*Nettavisen* Sport.

- Jeg holdt munnen lukket lenge og trodde jeg gjorde det av de riktige årsakene

Members of the U.S. men's Olympic Road Cycling Tyler Hamilton, left, and George Hincapie appear before the media at news conference in Athens, Greece Thursday Aug. 12, 2004.

Tyler Hamilton snakker åpenhjertig om forholdet til Lance Armstrong. Her avbildet under OL i 2004. Foto: Julie Jacobson (AP)

Tyler Hamilton er gjest i «Tidenes Tour de France». Amerikaneren forteller om doping, taushetsplikt, Lance Armstrongs makt og hvorfor han til slutt fortalte sannheten.

05.08.20 11:37

Tidenes Tour de France er en artikkelserie i samarbeid med podkasten med samme navn. Gjennom sommeren dykker vi ned i de beste og mest dramatiske utgavene i den moderne Tour de France-historien.

I tirsdagens episode av «Tidenes Tour de France» får du andre del av praten med Tyler Hamilton. Amerikaneren var en av Lance Armstrongs viktigste hjelpere i flere år og var blant dem som til slutt styrtet ham. Tour de France 2000, doping og Lance Armstrong er tema i episoden.

Sjekk ut Tidenes Tour de France der du hører podkast for å få stagget sykkelabstinensene gjennom sommeren.

Podkasten finner du blant annet her i Apple Podcasts og her i Spotify. Sjekk også ut seriens hjemmeside på Tidenespod.no.

Klikk på bildet for å forstørre.  

 

Tour de France 2000 - del 2

Piraten fyrer løs med alt han har.

Marco Pantani har allerede vunnet én etappe, men duellen på toppen av Mont Ventoux to dager tidligere var ikke en ekte duell hevder Lance Armstrong. Amerikaneren sier han lot Pantani vinne etappen. Etter målgang omtaler han italieneren som Elefantino, eller Den lille elefanten. Et spill på Pantanis ikke veldig høye vekst og hans litt store ører.

Han vil ha hevn.

Mot slutten av den 15. etappen i Tour de France 2000, mellom Briancon og Courchevel, kommer et infernalsk angrep.

Les også: I Dag Ottos andre tour holdt det på å gå galt: - Vi var innom steder vi ikke skulle

Lance Armstrong følger.

Men det kommer enda en kanonade fra Il Pirata.

Texaneren klarer ikke svare.

Pantani stiger til målstreken og tar sin andre etappeseier. Han får sin revansje.

Det blir hans aller siste seier.

Men for Armstrong er det ikke noe stort nederlag. Egentlig er dagen en seier i seg selv.

Jan Ullrich sprekker og taper to og et halvt minutt. Tyskeren er andremann med 7:26 opp til Armstrong. Pantani er fortsatt ni minutter bak. Tour de France er så og si avgjort.

Klikk på bildet for å forstørre. FILE - This is a July 24, 2005, file photo showing overall leader Lance Armstrong, of Austin, Texas, surrounded by press photographers, signaling seven, for his seventh straight win in the Tour de France cycling race, prior to the start of the 21st and final stage of the race, between Corbeil-Essonnes, south of Paris, and the French capital. The world may soon know what the U.S. Anti-Doping Agency has on Armstrong. USADA has said it had 10 former teammates ready to testify against Armstrong before he chose not to take his case to an arbitration hearing. The list likely includes previous Armstrong accusers Floyd Landis and Tyler Hamilton.

Lance Armstrong får ikke de beste skussmål av tidligere sykkel-kollegaer. Foto: Peter Dejong (AP)

Hybris

Kanskje den tanken tar litt for mye tak i hodet til Lance Armstrong.

Nok en gang er Pantani i begivenhetenes sentrum. Mannen med ring i øret flyr av gårde tidlig på etappen.

US Postal må taue og taue. Helt til Col de Joux Plane.

– Vi tok ikke Pantani igjen før ved foten av Joux Plane. Vi jaktet gjennom de store dalene. Han gjorde en fantastisk innsats. Han prøvde virkelig. Vi var heldige med at han ikke ventet til Joux Plane med å angripe. Han brant alle fyrstikkene før det. Når du har to ryttere som jakter på deg så hadde vi fordelen. Men han presset oss til bristepunktet, forteller Tyler Hamilton i tirsdagens episode av «Tidenes Tour de France».

Kanskje er det jakten på italieneren som gjør det. Kanskje er det rett og slett bare det at han føler seg veldig bra den dagen.

Men Lance Armstrong gjør en tabbe. Gjennom langesonen tar han ikke med seg noe mat.

