*Nettavisen* Sport.

- Jeg har ingen uvenner

Foto: Anders Skjerdingstad (Nettavisen)

Men Inge Bråten innrømmer at han ikke snakker mye med Thomas Alsgaard.

18.06.09 09:05

BOGSTADVEIEN (Nettavisen): «Inge Vidar Bråten (født 31. juli 1948 i Rena) er en tidligere norsk langrennstrener. Han var landslagssjef for det norske herrelandslaget fra 1990 til 1994, og det svenske landslaget fra 2005 til 2007. Da han var hovedtrener for Norge, tok Norge 17 OL- og VM-gull.»

Mer står det ikke på internettleksikonet Wikipedia om Inge Bråten. Det er ganske oppsiktsvekkende, tatt i betraktning at mannen er en av de mest markante langrennstrenerne i historien, både i kraft av resultatene han har oppnådd og de verbale skuddvekslingene han har vært involvert i.

Bråten trente tidenes beste langrennsløper, Bjørn Dæhlie, både på klubb-, krets- og landslag. Han var sjef for det norske herrelandslaget i den mest suksessrike perioden (det sier litt!), med OL i Albertville i 1992 og på Lillehammer i 1994 som de aller største høydepunktene.

Han er akkurat tilbake i den internasjonale langrennsmanesjen, ganske nøyaktig to år etter at han takket for seg som svensk landslagssjef. Også i Sverige ble det umiddelbar suksess, med tre gull i Torino-OL i 2006 – før det endte med mye støy den påfølgende sesongen, da Thomas Alsgaard blant annet trakk seg som trener som følge av samarbeidsproblemer med både Bråten og enkelte av de svenske løperne.

OL på «hjemmebane»
Nå er det de kanadiske langrennsløperne som skal nyte godt av Inge Bråtens erfaringer fram mot OL på hjemmebane i Vancouver i februar.

Og det er en trener full av entusiasme og optimisme Nettavisen møter over en kopp kaffe i Bogstadveien i Oslo, en solskinnsdag i juni.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Canada har som offisielt mål å ta én langrennsmedalje i OL, forteller han med et halvironisk smil.

Bråten er ingen beskjeden mann, og derfor heller ingen tilhenger av beskjedne mål. Han er snarere av den oppfatning at hvis du når alle mål, har du satt dem for lavt, og du bør definitivt ikke sette deg lavere mål enn det du oppnådde sist.

Sist, i Torino-OL i 2006, tok Canada to langrennsmedaljer. Chandra Crawford vant gull på sprinten (undertegnedes opplevelse av gulljenta kan du lese mer om her – den var sterk!) og duoen Sara Renner og Beckie Scott tok sølv på lagsprinten (godt hjulpet av den norske sportssjefen Bjørnar Håkensmoen, som ga Renner en ny stav, ble nasjonalhelt i Canada og fikk sin lønn i lønnesirup).

Gull-Chandra kurert i Oslo
- Hvor mange medaljer mener du er realistisk for Canada?

- Vi kan ikke tro at vi skal gjøre rent bord. Men vi har lyst på medalje i herrestafetten og i lagsprinten for kvinner. I tillegg har vi et håp om at Sara Renner skal være i nærheten på 30 km. Og så har jeg vel nesten lovet Chandra Crawford en medalje i sprinten, sier Bråten.

Det siste er kanskje mer oppsiktsvekkende enn det kan høres ut, tatt i betraktning at Crawford tross alt er regjerende mester. Men sannheten er at hun aldri har kommet opp på samme nivå i klassisk som i skøyting. Dessuten har hun slitt med en vond ankelkul i halvannet år.

Bråten mener Crawford holder mål i staking, og tror det skal være mulig å lære henne diagonalgang i løpet av de åtte månedene som gjenstår til OL. Og skaden, den er historie.

- Chandra var til behandling hos Johnny Høgseth i Oslo for tre uker siden. Behandlingen tok fem minutter, og siden har smertene vært borte. Johnny er verdens beste fysioterapeut, uten sammenligning, det mener jeg oppriktig. Det var han som fikk Thobias Fredriksson til start på lagsprinten i Torino også, forteller Bråten.

