- Jeg har meg selv å takke

Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Kurt Asle Arvesen måtte vente 35 år på sin aller verste sesong.

09.12.10 14:07

LOMMEDALEN (procycling.no): Det er nok lenge siden forrige gang snøkanonene har stått og samlet støv i Lommedalen skisenter i starten av desember. Denne kvelden viser i hvert fall den nordligste delen av Bærum kommune seg fram fra sin mest vinterlige side, men hvor er egentlig Kurt Asle Arvesen?

- Kjør til temperaturmåleren viser -17. Da er du framme, fleiper Kurt Asle over telefonen.

Foreløpig viser måleren 15 blå og vi har ennå ikke sett snurten av dalens største sykkelunikum. Etter 11 år i utlandet, er det her han og kona begynt å slå seg til ro. Vi befinner oss noen dryge snøballkast unna Sandvika Storsenter. Det er kaldt, det er mørkt og finanseliten rundt har bestemt som å fyre opp peisene sine.

Først opptur, så brudd
På veiene i nær- og fjernområdet har Arvesen sprengtrent sammen med Edvald Boasson Hagen og Lars Petter Nordhaug for å viske bort minnene fra 2010-sesongen, men (etter at behjelpelig besøkende loser procycling.no den siste etappen mot Arvesens bolig) vi lar ham ikke slippe så lett unna.

- Skal vi ta nedturene først? Hva er det svir mest etter årets sesong?

- Det som svir mest er hele sesongen i sin helhet. Vi starter bra med seier på lagtempoen i Qatar, med tre nordmenn fra start. Det var kjempebra. Men man skal jo ikke lenger enn til dagen etter, da veltet jeg og brakk kragebeinet.

- Jeg prøvde å nullstille meg og gjøre det beste ut av det. Jeg kom tilbake til klassikerne. Jeg var halvgod og gjorde en grei nok jobb, men jeg var ikke på nivået jeg var i 2008. Deretter var det en pause for å trene seg opp igjen til Tour de France, da fikk jeg knetrøbbel. Det var mye verre nå, enn det har vært tidligere. Det satte meg ut i to uker, men det ser ut til at det har sluppet taket. Jeg fikk god hjelp på toppidrettssenteret, og har holdt det i sjakk siden. Men det var ikke god nok tid til å komme i form til touren, forteller Arvesen til procycling.no.

Telefon fra Brailsford
- Når skjønte du at Tour de France var utenfor rekkevidde?

- Det gjorde jeg vel aldri, og jeg hadde et håp hele veien. Til slutt var jeg var ikke uenig i den avgjørelsen som ble tatt. Jeg hadde god dialog med Dave Brailsford (Team Sky-direktør) og de andre. En dag ringte han meg og sa at de hadde satset annerledes. I ettertid kan man si at det ikke hadde blitt noe verre, dersom jeg hadde blitt med. Men etterpåklokskapen er jo den sanne viten. Jeg bærer ikke noe nag til dem. Jeg var ikke uenig i avgjørelsen selv.

Les også: - En drøm å avslutte med Tour de France

- Så kom jeg litt i gang og kjørte løpene i Canada. Jeg hjalp Edvald godt under ENECO Tour. Jeg dro ikke dit for å vise meg fram, jeg skulle gjøre en best mulig jobb for Edvald. Jeg går ut i fra at lederne rundt omkring følger med på det du driver med. Jeg har hele tiden ofret meg 110 prosent for laget. Det er derfor jeg fikk lov til å kjøre Tour de France for Bjarne Riis, også.

Non, no and no
I løpet av tre tøffe måneder fikk nordmannen et nei i fleisen foran Tour de France, Vuelta a España og sykkel-VM i Australia.

Her hjemme har flere pekt mot Scott Sunderland (Team Skys senior sportsdirektør) som en utløsende faktor for tournederlaget.

Arvesen svarer slik på spørsmål om australierens avskjed slo negativt ut for privilegiene hans i laget:

- Det kan godt hende. Han var den som kjente meg best, bortsett fra Marcus Ljungqvist. Han (Marcus) jobbet for at jeg skulle være med. Men det er Brailsford som tar den siste avgjørelsen, sammen med blant andre Shane Sutton.

- Var det en utløsende faktor i forhold til uttaket?

- Kanskje var det tungen på vektskåla, men hovedtyngden lå på at jeg ikke var på nivået jeg pleier å være. På den måten har jeg meg selv å takke. Når jeg aldri kom meg opp igjen etter den nye skaden, og ikke fikk nok tid imellom. Jeg satser i hvert fall at det ordner seg foran neste sesong.

35-årig snekkerlærling
Etter oppofrende innsats for laget under ENECO Tour, Grand Prix de Montreal og Grand Prix de Quebec ble også vueltadøren lukket for 35-åringen. Et ritt han opprinnelig ikke var satt opp til, men som likevel kunne ha blitt en viktig gjennomkjøring til VM-forberedelsene. Allerede den 5. august kom nok en negativ beskjed for Brailsford, mens landslagssjef Steffen Kjærgaard valgte seg Alexander Kristoff til VM-troppen den 23. august.

Dersom du følger med på procycling.no utover vil også finne en sak om Kurt Asle Arvesens målsettinger for 2011-sesongen. Heng med!