– Jeg husker i dalføret før Joux Plane. Han satt bak Kevin Livingston og meg og pratet i radioen. Han var veldig selvsikker. Når du er så selvsikker så glemmer du å spise. Det gjorde han. Fem kilometer opp Joux Plane så var han i trøbbel.

Den gule trøya må slippe på veien til Morzine. Men Lance Armstrong felles ikke av sin hybris.

Texaneren holder et jevnt tempo og kjemper med lite næring i kroppen. Tapet til Ullrich begrenses til 1:37. Han har fortsatt 5:37.

Les også: Åpner opp om doping-skandalen: - Galskap. Det var første gang jeg gjorde en blodoverføring

Gjør som legen sier

Nærmest kledd i teflon så preller alle problemer av Armstrong. Selv ikke dopingprøvene klarer å sette US Postal-kapteinen sjakk matt.

De beste rytterne blir dopingtestet etter etappen. Ingen leverer en positiv prøve.

– Vi fulgte laglegens ordre. Vi fulgte oppskriften. Hva vi skulle gjøre og når vi skulle gjøre det. De fortalte oss planen før Tour de France for blodoverføringene, så da gjorde vi det.

Ryktene om en ny EPO-testmetode har spredd seg i feltet. Allerede tidligere på året fikk Hamilton og co. ferten.

– Jeg tror ikke vi tok EPO i 2000. Vi tok noen få doser i 1999 før touren, men i 2000 tok i hvert fall ikke jeg EPO under touren. Det var mer under forberedelsene. Vi var veldig bekymret for EPO-prøven, forteller den amerikanske eks-syklisten.

Klikk på bildet for å forstørre. US-cyclist Tyler Hamilton of Swiss team Phonak, left, displays his fists during a press conference in Regensdorf, Switzerland, on Tuesday, Sept 21, 2004. Hamilton is suspected on doping, after doping tests during the Athens 2004 Olympic Games and during the Vuelta allegedly showed evidence of blood from another person.

Tyler Hamilton på en pressekonferanse i 2004 etter at han ble mistenkt for doping. Foto: Steffen Schmidt (AP)

– Jeg tror ikke vi var de eneste som var bekymret for EPO-prøvene, fortsetter Hamilton og hentyder til at de fleste i Tour-toppen i Armstrong-årene har en snuskete dopinghistorikk.

EPO eller ei. Lance Armstrong får ingen flere problemer. Han vinner Tour de France for andre år på rad. Selv om EPO-bruken ikke var like stor i 2000, så merket Hamilton at det fortsatt var en bidragsyter.

– Jeg ser på det sånn: Om du tar en liten dose EPO, eller bare en liten testosteronpille, så pumper du opp deg selv et lite nivå. Du kan kjøre hardere, trene hardere og alt blir påvirket. Selv om du ikke har dopet på to måneder så har du kommet deg til det nivået med dopingen. Så alle resultatene mine etter at dopet meg for første gang, våren 1997, har jo en asterisk ved seg.

Omertá

Det tok lang tid. Men til slutt fikk også Lance Armstrongs 2000-seier en asterisk ved seg. Det gjorde også seieren i 1999, 2001, 2002, 2003, 2004 og 2005. Syv år med løgn. En hel karriere med løgn.

Sannheten kom fram til slutt. Tyler Hamilton var en av flere viktige årsaker som til slutt tvang texaneren til å innrømme at de syv Tour-seirene var et korthus som nå falt sammen.

En annen amerikaner, Floyd Landis, begynte å prate etter at han mistet Tour-seieren i 2006. Det ble en offentlig granskning. Til slutt fikk han en subpoena. Han ble kalt inn for å fortelle det han visste.

– Jeg fortalte hele sannheten. Det påvirket sporten og det er synd om jeg såret folk eller såret sporten. Men jeg følte at det var på tide å fortelle hele sannheten. Det var ikke Lance Armstrong som startet med doping. Jeg startet ikke med doping. George Hincapie startet ikke med doping. Det var ikke vi som startet alt dette. Det har foregått i lang tid og ingen sa noe som helst. Ikke styresmaktene i sporten, ikke sponsorene og for meg så var historien for stor til at den ikke skulle komme ut.

– Jeg holdt munnen lukket lenge og trodde jeg gjorde det av de riktige årsakene. Men så kom det en føderal granskning og det tvang meg til å ta noen steg tilbake og se på hele bildet. Hvorfor holdt jeg på hemmeligheten? Jeg gjorde det på galt grunnlag. Så der sto jeg. Det var ikke lett. Jeg er ikke stolt over det som skjedde, men jeg er stolt over at jeg fortalte sannheten. Det håper jeg folk kan lære av.