Alex Harvey nevnes ikke spesifikt av Bråten når han snakker om medaljehåp, selv om unggutten ble nummer tre på femmila i Granåsen i mars. Det får være grenser for å bygge opp forventninger, selv for Inge Bråten.

- Men han skal jo gå stafetten, da, svarer Bråten på konfrontasjonen.

(Les videre under bildet!)

Klikk på bildet for å forstørre.

Bor og trener sammen
To måneder etter at han takket ja til jobben, er han for lengst på plass i Canada. Nordmannen har skaffet seg leilighet i Canmore, Alberta. Det var der, på 1400 meters høyde, langrennsøvelsene fikk av stabelen under Calgary-OL 1988 (der Bråten var som smører og sekundant for Norge). Og det er her alle de kanadiske landslagsløperne bor, unntatt Quebec-baserte Harvey, som likevel tilbringer mye tid i vest.

- Alle sammen bor innenfor en radius på 500 meter. Treningsfasilitetene er fantastiske, og vi kjører to fellesøkter hver eneste dag, sier Bråten, som også har etablert egne treningsrutiner. To ganger i uka sykler han fra 1400 til 1700 meters høyde, før han tar på seg joggeskoene og fortsetter oppover i terrenget. Det er ingen overdrivelse å si at han har funnet seg til rette.

- Da du fikk tilbud om å overta Canada for et år siden, sa du nei. Nå sa du ja. Hvorfor?

- Den gangen passet det ikke så godt. Jeg holdt på å starte et firma. Nå er Way Up AS på beina, og jeg jobber litt med det parallelt.

- Hadde det noe med at det er OL-sesong å gjøre?

- Kanskje ... Jeg liker utfordringer, og å trene Canada fram mot et OL på hjemmebane er en spennende utfordring.

- Ingenting usnakket
Trenerskiftet på det kanadiske landslaget var imidlertid ikke udramatisk. En annen nordmann, Arild Monsen, fikk regelrett sparken fra jobben, til tross for fin framgang for de kanadiske løperne (Monsen er for øvrig allerede i full gang i ny jobb, som sprinttrener i Sverige).

Bråten understreker at han ikke presset på for å få Monsen ut.

- Jeg fikk en telefon fra Dave Wood, som er manager for det kanadiske laget, og som jeg har kjent siden 1992, etter at de hadde avsluttet samarbeidet med Arild. Derfor har jeg ingenting usnakket med Arild Monsen, sier Båten.

- Har du snakket med Arild Monsen etterpå?

- Nei, det har jeg ikke. Og jeg har heller ikke snakket med løperne om Arild Monsen.

(Les videre under bildet!)

Klikk på bildet for å forstørre.

Apropos usnakket; Inge Bråten føler ikke at han har så mye usnakket med noen. For selv om utspillene hans ikke alltid har falt i god jord, selv om han er blitt kalt Judas for å hjelpe Vladimir Smirnov i Holmenkollen, selv om media ikke alltid har vært så nøye med sannheten – ja, selv om enkelte omtrent har prøvd å fraskrive ham injurierende kraft – føler han ikke at det er mye nag ute og går, verken i den ene eller den andre retningen.

- Jeg har ingen uvenner i skimiljøet, så vidt meg bekjent, sier Bråten, som ikke nødvendigvis er enig i at han er så kontroversiell, heller. Men han innrømmer at han sier det han mener.

Og når man som nordmann for eksempel mener at klassisk langrenn bør avskaffes, så er det kontroversielt. Utspillet kom han med i 2003. Det er fortsatt to stilarter i langrenn, hvis noen lurte på det.

- Men jeg mener ennå det kun bør vært en stilart, nemlig fristil – selv om jeg alltid går klassisk selv. Langrennssporten er så liten, det handler om å gjøre den interessant, sier han nå.

- Ikke skjedd en «damn shit»
Negative reaksjoner fikk Bråten også da han etterlyste en skirevolusjon, og sa at han mente et par konkurranseski burde koste et femsifret beløp. Men ikke 15.000, som vi mente å erindre.

