- Ut med flosklenes konge

Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

«Det er i motvind drager stiger» (Åge Hareide etter 1-3 for Montenegro.) Forfatteren av denne kronikken er mer opptatt av landslagets manglende spillestil, enn floskler.

31.03.08 13:32

Av Odd Harald Hauge, bla. forfatter av boka «Drillo»

Det norske landslaget nådde et nytt lavmål i Montenegros hovedstad Podgorica, Europas minst interessante by. Og tåkefyrsten Åge Hareide sank til enda lavere nivå enn laget sitt i reaksjonene etter kampen. Etter det pinlige nederlaget for Wales (0-3) var Hareide steike forbanna. Før Montenegro-kampen kunne han love at dette ikke skulle gjenta seg – det var en garanti.

Så ble det faktisk enda verre. Mot et svakere lag enn Wales fremsto Norge som fullstendig hjelpeløse, uinteresserte, umotiverte og evneveike. Minst to av disse adjektivene slår direkte tilbake på Hareide. Men ble han enda mer forbannet? Sparket han i stykker veggen? Nektet han å snakke med spillerne?

Filosofi
Neida. Hareide henga seg i stedet til «filosofiske» betraktninger, om drager som stiger, om at det er i september det gjelder, at han ikke kan være forbannet hele tiden osv. For alle andre enn han selv ble det ytterst patetisk. Det må være en sammenheng mellom krav, ytelse og reaksjon. Ellers mister man autoritet. Og autoritet må en trener ha. Også overfor media.

Så hvorfor ble reaksjonen slik? Hareide som trener har forlatt sine klubber etter eget ønske, gjerne litt overraskende tidlig – og på topp. Det skal ikke bli lett i dette tilfelle. Før avslutningen av EM-kvalifiseringen stilte han et ultimatum – han gikk av hvis det ikke ble sluttspill. Men da avslutningen ble ytterst begredelig, selv om vi fikk sjanse etter sjanse servert på sølvfat, så ble holdningen en annen.

Han kunne jo ikke gå av som taper. Så ble vi fotballfrelste dømt til to nye år med Hareide. Den nye regjeringstiden startet verre enn vi kanskje noensinne har sett. Kampen mot Wales føltes som et gufs fra 70-tallet. Og da Wales-kampen ble fulgt opp med en enda verre innsats, så kunne det få konsekvenser for Hareides jobb – selv om det er vinter og privatkamper. Det må jo finnes grenser, selv i NFF-kontorene. Særlig når han selv har vært så høy og mørk etter Wales-kampen – da for å fraskrive seg selv ansvar. Så når det blir enda verre i Montenegro gjelder det å bagatellisere, bortforklare, tåkelegge. Hvis det var grunn til å være steike forbanna i Wales, så burde han ha myrdet i Podgorica. Men det ville slått tilbake.

Spillestilen?
Dette er likevel en bagatell, om enn en psykologisk interessant bagatell, i forhold til landslagets virkelige problem. Det grunnleggende problemet er at landslaget ikke har en spillestil. De virrer rundt som hodeløse kyllinger, uten mål og mening. Det er komplett umulig å se en offensiv plan, en struktur eller et spillemønster. Derfor skapte vi bare to målsjanser mot lille Montenegro. Også defensivt er det blitt mye dårligere, med langt flere tabber, ikke minst keepertabbene har nådd historiske høyder (tenk at man i landslaget ikke vil kalle 0-1 målet mot Montenegro for en gigantisk tabbe, det er uvirkelig verdensfjernt).

Også i landslagets storhetstid var det søvndyssende, begredelige kamper, vi må ikke glemme det. Men vi dreit oss aldri ut! I Podgorica sist onsdag stod folk i den nye, selvstendige minirepublikken og lo av Norge (jeg var der!). I vår storhetstid tapte vi aldri mye, for selv på den dårligste dag så hadde vi et spillemønster, en filosofi som alle spillere kjente. Denne grunnmuren gjorde at huset aldri raste sammen. Noen ganger ble det ikke særlig til hus, andre ganger ble det et palass – fordi alle stolte på grunnmuren og kunne bygge trygt på den.

Gamle Norge
Man skal ikke være veldig oppvakt og ha D-trener utdannelse for å se at Norge under Hareide ikke har noen gjenkjennelig spillestil. Våre beste øyeblikk har kommet når vi har sett ut som gamle Norge (som første omgang mot Tyrkia «borte» i Frankfurt), men det er umulig å vite når det skjer. Jeg har en mistanke om at det er helt tilfeldig. Og vi blir nesten alltid avslørt på hjemmebane, når Norge må styre kampene. Da kommer den manglende planen i vårt spill så sørgelig til syne. I vår storhetstid hadde vi fem – 5 – år (!) ubeseiret på Ullevål, det var en av Europas festninger. Nå er det en vits.

Hvorfor har ikke Norge lengre en tydelig spillestil, som alle i troppen forstår? Det er rett og slett fordi Åge Hareide ikke har noen spillstil, han har ingen fotballfilosofi som han bekjenner seg til, som er «hans». Derfor snakker han om «stake», om «drager» og alle slags medievennlige vendinger. Og han har vært god med ord, god med spillerne, flink til å motivere. Nå ser det ut til at også dette glipper. Og fotballmessig? Der er det tynt. Mange topptrenere i landet mener dette, men de holder kjeft offentlig.

Kan vi nå få slippe? Kan vi få mannen ut? Det er ledige revisorjobber over hele landet.

Les flere debatter her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Sport

Annonsebilag