Hamilton var langt fra den eneste som tiet gjennom. Omertà er et velkjent begrep i sykkelsporten av denne grunn. Ordet beskriver taushetsplikten som gjaldt blant den italienske mafiaen. Ingen har sett noe. Ingen har hørt noe. Og viktigst av alt: Ingen sier noe.

I sykkelfeltet var det den amerikanske mafiaen alle fryktet. Én mann var på toppen som sykkelsportens store mafialeder. Til tider oppførte han seg som en også, og sørget for at omertáen ble holdt.

Klikk på bildet for å forstørre. FILE - In this July 23, 2006 file photo, Tour de France winner Floyd Landis of the U.S. holds his trophy on the podium after the final stage of the 93rd Tour de France cycling race in Paris. A French court on Thursday, Nov. 10, 2011 convicted American cyclist Floyd Landis in absentia for his role in hacking into the computers of a French doping lab.

Floyd Landis snakket ut om doping i 2006. Foto: Peter Dejong (AP)

Gudfaren

Spesielt to mann fikk merke Gudfarens vrede og makt.

Christophe Bassons følte det på kroppen i 1999. Franskmannen var ingen stor syklist. Han oppnådde lite i sin karriere. Det var en grunn til det.

Han dopet seg ikke.

Festina-skandalen rammet sykkelsporten i 1998. To av de involverte syklistene ytret at Bassons ikke var blant de som dopet seg. Samme år hadde han blitt tilbudt en tidobling av lønnen om han begynte med EPO. Han nektet og var en av få ryttere som snakket åpent om doping i sykkelsporten. Da ryttere begynte å yte motstand mot en medisinsk sjekk ryttere måtte gjennom hvert kvartal uttalte Bassons seg.

– Det får meg til å le at de ber om en endring av testene. Sannheten er at det er de som må endre hvordan de oppfører seg. De snakker om to-trinns sykling. Jeg har vært på det laveste trinnet i tre år. De har ødelagt tre år av mitt liv som syklist og jeg har aldri sagt noe, sa franskmannen etter at Festina-skandalen sprakk.

Han sa også offentlig at tempoet syklistene holdt var for høyt. Under Tour de France 1999 fikk han oppleve hva som skjer med en som har brutt omertáen.

Hele feltet hadde planlagt å sykle sakte på den 14. etappen i de første 100 kilometerne. Som et motsvar. Bassons visste ingenting, men fikk etter hvert høre det gjennom lagets mekaniker.

La Française des Jeux-rytteren gikk lei og angrep. Feltet reagerte og kjørte ham inn. Skulende øyne fra kollegene boret seg inn i ham resten av etappen.

– Lance Armstrong kom bort til meg. Han tok tak i skulderen min, for han visste at alle så på og at i det øyeblikket kunne han vise alle at han var sjefen. Han stoppet meg og sa at det jeg sa ikke var sant. At jeg skadet sykkelsporten og at jeg ikke hadde noen rett til å være proffsyklist. At jeg skulle legge opp, at jeg skulle stå av touren. Han avsluttet med å si fuck you, sa Bassons i et intervju med BBC i 2012.

– Jeg var deprimert i seks måneder. Jeg gråt hele tiden. Jeg hadde det ikke bra.

Vanligvis deler lagene premiepengene. Men i La Française des Jeux ville ingen av lagkameratene se at Bassons fikk sin del. Han hadde få venner i feltet i 1999. Året etter gikk Christophe Bassons ned til et mindre lag. Men også her ble han forfulgt av sitt rykte. I 2001 la han opp.

Filippo Simeoni var den andre.

I 2004 var det italieneren sin tur til å møte sykkelsportens sjef. Han hadde et større navn enn Bassons. En etablert rytter. En vinner. Men også en doper.

Faktisk hadde Armstrong og Simeoni samme lege: Michele Ferrari.

Til forskjell fra Armstrong så ble Simeoni tatt. Og han brøt omertáen og fortalte om arbeidet med Ferrari. Det fikk Armstrong til å reagere. I et intervju kalte han italieneren en løgner.

Svaret fra Simeoni var et søksmål der pengene skulle gis til veldedighet. Men søksmålet ble til slutt trukket.

Lance Armstrong er ikke en mann som lar sånt passere. Under Tour de France i 2004 viser han sin makt i feltet nok en gang.

Før den 18. etappen har Armstrong den gule trøya med fire minutter ned til Ivan Basso. Simeoni er ingen sammenlagtrytter og har nærmere tre timer opp til lederen. Han angriper og kjører seg opp til bruddet.

En gul trøye flyr ut av feltet. Armstrong er raskt oppe i bruddet. Angrepet får rivallaget T-Mobile til å begynne å kjøre. De vil ikke la Armstrong få mer tid.

