- Skjønte jeg var på feil arena

Foto: Knut Nedrås (NTB/Scanpix)

På toppen av storbakken i Lahti, gikk det opp et lys for Trond Einar Elden.

LIBEREC (Nettavisen): 17. februar 1989 fikk Norge en ny idrettshelt. Trond Einar Elden fra Namdalseid i Nord-Trøndelag hadde akkurat fylt 19 år.

I VM i Lahti plasserte den beskjedne junioren alle gamlegutta i skyggen og ble verdensmester. Senere i mesterskapet var han best igjen, og ble verdensmester for lag sammen med storebror Bård Jørgen og Trond Arne Bredesen.

Norske skifans gikk av hengslene og VM-ilden i Lahti ble omdøpt til VM-Elden.

Les alt om ski-VM i Nettavisens vintersportsmagasin!

- Drømte om blitzlys
- Jeg husker at det var «jæklig» mye nytt. Og at jeg var klokkeklar i trua da jeg kom til Lahti, fordi jeg visste bakken passet meg så bra. Av det som skjedde etterpå, husker jeg at jeg drømte om blitzlys om natta. Jeg vet ikke om det var så mange fotografer, men det var helt nytt for en ung gutt, sier Trond Einar Elden.

Han sitter lent mot veggen i idrettshallen i deltakerlandsbyen i Liberec. 20 år etter sin egen triumf, er han tilbake i VM som langrennstrener for det norske kombinertlandslaget.

Mye er blitt annerledes.

- Treningsmessig er alt blitt mer systematisk, selv om jeg kanskje tror at den fysiske treningen vi drev med var på høyde med det vi gjør nå. Men den største forskjellen er nok utstyret, sier Elden.

Ny poengberegning
I tillegg er konkurranseformen endret. Da Elden vant i 1989, var det kun én individuell kombinertkonkurranse. I Liberec er det tre.

- I tillegg er jo poengberegningen litt annerledes. Da utgjorde ni poeng i bakken ett minutt i løypa. Nå utgjør 15 poeng i bakken ett minutt. Det er selvfølgelig en fordel for dem som har sin styrke i langrenn.

Og sin styrke i langrenn hadde definitivt Elden. Etter 1999/2000-sesongen bestemte han seg derfor for å legge hoppskiene på hylla og kun fokusere på langrenn, nærmere bestemt sprint.

Da hadde han i tillegg fått med seg en sølvmedalje fra OL i Albertville i 1992 og sølv og bronse fra VM i Falun i 1993.

Sannhetens øyeblikk
Og det var faktisk nettopp i Lahti avgjørelsen ble tatt om at kombinert fikk være kombinert, og at langrenn var det Elden skulle satse på.

- Jeg husker lå på sisteplass etter førsteomgangen i hopprennet under Prøve-VM i 2000. Jeg satt på toppen og skulle hoppe for andre gang samtidig som sprinten pågikk på langrennsstadion. Da innså jeg at «nå, Trond Einar, er du på feil arena», forteller han.

- Angrer du på at du ikke byttet idrett tidligere?

- Ja, jeg må si det. Jeg burde nok ha satset på sprintlangrenn helt fra det begynte å komme, rundt 1996.

Aldri til topps
Trond Einar Elden satset som sprinter fram mot Lahti-VM i 2001, men kom ikke med på det norske laget. Han kvalifiserte seg imidlertid både for Salt Lake City-OL i 2002 og Val di Fiemme-VM i 2003, men uten å være i nærheten av medalje.

- Dessverre ble det ingen verdenscupseirer, heller, i sprint. Men jeg hadde to andreplasser, erindrer Elden, som nylig fylte 39 år.

Kontrakten med det norske kombinertlaget strekker seg bare ut sesongen. Da skal han etter planen tilbake til jobben som prosjektkontroller i Mesta.

- Jeg har permisjon fra den jobben nå, og skal tilbake til den. Men jeg synes det har vært veldig spennende å være med kombinertlaget i vinter. Jeg har virkelig lært mye, sier han.

I mai venter dessuten han og samboeren sitt første barn. Det blir nye tider for den gamle mesteren.

Sjekk siste vintersportsnytt her!
Sjekk siste sportsnytt her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.