- Nesten så jeg håpet å krasje

Foto: Jarle Fredagsvik (Procycling.no)

Lars Petter Nordhaug langt nede etter «tragisk» oppkjøring.

15.03.13 14:41

IMOLA (procycling.no): Idet jeg går bortover mot Piazza Lima i Milano, tikker det inn en melding fra Lars Petter Nordhaug:

«Jeg fant ut at vi var i Imola», står det.

Byen, som huser drøye 65.000 innbyggere, ligger to og en halv times kjøring sørøst for Milano. På veien passerer man Maranello i Modena – også kjent som fødestedet til bilmerket Ferrari.

Med unntak av Formel 1-banen i Imola, er det lite som minner om spreke biler og italienske motedesignere denne dagen.

- Jeg tok det som en selvfølge at vi skulle være i Milano. Men så kikket jeg meg litt rundt, og det lignet ikke på utkanten av en storby i det hele tatt. Men vanligvis er jeg ganske oppdatert på hvor jeg er, altså, sier Nordhaug nærmest unnskyldende til procycling.no.

Lader opp i garasjen
Det er med andre ord en litt desorientert vestfolding vi møter i Italia. Blanco-laget har nøyd seg med å fullføre halve transportetappen etter Tirreno-Adriatico, og fram mot søndagens startby.

procycling.no kjører Mercedes for anledningen, ikke Ferrari. Og det tar i overkant av to og en halv time før småslitne Hotel Molino Rosso åpenbarer seg.

Det er som om dagen ikke har våget seg ut av senga ennå: Det er grått og trist. Tungt.

Møtet med Nordhaug er ikke stort mer oppløftende i seg selv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

- Hadde det vært fint vær, hadde vi tatt en kosetur og funnet et sted å drikke kaffe. I dag har de fleste guttene vært på et kjøpesenter, mens jeg selv har sittet på rulla i en garasje, sier han ser ut på «høstregnet».

- Helt tragisk i Tirreno
28-åringen er på desperat søken etter formutløsning og gode bein. Da brukes ikke energien på shopping.

Han så seg nødt til å slite seg gjennom etapperittet Tirreno-Adriatico, selv om det nok fristet å kaste inn håndkleet underveis.

- Det var faktisk helt tragisk i Tirreno, er han ærlig nok til å erkjenne.

- Jeg motiverte meg ved å tenke på hvor mye jeg trengte dette rittet. Jeg bet alt i meg og fullførte. Det hadde vært lett å stå av når det går så dårlig. Det var nesten så jeg håpet å krasje et par ganger der, for å få det overstått.

Motiverte Schleck til å fortsette
Så galt gikk det heldigvis ikke. Faktisk var Nordhaug en av dem som formanet Andy Schleck til å fortsette rittet (dagen før han endte opp med å stå av sykkelen).

Men han innrømmer at ting ikke er som de skal være.

- Hva er galt?, spør vi ham.

- Status quo per nå, er vel at det meste har gått rett i dass så langt. Jeg er i dårlig form nå, og det er mange grunner til det.

Han ønsker ikke å gå for dypt i materien, men nøyer seg med å si at det nok har blitt litt mye nytt på kort tid, etter overgangen fra Team Sky til Blanco Procycling.

- Jeg var enda dårligere i Tirreno, enn jeg trodde jeg skulle være. Målet ble til slutt å komme seg igjennom det, for å trykke på «reset-knappen» (nullstille seg) i etterkant. På mange måter trenger jeg å komme meg tilbake til det jeg vet fungerer for meg, sier han.

Jomfrutur over Poggio
På egne vegne har han derfor ikke de aller største forventningene til søndagens Milano-Sanremo.

Likevel gleder han seg over sjansen han har fått. Og er interessert i å gjøre en jobb for enten Mark Renshaw eller Tom-Jelte Slagter.

Vestfoldingen har aldri kjørt over Cipressa og Poggio før, og vet således lite om hva som venter i den italienske vårklassikeren.

Det er nok riktig å si at han er på defensiven. Likevel er han befriende ærlig, og langt ifra utslått.

Gir ikke opp Amstel-drømmen
I tida som kommer kreves det steinhard jobbing hele veien fram til starten av Baskerland rundt. Og Nordhaug varsler at han har begynt å kutte ned på dessertene, allerede.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klikk på bildet for å forstørre.

- Ser man positivt på det, var Tirreno-Adriatico en perfekt måte å sette en strek over perioden som har vært. Det har ikke fungert for meg så langt i år. Nå er jeg nødt til å fokusere 100 prosent på jobben jeg må gjøre hver dag fram mot Ardennene.

Han bærer fremdeles på drømmen om å ankomme Cauberg og Amstel Gold Race i den formen han var i fjor.

- Jeg har fortsatt troen på at jeg skal være bra når jeg kommer dit, avslutter Nordhaug.

I fjor var han en italiensk takling unna det helt store. I år føles veien til toppen av Cauberg enda litt tyngre.

På vei tilbake til Milano, legger kveldssola et oppløftende slør over himmelen. Kanskje er det et tegn på bedre tider, også for Nordhaugs del.

Man skal nok likevel ikke legge for mye i det. Søndag er det meldt regn i dette samme området.

Milano-Sanremo blir en grisete affære.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.