Utbryterne trygler Armstrong om å slippe seg ned. Armstrong setter ett krav: Simeoni skal bli med meg. Resten av bruddet vendte seg mot Simeoni. Til slutt trakk italieneren inn årene.

Tilbake i feltet med Armstrong ble Simeoni kjeftet på av flere ryttere.

– Du gjorde en feil da du vitnet mot Ferrari og du gjorde en feil da du saksøkte meg. Jeg har mye tid og mye penger og jeg kan ødelegge deg, er ordene italieneren hevder Armstrong sa til ham under rittet.

Tilbake i feltet gliser Armstrong bredt. Han kikker mot kamera drar hånda over munnen som om han lukker en glidelås. Zip it. Hold kjeft. Eller så ødelegger jeg deg.

Klikk på bildet for å forstørre. Italian Filippo Simeoni rides under the rain during in the eighth stage of the 91st Tour de France cycling race between Lamballe and Quimper, 11 July 2004. AFP PHOTO PAOLO COCCO

Filippo Simeoni og Lance Armstrong var ikke bestevenner.  Foto: Paolo Cocco (AFP)

Korthuset raser

Med den offentlige granskingen, stadig flere lagkamerater som pratet og mer og mer røyk så kom til slutt ilden fram.

– Jeg vet ikke. Da var jeg ikke klar for å fortelle sannheten. Jeg gledet meg ikke til å komme inn og fortelle sannheten. Eller å fortelle én historie, men da jeg kom inn så tenkte jeg

«Ok. Nå skjer det». Jeg var litt nervøs de første ti minuttene. Jeg var veldig forsiktig med måten jeg sa ting på. Så etter kanskje et kvarter så slappet jeg mer av og snakket i syv timer, forteller Hamilton om sitt eget vitnesbyrd.

Først i 2013 åpnet Armstrong sin egen glidelås og lot ordene falle ut. Innrømmelsen kom da fra mannen selv.

For Hamilton sin del så tok det også tid. Etter 2002 forlot han Armstrongs skygge og dro til CSC og etter hvert til Phonak. Da han knuste Armstrong på en bakketempo i Critérium du Dauphié 2004 fikk også den tidligere lagkameraten merke at det var fort gjort å havne på feil fot med Armstrong.

– Jeg hadde en god dag. Jeg hørte senere fra en av lagkameratene hans at han hadde funnet ut at jeg hadde slått han da han kom i mål. Han ringte til UCI og sa at de måtte ta meg.

Etter å ha vunnet OL-gull på tempo i Athen samme år, så ble Tyler Hamilton tatt for doping.

Comebacket i 2007 bringer ikke gleden tilbake i livet. Etter et år i Tinkoff og to år i et mindre lag skjer det igjen. Han blir tatt for et forbudt steroid utenfor konkurranse.

Løgnene preget ham. Hamilton sier han tok det som en del av homeopatisk antidepressiva.

– Jeg var så langt nede og hadde et trist liv. Jeg skulle ha gått bort fra sporten. Jeg skulle ikke ha kommet tilbake. Jeg burde vært ærlig og fortalt min historie om EPO og testosteron. Men jeg gjorde ikke det. Livet mitt var bare rot.

– Jeg slet lenge, hadde selvmordstanker og ting var ikke bra. Jeg hadde det ikke bra mentalt. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

Straffen ble åtte års utestengelse. Hamilton la opp. Tre år senere kom boka ut med enda mer av historien avduket.

– Intensjonen min ved å skrive den boka var å fortelle hele sannheten. For å advare yngre generasjoner om å passe seg, ta et steg tilbake før du tar en så stor avgjørelse. Om det fremstår som rock and roll og en spennende livsstil, så var det aldri meningen. Her sitter jeg, 20 år senere, og prater fortsatt om det. Så ikke gjør det. Jeg gjorde det ikke for å være kul.

– Det har vært tøft. Livet mitt ble endret. Jeg har vært helt ærlig og har betalt prisen for det. Jeg er langt fra sykkelsporten nå.

Men litt etter litt har kjærligheten til sporten kommet tilbake. Nå finner Hamilton glede i å se på sykling igjen.

– Det var en periode jeg hatet alt ved det. Men nå kan jeg nyte det. Det er en så vakker sport. Jeg måtte bare gå litt bort fra den en stund.

– Noen har tilgitt meg, andre har ikke. Jeg forstår det. Jeg har gjort mange store feil og noen er ikke så glade for å se meg. Det må jeg bære med meg resten av livet. Men sånn er det. De har lov til å være forbanna.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.