For å sitere Arvesen selv: «Etter så mange år på sykkelen, så blir dette her en jobb. Dersom du jobber i et snekkerfirma, så har du lyst til å bygge de flotteste husene. Men dersom du ikke får bygge det flotte huset, men et vanlig hus der borte – så gjør du jobben din best mulig, og så drar du hjem. Men aller helst vil man være det skjer, og det er i Tour de France. Det er hovedscenen.»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Kyrre Lien

I mindre lyriske vendinger innrømmer han at Vuelta-avslaget kom overraskende på:

- Jeg presterte mye bedre under ProTour-rittene i Canada, og det kom av at jeg fikk en lang nok periode til å restituere meg fra kneskaden på. Jeg stusset på at jeg ikke ble med til Spania, men det var greit nok. Spesielt ettersom rittet utviklet seg for vår del (Team Sky trakk laget etter den 7. etappen etter at massør Txema Gonzalez døde).

- Var det også fordi rytterne hadde blitt fordelt på de forskjellige rittene i starten av sesongen, og du sto oppført i Tour de France-troppen?

- Ja, men det var mange andre ryttere som kjørte både giroen og touren, som ble med til vueltaen. Jeg var ikke med i vueltatroppen, og ble aldri satt opp der. Dermed ble jeg ikke vraket, men jeg synes det var litt merkelig.

VM i bråk
At VM glapp er ikke like interessant lenger, ettersom Thor Hushovd vant landeveisrittet på majestetisk vis. Arvesen tror likevel han kunne gjort «en god jobb», men har aldri kritisert valget av Alexander Kristoff som troppens tredjemann.

- Ja, det ble ikke noe VM. Det var greit.

- Var det greit, det også?

- Ja, da. Det var måten det ble gjort på, som ikke var grei. Det var dialogen med Steffen Kjærgaard som manglet. I ettertid så vant vi jo, man kan ikke si noe på uttaket da. Det kan ikke bli bedre. Og ser man blindt på resultatene, så var Alexander Kristoff bedre enn meg. I uttakskriteriene står det også at erfaring og kjørestyrke skal vektlegges. Det spørs hva man prioriterer.

- For Kristoff vil VM i København og OL i London vente de neste årene, sånn sett var det en verdifull erfaring for ham. Kristoff er en kjempekar og har gjort det bra, så han fortjente plassen. Det var litt spesielt i år ettersom vi hadde så få plasser. Hadde vi hatt fem plasser, så hadde debatten uteblitt. Men det skal jo være litt bråk rundt VM-uttaket, flirer han.

Lavere enn himmelen?
Og der var den: Sesongen 2010 oppsummert for eresfjordingens del.

En sportslig sett mager sesong, inneholdt ikke stort annet enn skuffelser for Sky-rytteren. Det store sykkelpublikummet føler seg nok også litt skuffet etter å ha bivånet britenes første sesong langs landeveien.

Det startet så flott med oppstilte jaguarer, tapas og champagne i 29. etasje av stilige Millbank Towers i London. Team Sky endte på 15.-plass på verdensrankingen og noterte seg for 22 seirer i sitt første leveår.

Laget reiste hjem fra Tour de France uten etappeseier og med en lett rødmende 24.-plass i sammendraget for ledestjernen Bradley Wiggins.

- Hva er det positive fra denne sesongen?

- At det første året i Team Sky er unnagjort. Det er en organisasjon som har mest erfaring fra velodromen. Der har de tatt 8-9 gull fra OL i Beijing. De vet mye om sykling, men har fortsatt mye å lære fra landeveien. Den erfaringen har de fått nå. Til neste år er jeg 100 prosent sikker på at det blir enda bedre enn det var i år. De hadde høye målsettinger og nådde ikke helt opp til det, men Sky kan likevel være godt fornøyd med året de har hatt.

Neppe tourtriumf i 2011, heller..
- Har man grunn til å være skuffet?

- Nei, jeg synes ikke det. Team Sky har gjort det kjempebra i sitt første år. Det har vært mye oppstyr rundt et lag med en såpass stor sponsor. De gjør alt utrolig profesjonelt, og da blir det mye oppstyr. Et nytt lag må ha en ny buss, det er ikke noe verre enn det. De har frontet det, men det har også vært en god sak for mediene. Det har vært opphaussing, men egentlig er det et lag som alle andre. Men det er ingen grunn til å være misfornøyd.

- Gjør det noe med målsettingen om å vinne Tour de France med en brite innen 2015?

- Det er en langsiktig målsetting laget har satt opp. Det får vi ikke neste sesong heller, sånn jeg ser det. Det er kanskje en brutal ting å si, men vi er nødt til å være realistiske – så får heller brikkene falle på plass etter hvert. Nå har vi fått inn for eksempel Michael Rogers, noe som er bra for oss i mellomstore etappeløp. Team Sky kommer til å falle ned til jorden etter hvert, og nå får vi et nytt lag i Luxembourg som kommer til å ta mye av oppmerksomheten. Vi får jobbe rolig og stille videre.

- Ser du fortsatt på Bradley Wiggins som en utfordrer til Tour de France-podiet?

- Absolutt. Jeg tror han også lærte veldig mye av årets sesong. Bradley hadde altfor stort press på seg. Han forventet for mye av seg selv, og det gjorde nok laget også. Det var altfor stort fokus rundt ham, så til slutt eksploderte han. Jeg tror han bør finne fram til følelsen han hadde i Garmin-laget, og ta ting litt mer på sparket. Han må være mer avslappet og ha det artig på sykkelen igjen.

Kanskje får han også Arvesen ved sin side neste sommer. Det blir i så fall for aller siste gang.

Dersom du følger med på procycling.no utover vil også finne en sak om Kurt Asle Arvesens målsettinger for 2011-sesongen. Heng med!

Les flere sykkelnyheter på procycling.no!
Følg oss på Facebook og Twitter!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.