- Jeg sa 60.000! Og også det mener jeg fortsatt. Det er noe galt med produktutviklingen når folk flest går i sportsbutikken og handler det samme utstyret som proffene bruker. For å si det sånn, det er ikke en bil til 200.000 Petter Solberg konkurrerer i. Da jeg kom inn som svensk landslagssjef i 2005, etter å ha vært borte fra miljøet i elleve år, følte jeg at utviklingen ikke hadde gått framover i det hele tatt, verken treningsmessig eller utstyrsmessig. Det hadde ikke skjedd en «damn shit»!

Upopulært har også Bråtens høydehusstandpunkt vært, i hvert fall i enkelte kretser. Norges Idrettsforbund vedtok i 2003 å forby norske idrettsutøvere å bruke høydehus, men det finnes ikke noe internasjonalt forbud. Så sent som i vinter tok Ole Einar Bjørndalen til orde for at debatten burde tas på nytt.

Han får full støtte av Inge Bråten.

- Hvis man ikke ønsker å ta med seg de positive effektene systematisk bruk av høyde gir, er man ikke interessert i å oppnå det optimale, fastslår han.

- Er du overrasket over at ingen norske langrennsløpere har gjort det samme som Bjørndalen, altså flyttet ned til Alpene?

- Jeg er både overrasket og skuffet over at man ikke har vært interessert i å utvikle høydetreningen, ja. Jeg er ganske sikker på at Ole Einar Bjørndalen har en fordel av å bo i mellomhøyde, og med kort vei til gode treningsmuligheter i høyden. Da jeg var trener i Sverige, var jeg med Björn Lind ned til Lichtenstein for å se på leilighet.

Angrer én ting
Selv om Inge Bråten ikke føler han har noen uvenner i skimiljøet, og selv om han mener det meste av det som er blitt framstilt som konflikter handler om faglige diskusjoner, legger han ikke skjul på at han fortsatt ergrer seg litt over det som skjedde den siste sesongen i Sverige – da det ble full skjæring mellom ham selv og Thomas Alsgaard før VM.

Fortsatt snakker han ikke mye med Alsgaard.

Klikk på bildet for å forstørre.

- Jeg er ikke typen som går ut og dementerer usannheter som har vært sagt og skrevet. Men det var en del påstander fra Thomas den gangen som jeg angrer på at jeg lot bli stå uimotsagte. Det var kona mi som fikk meg fra det. Og av og til kan det være lurt å høre på sin kone, humrer Bråten, som ikke ønsker å rippe opp i detaljene nå.

- Jeg har fortsatt et godt forhold til alle de svenske løperne. Vet du hvem som var den første som gratulerte meg da jeg ble ansatt i Canada? Mathias Fredriksson!

Skal man tro Wikipedia, nærmer Inge Bråten seg 61 år. Han virker en god del yngre, og føler seg en god del yngre.

- Akkurat nå føler jeg meg veldig fin. Ikke har jeg blodpropp, og ikke har jeg problemer med knærne. Det eneste som plager gamle Bråten er en vond hæl, smiler han.

Den russiske drømmen
Derfor tillater han seg å snakke litt om framtidsdrømmene også. Riktig nok etter litt overtalelse.

- Jeg tenker bare fram til 22. mars neste år. Da går kontrakten med Canada ut, og det står en jobb og venter på meg som ikke har noe med idrett å gjøre.

- Så dette året blir det siste som skitrener?

- De kanadiske løperne har allerede begynt å overtale meg til å fortsette ... Og det er jo VM i Oslo i 2011 ...

- Så det er ikke sikkert du tar jobben som står og venter?

- Den kan vente et år til, den ...

- Men etter Oslo-VM er det slutt?

- Kanskje det kunne ha vært noe å trene russerne fram mot OL i Russland i 2014? Det hadde vært en spennende utfordring, sier Bråten – som faktisk mener det seriøst, men som ikke har noen som helst tro på at det kan bli en realitet.

- I Russland har de ikke akkurat tradisjoner for å hente trenere utenfra, så det blir helt hypotetisk, poengterer han.

- Hva med et comeback i Norge?

- Det blir i hvert fall hypotetisk, for jeg kommer aldri til å bli spurt!

Sjekk siste vintersportsnytt her!
Sjekk siste sportsnytt her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.