjon på hvor populær Kupper'n var.

I løpet av karrieren tok han fem medaljer i OL, to VM-gull, to EM-gull, samt 8 NM-gull.

«Sølv er et nederlag»
Men som Tom Schanke forteller, skulle Kupper'n, også etter karrieren, fortsette å være en stor del av norsk idrett.

Og det var faktisk under OL i Grenoble i 1968 at det berømte utrykket «sølv er et nederlag» ble til.

Fra før av var Kupper'n kjent for utrykket «to indre og vekk me'n», som var Kupperns oppskrift under langdistanseløp for å bli kvitt parkameraten.

Tom A. Schanke hevder derimot at det mer kjente utrykket «sølv er et nederlag» er misforstått.

- Jeg husker Sten Stensen fortalte meg da han tok to bronse i Sapporo i 1972, forsto han ikke hva Kupper'n mente med at sølv var nederlag. Han synes bronse var helt fenomenalt. Men så sa Sten: «da jeg vant gull på 5.000 i 1976 og kun fikk sølv på 10.000 meter, da skjønte jeg hva Knut mente». Da var Sten skuffet over det sølvet. Og det er hele poenget med det utrykket, forklarer Schanke.

- Knut har aldri ment at sølv og bronse i store mesterskap er et nederlag. Det er praktfulle prestasjoner, det, sier Schanke.

Utrykket stammer nemlig fra OL i Grenoble i 1968, da Kupper'n ble spurt av en journalist like før 10.000-meteren om hva han trodde Fred Anton Maier ville satse på.

«Selvfølgelig satser Fred på gull, sølv er et nederlag», svarte Kupper'n.

Kommentaren kom riktignok kun dager etter at Maier hadde tatt gull på 5.000-meteren, og Schanke hevder at Kupper'n kun mente det ville være et nederlag fordi Maier allerede hadde tatt gull.

- Journalister har i ettertid konfrontert sølvvinnere i OL med dette at «Kupper'n sa sølv var et nederlag», men det er fordi de har misforstått. For en gullvinner er sølv et nederlag, men for en som ikke har vunnet gull er sølv strålende, forklarer idrettshistorikeren.

- Sølv var jo den første medaljen Knut tok i OL. Han synes jo selvfølgelig at det var fantastisk - han var helt i hundre, sier Schanke.

Mottok hedersprisen med Hjallis
Onsdag hylles altså Knut «Kupper'n» Johannesen med egen statue på 80-årsdagen.

Skøytelegenden ble også hyllet tidligere i år, da han sammen med Hjallis mottok hedersprisen på Idrettsgallaen i januar med følgende begrunnelse:

«Tildelingen av årets hederspris er et uttrykk for nordmenns sterke kjærlighet til en stolt norsk idrettstradisjon. Prisen representerer en spesiell takknemlighet for mange historiske og uforglemmelige øyeblikk over en femtenårsperiode. Grunnlaget for hedersprisen er en lang rekke verdensrekorder og gull i OL-, VM- og EM. Men sterkt vektlagt er også personlighet, humor og livsglede. Prisvinnerne har begge sin del av æren for at denne idretten har stått spesielt sterkt i Norge. I tillegg har begge, med stolthet, båret det norske flagget under olympiske åpningsseremonier.»

Mange år har gått siden han selv var aktiv, men som 80-åring følger Kupper'n fortsatt svært godt med på skøytesporten.

- Levende opptatt av sporten
Sammen med andre tidligere helter, er han med på å samle inn penger til unge og lovende skøytestjerner.

- Han er levende opptatt av skøytesporten og følger veldig godt med, sier Schanke.

- Disse gamlegutta har noe som heter morgendagens skøyte-s, hvor de samler inn penger til stipend for unge lovende skøyteløpere. Der har Knut vært med i alle år, forklarer Schanke.

Onsdag er det imidlertid Kupper'n som står i fokus når hans egen statue skal avdukes.

Nettavisen ønsker Knut en fantastisk dag.

Gratulerer med dagen, Kupper'n.

KILDE: Norsk idrettsleksikon

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere